I 2010 trakk Google seg ut av Kina på grunn av sensuren. Nå gir nettgiganten etter for Beijing-presset.

Google bygger en sensurert søkemotor for Kinas 750 millioner nettbrukere.

En sikkerhetsvakt går forbi Google-logoen utenfor selskapets kontorer i Shanghai i april 2016. Google har hatt en tilstedeværelse i Kina i mange år, men selve søkemotoren ble flyttet ut av landet i 2010.

Gå inn på Google og søk etter «Tiananmen 1989». Så gjør du det samme på baidu.com, den største søkemotoren i Kina.

Ser du forskjellen? På Google får du lese om studentdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989 og massakren i hovedstadens gater natt til 4. juni det året.

På den kinesiske søkemotoren henvises du til en artikkel som hevder at massakren er en vestligskapt myte. Gjennomfører du søket med kinesiske tegn, blir du kun servert vage henvisninger til «politisk uro» som rammet landet i noen uker for 29 år siden.

Kinas enorme økonomiske vekst de siste tiårene har skjedd bak en informasjonsmur der det rådende kommunistpartiet bestemmer hva innbyggerne skal få vite. Minst 60 kontrolletater skal være dannet for å holde sensurapparatet i gang.

  • En helseskandale engasjerte mange kinesiske nettbrukere i forrige uke: Foreldrene trodde barna ble beskyttet mot rabies og stivkrampe. Men vaksinene var bare juks.

Kan bli lansert tidlig i 2019

Dette sensurkravet har vært uakseptabelt for flere vestlige nettselskaper å gå med på. Da Google ble utsatt for kinesiske hackerangrep og krav om å sensurere søkeresultatene sine i 2010, valgte selskapet å trekke seg ut av landet.

Årsaken var, ifølge ledelsen, et behov for å «holde løftet vårt om å ikke sensurere søk på Googles kinesiske sider.»

– Vår motstand er mot de totalitære kreftene i Kina, sa Google-grunnlegger Sergey Brin, som selv vokste opp i Sovjetunionen, til The New York Times i 2010, før han la til at han håpet at selskapets beslutning ville bidra til å skape et «åpnere internett» i Kina.

Prøver man å søke på Googles kinesiske sider i dag, blir man henvist til selskapets nettsider i Hongkong, der søkeresultatene ikke er sensurert.

Siden den gang er sensuren blitt strammet kraftig inn i Kina, spesielt etter at Xi Jinping overtok som partileder i 2012. Likevel planlegger Google en helomvending i sin holdning til nettsensuren i Midtens rike. Nettgiganten jobber nå med å lage en sensurert søkemotor for Kinas 750 millioner innbyggere, ifølge lekkasjer fra selskapet.

Avsløringen ble først publisert av gravejournalistene i The Intercept, som har fått tilgang til interne planleggingsdokumenter fra Google. Saken er senere bekreftet overfor Financial Times og andre medier.

Prosjektet har fått kallenavnet «Dragonfly», altså «øyenstikker», og det skal ennå ikke være godkjent av kinesiske myndigheter. Ifølge The Intercept kan produktet bli lansert i løpet av de neste seks til ni månedene.

Google-aksjene steg i verdi da nyheten ble kjent på onsdag. Baidu-aksjene stupte samtidig med syv prosent.

– Setter avanse foran menneskerettighetene

Googles kommunikasjonssjef for Nord-Europa, Mark Jansen, ønsker ikke å kommentere avsløringene overfor Aftenposten. Han vil heller ikke svare på hvorfor Google ikke lenger ønsker å holde løftet som ble brukt som begrunnelse til å trekke seg fra Kina i 2010.

– Vi har en rekke mobile applikasjoner i Kina, vi bistår kinesiske utviklere og vi har betydelige investeringer i selskaper som JD.com. Men vi kommenterer ikke spekulasjoner om fremtidige planer, sier Jansen.

Kinas president Xi Jinping har slått kraftig ned på ytringsfriheten i landet etter at han kom til makten i 2012.

Google, som frem til i vår hadde uttrykket «Don’t be evil» («ikke vær ondskapsfull») som et ankerfeste i selskapets interne retningslinjer, får nå det glatte lag fra menneskerettighetsorganisasjoner på grunn av Kina-helomvendingen.

– Det blir en mørk dag for nettfriheten dersom Google har gitt etter for Kinas ekstreme sensurregler for å få markedstilgang. Ved å sette avanse foran menneskerettighetene kommer Google til å sette en nedslående presedens samtidig som de gir kinesiske myndigheter en seier, sier Patrick Poon, Kina-analytiker hos Amnesty International, i en pressemelding.

Flere ansatte i Google reagerer også kraftig på nyheten om den nye søkemotoren, ifølge nyhetstjenesten Bloomberg.

– Dette er en «sensurmotor.» Folk setter sin lit til at Google deler sann informasjon. Denne nye søke-appen er et svik mot den tilliten, sier en ansatt, som ønsker å være anonym av hensyn til sin egen jobbsikkerhet.

Sensurerte henvisninger til Ole Brumm

Det er uklart hvordan Google planlegger å gjennomføre sensureringen av «Dragonfly»-appen i praksis. Hvilke ord og uttrykk som regnes som sensitive er i stadig endring, og mange kinesiske nettbrukere lar det også gå sport i å utfordre sensurapparatet.

Da Xi Jinping i mars fikk fjernet loven som hindrer ham fra å sitte som president i mer enn to femårsperioder, måtte sensurmyndighetene jobbe ekstra iherdig.

Uttrykk som «keiser» og «livstid» ga ingen resultater dersom man søkte på dem på Baidu i denne perioden. Det samme skjedde dersom man søkte på «Ole Brumm» fordi enkelte nettbrukere mente at det fantes en fysisk likhet mellom den fiktive teddybjørnen og den kinesiske statslederen.