– Jordan, sier han og strekker frem hånden med et smil.

– Tuller du? Het du det fra du ble født? svarer jeg.

Han plasserer to halvlitere på bordet. En kullsvart. En rød.

– Hehe, ja, det var skjebnen, flirer den 28 år gamle amerikaneren med snurrebart fra Wyoming. Nå er han sjefbrygger ved et mikrobryggeri i Midtøsten – nærmere bestemt i Jordan.

Amerikanske Jordan Wambeke (28) er bryggesjef på det jordanske mikrobryggeriet Carakale.
Silje Rønning Kampesæter

Det fargerike ølet på bordet foran oss står i sterk kontrast til den lysegule milde typen som jordanere flest foretrekker. Det som er blitt brygget i landet siden 1958 og som er å finne i hver eneste spritsjappe og på hvert eneste sted som serverer alkohol – Amstel.

Og nettopp med Amstel startet det. Den jordanske grunnleggeren Yazan Karadsheh studerte elektroteknikk i statene da han kom over et ølatlas. Det var da han for første gang innså at Amstel, det han trodde var et jordansk merke, i virkeligheten kom fra Nederland.

Han gjorde en helomvending, tok en mastergrad i bryggevitenskap og vendte nesen hjemover.

Ingen pyramider uten øl?

Men å starte en bedrift i Jordan er vanskelig. Det er et byråkrati uten like og ofte er man avhengig av en wasta – en bekjent i systemet som kan trekke i noen tråder. Kanskje enda vanskeligere er det å starte et bryggeri.

Verdens eldste lønningsslipp ligger på The British Museum og viser angivelig at arbeid ble innløst i øl – i Irak – for 5000 år siden.

Professor Patrick McGovern er vitenskapelig direktør ved det biomolekylære arkeologi-laboratoriet for mat, gjærede drikkevarer og helse ved University of Penn-museet i Philadelphia.

Han forsker på disse alkohol-historie og mener til og med at hadde det ikke vært for ølet, ville kanskje pyramidene i Egypt aldri blitt bygget. Ifølge Govern fikk arbeiderne nemlig rundt fire til fem liter øl daglig.

Kheops-pyramiden er den største pyramiden i Giza, som ligger like utenfor Egypts hovedstad Kairo. Ifølge forsker Patrick McGovern fikk arbeiderne flere liter øl i bytte mot arbeidet.
REUTERS / Mohamed Abd El Ghany

– Det var en kilde til næring, en forfriskning og belønning for alt det harde arbeidet. Det var øl for lønn, er han blitt sitert på i tidsskriftet Smithsonian.

Men selv om øl har flere tusen år lange tradisjoner i den arabiske verdenen, er dagene hvor øl ble byttet mot arbeidskraft over. Mikrobryggeriene i regionen vil nok ikke tilbake til øl som betalingsmiddel for arbeidskraft, men de ønsker å bringe øl tilbake inn i kulturen.

Tok tre år å få tillatelse

Ifølge en forskningsartikkel skrevet av Najam Haider, assisterende professor i religion ved Barnard College, ble forbudet mot alkoholholdige drikkevarer avgjort blant islamske rettslærde i det trettende århundre.

I dag er alkohol haram – altså forbudt ifølge islamsk lov. Likevel er det ikke et forbud mot alkohol i Jordan, men bare kristne – 2,2 prosent av befolkningen – har lov til å brygge.

Karadsheh kommer fra en kristen familie, så det kriteriet var oppfylt. Likevel tok det tre år å få bryggetillatelse. Den første søknaden ble skjøvet rett tilbake med beskjeden om at det hele var skamfullt, det var haram.

Men han fikk den til slutt – riktignok med hjelp fra en familievenn.

Ville ikke flislegge bryggeriet

Jordanere drikker i gjennomsnitt 0,7 liter alkohol i året. Til sammenligning drikker en nordmann i gjennomsnitt 7 liter, og ligger for øvrig på den lavere delen av skalaen i europeisk sammenheng. Tallene i Jordan er representativt for regionen. Markedet er lite.

I Jordan er 97,2 prosent av befolkningen muslimer og selv om mange muslimer drikker alkohol, er det fortsatt forbundet med mye stigma.

Flisene på gulvet i bryggehallen forteller en historie om nettopp dette. Det er to forskjellige typer, fordi da den første flisleggeren innså at han la fliser på et bryggeri, stakk han på dagen. Jobben var halvferdig og de måtte finne en ny.

Flisene på gulvet under Jordan Wambeke har to forskjellige farger fordi flisleggeren nektet å gjøre ferdig jobben, da han innså at det var på et bryggeri.
Silje Rønning Kampesæter

Det var heller ikke enkelt å finne en tomt hvor jordeieren tillot alkoholproduksjon. Derfor endte de opp her – litt avsides til utenfor den lille kristne byen Fuhais – et par mil nordvest for hovedstaden Amman. Langt fra allfarvei, men med en utsikt som er en severdighet i seg selv.

Da Jordan kom til Jordan

I 2013 lagde Karadsheh sitt første parti med øl. Han tok seg av alt selv. Han brygget, var daglig leder, salgsansvarlig og ikke minst tekniker for maskinene.

Men så var det Jordan Wambeke. Hvordan endte han opp i et mikrobryggeri i Jordan?

På den tiden jobbet Wambeke på et veldig lite håndbryggeri i USA. Han hadde bodd i eller rundt Wyoming hele livet og var klar for en forandring.

– Kina, Australia, Storbritannia, Peru, Wambeke ramser opp landene han hadde jobbintervjuer i.

Samtidig hadde Carakele begynte å vokse og Karadsheh kunne ikke gjøre alt alene lenger. På det amerikanske mikrobryggeriet hadde personlig uttrykk og kreativitet stått høyt i mente.

