Verden

«Jeg blir helt skjelven når jeg ser dem. Da kommer de fryktelige minnene tilbake.»

Tsjubuksijev Diljaver (74) og kona Zeij Neo (64) blir redde når de ser russiske soldater som marsjerer rundt på Krim.

BAKHTSJISARAJ (Aftenposten) Den folkevalgte forsamlingen på Krim vedtok torsdag at halvøya skal slutte seg til Russland. Det er selve marerittet for krimtatarene.

  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

Synet av russiske soldater får Tsjubuktsjijev Diljaver (74) til å skjelve. Han vil ikke underkaste seg en russisk statsmakt. Historien forklarer hvorfor.

Klokken var fire om natten en maidag i 1944 da det banket hardt på døren. KGB gikk fra dør til dør. De stormet inn og rev Diljavers familie ut av sengene. Moren fikk 15 minutter til å pakke klær i en liten sekk mens soldatene siktet på henne med geværer. Diljaver og den eldre broren hylskrek. Faren var ved fronten og kjempet i den sovjetiske hæren mot nazistene.

Journalist Per Kristian Aale og fotograf Jan Thomas Espedal er på Krimhalvøya.

Les også:

Les også

«Man kan se for seg en løsning der Krim får en økt grad av selvstyre»

Familien ble stuet inn i kuvogner. De var så fulle at ingen kunne sitte eller ligge de 18 dagene ferden varte til Usbekistan. Folk døde som fluer. Likene ble lempet av toget. 750.000 krimtatarer ble forvist fra den vakre halvøya i Svartehavet. Halve befolkningen døde i den etniske rensingen. Josef Stalin hevdet at de hadde samarbeidet med tyskerne, noe historikere har grundig tilbakevist.

Redde

Torsdag vedtok regionalforsamlingen på Krim at den ønsker at halvøya ikke lenger skal være ukrainsk, men bli en del av Russland. Befolkningen skal få si sin mening i en folkeavstemning den 16. mars.

Da Aftenposten besøker Diljaver og kona Zeij Neo (64) i dag, ser de på TV som viser russiske soldater som marsjerer rundt på Krim.

- Jeg blir helt skjelven når jeg ser dem. Da kommer de fryktelige minnene tilbake, hvisker 74-åringen.

Utenfor rådhuset i Bakhtsjisaraj, som er krimtatarens historiske hovedstad, vaier det ukrainske flagget. Det er et sjeldent syn her på Krim.

Les også:

Les også

- Etter Ukraina står Moldova og andre land for tur

-  Den nye separatistregjeringen pisker opp stemningen og motsetningene mellom folkegruppene. Det er svært farlig. I verste fall kan det bli borgerkrig, tror Ilmi Umerov, øverste politiske sjef i Bakhtsjisaraj og leder for krimtatarene her.

For en drøy uke siden stilte 17.000 krimtatarer seg foran det regionale parlamentet i Simferopol. De blokkerte prorussiske separatister fra å innta bygningen. Det ble voldsomme sammenstøt. Én person ble drept og mange skadet.

Russerne tok over

Natten etter rykket tungt bevæpnede og maskerte russiske soldater inn og tok kontroll over parlamentet. Midt på natten ble regjeringen sparket, lederen for et lite separatistparti ble utnevnt til president og det ble utlyst folkeavstemning om uavhengighet fra Ukraina.

- Vi ønsker ikke å bli en del av Russland. Ukraina er mer demokratisk, og vi ønsker at våre rettigheter skal respekteres. I Russland er menneskerettigheter et fremmedord.

I utkanten av Bakhtsjisaraj ligger det vakre khanens palass som i dag er museum. I fem århundrer regjerte tatarene Krim herfra, inntil de måtte gi opp for den russiske overmakt. Fortsatt står palasset til krimtartarenes khan der intakt, nesten nøyaktig slik det var den dagen i 1783 da den siste khanen forlot Krim. Halvøya ble et yndet feriested for tsarfamilien og andre russere, men krimtatarene fortsatte å bo her inntil deportasjonen i 1944. På slutten av 1980-tallet fikk krimtatarene lov til å vende hjem igjen. Nå er det 280.000 krimtatarer på Krim.

Moské

«Kom for å be», ropes det fra minareten i bydelen Khantsjair. Moskeen ligger på en høyde med fin utsikt over Bakhtsjisaraj. På et jorde står ei ku og gresser. Hunder svinser rundt i de støvete gatene.

Da Tsjubuksijev Diljaver (74) kom tilbake til sitt fødested i 1990, var det kun et tomt jorde her. Nå er det fullt av små hus.

Etter bønnen samles en gjeng menn foran moskeen. De drar i ulike retninger av byen. Det er borgervernet som krimtatarene har opprettet, slik de har gjort over hele halvøya.

- Vi vil hindre at separatistene angriper oss. De siste månedene er et par moskeer blitt stukket i brann, forteller Zamir Khajbulajev, nestleder i bystyret i Bakhtsjisaraj.

Da Diljaver kom tilbake til sitt fødested i 1990, var det kun et tomt jorde her. Nå er det fullt av små hus.

Les også:

Les også

Dette er EUs sanksjoner mot Russland

I uthuset holder kona Zeij Neo på å mate hønene mens mannen tusler rundt på gårdsplassen i tøfler. Fra grønnsakshagen lukter det sterkt gjødsel. Her dyrker de tomater, paprika og auberginer.

Diljaver kom hit først. Etter at han hadde bygget et hus, fulgte familien etter fra Usbekistan.

- De etniske russerne likte ikke at vi kom. Vi ble skjelt ut. Jeg hadde store problemer med å få jobb, forteller Neo som er utdannet sykepleier.

Døgnet rundt

På innsiden byr ekteparet på te og syltet frukt. På TV-en flimrer det kontinuerlig bilder av russiske soldater. Den står på døgnet rundt.

- Russerne sier at de er kommet for å beskytte oss mot fascister, men det er de som lager alt bråket. Man hjelper ikke et naboland med å invadere det, freser Diljaver.

Han forteller at faren hans var med den sovjetiske hæren helt til Berlin i 1945. Da han kom tilbake til Krim etter krigen, fikk han beskjed om å komme seg til Usbekistan der familien var.

Ekteparet er redde for hva som vil skje hvis russerne igjen får kontrollen over Krim.

- Jeg er født her. Dette er krimtartarenes jord, og russerne skal ikke få jage oss bort herfra igjen, nærmest roper 74-åringen og fekter vilt med armene.

Tsjubuktsjijev Diljaver (74) og kona Zeij Neo (64) blir redde når de ser russiske soldater som marsjerer rundt på Krim.

Les også

  1. Bakgrunn: Derfor er Krim-halvøya så viktig for Russland

  2. - Krim er de facto russisk nå, og det vil neppe endres

  3. Alles øyne mot Merkel

  4. Demonstrerte utenfor Russlands ambassade

  5. Ennå mulig å unngå en storkonflikt i Ukraina