– Målet vårt var å uttrykke oss gjennom øl, forteller Wambeke.

Det var det nettopp Jordans eneste mikrobryggeri trengte.

Wambeke tapper ufiltrert øl av en av tankene. Denne øltypen har blitt produsert tidligere. Det skulle egentlig være en sesong-øl, men den var så populær at de bestemte seg for å gjeninnføre den.
Silje Rønning Kampesæter

Blandet inn arabisk kaffe

Den 28 år gamle amerikaneren ble mannen som skulle bringe smaken av Jordan (landet) inn i det lokale håndbrygget.

– Coffee porter var den første ølen jeg brygget, sier Wembeke og peker ned på den svarte litt tykkere væsken i glasset foran meg.

Han ville bruke lokale ingredienser. Men Jordan produserer ikke det som trengs for å lage øl – ennå.

Aftenposten klarte omsider å finne en butikk som solgte det mørke brygget. Ifølge butikkeieren er dette siste parti. Nå venter de i spenning på nykommeren.
Silje Rønning Kampesæter

– Vi må importere alle ingrediensene utenifra. All humlen, maltet, gjæren, fortsetter han.

Men bryggeren ville ha lokale ingredienser. Svaret ble kaffe. Nærmere bestemt den arabiske kaffen som er blandet med kardemomme og til tider tykk som grøt. Kaffen finnes i ethvert arabisk hjem med respekt for seg selv.

– Det var min måte å forsøke å lukke det store gapet mellom de importerte ingrediensen og det lokale aspektet på, forteller han.

Blandet mottagelse for lokale attributter

Men, det krevde litt mye av jordanerne.

– Jeg tror det var et litt stort steg for dem. De er vant med lyst lager og mange anså ikke engang det svarte brygget som øl, sier sjefbryggeren.

Men utlendingene elsket det, fortsetter han og forteller at de serveringsstedene hvor utlendinger drar, har solgt mye av øltypen, mens stedene hvor jordanere drar, ikke like mye.

Etter å ha lett opp og ned etter det mørke brygget i Ammans alkoholsjapper, fant Aftenposten omsider én som solgte flaskene. Alaa Hattar er eier av alkoholbutikken. Han eier også en av Ammans populære barer – Keg’s house of ale.

Jordans eldste (t.v.) og Jordans yngste (t.h.) ølmerker ved siden av hverandre.
Silje Rønning Kampesæter

– Vi tar alltid inn alle typene og vil fortsette med det. Merket er blitt godt kjent og folk spør etter det, forteller Hattar.

Butikken hans ligger riktignok i Ammans turistgate – Rainbow street – og baren hans er populær blant de mange humanitære arbeiderne, reporterne og diplomatene som alle har endt opp i Amman. De andre butikkeierne i mer avsidesliggende gater forteller at de ikke opplever noen forespørsel og at de derfor bare tar inn én eller to av typene.

Foretrekker sprit

Men det er ikke bare kaffeøl som ikke slår an i Jordan. Mye tyder på at markedet i sin helhet ikke har latt seg rive med av øltrenden.

En undersøkelse om alkoholkonsumering gjort av Verdens helseorganisasjon i 2010, viser at sprit utgjør 75 prosent av det totale forbruket. Øl kommer på en andreplass med 23 prosent. Tallene er riktignok seks år gamle og markedet har forandret seg mye, men det gir et bilde av de tradisjonelle alkoholmønstrene.

Bryggeriet Carakale er oppkalt etter kattedyret Carakal. På norsk er dyret ofte kjent som ørkengaupe eller karakal.
Silje Rønning Kampesæter

Wembeke sier det er fordi øl er dyrt. 60 prosent av det de får betalt av alkoholsjapper og serveringssteder, går til skatt.

– Jeg pleier å kalle det en syndeskatt, ler han.

Derfor kan du kjøpe en halvliter i baren hans for den nette sum av fem jordanske dinarer, cirka 58 norske kroner. Og ifølge bryggeren er dette en av de billigste Carakale-halvliterne du finner i Jordan.

Men de høye skattene gjelder ikke bare øl, de gjelder for all alkohol.

Derfor vil folk i det minste ha valuta for pengene de bruker – i form av alkoholprosent – forklarer bryggeren. Derfor lager han ikke øl med lavere alkoholprosent enn fem prosent.

Skal selge Midtøsten til utlandet

Men tross mye motgang er bransjen i full blomst. Og ikke bare her. I Libanon finner man mikrobryggeriet 961 – oppkalt etter Libanons landskode. De også bruker lokale ingredienser som for eksempel timian som smakstilsetning. I Palestina, på Vestbredden, finner du Taybeh, som reklamerer med: «Drikk palestinsk – smak revolusjonen».

– Det tar virkelig av, sier Wambeke.

Og tallene taler for seg selv. I 2013 solgte de 5000 liter øl, i 2014 solgte de 50.000 liter øl, i fjor 100.000 og i år venter de et salg på 250.000 liter.

For den amerikanske bryggemesteren står lokale ingredienser fortsatt høyt på agendaen. Spesielt nå som de skal satse på eksport.

Han peker på det mørke kaffebrygget igjen, som ikke lenger når opp til randen av glasset.

– Dette ølet, for eksempel, er noe som vil komme tilbake i eksportfasen, siden det slo an hos utlendingene, påpeker han.

Han sier at den jordanske identiteten blir desto viktigere på det utenlandske markedet. . For selv om det ikke tok jordanerne med storm, tror Jordan Wambeke at ølsmaken av Midtøsten vil ta resten av verden med storm.

– Vi vil sende ut øl som skriker Midtøsten.

Ønsker du flere nyheter fra vår Midtøsten-korrespondent? Følg henne på Facebook, Instagram og Twitter.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.