Frykt for at skjør fred vakler to år etter fredspris til colombiansk president
To år etter at fredsavtalen ble undertegnet i Colombia, er det tegn til at opprørere igjen bevæpner seg.
Norsk-colombianske Martha Rubiano Skretteberg inviterte nylig til pressekonferanse langt inne i Colombias jungel. Hun ble forbløffet over den store oppslutningen om møtet der hun skulle snakke om blant annet vannkraft, salatdyrking og fiskeoppdrett.
Et kobbel av journalister hadde møtt opp i anledning prosjektet Caritas, en katolsk hjelpeorganisasjon, driver i Caqueta.
– De kom langt inn i jungelen. Det har vel aldri skjedd før, men de var egentlig kommet i håp om å få treffe to personer, forteller hun til Aftenposten.
Gått i dekning
Og de to personene var ikke der.
Den tidligere geriljakommandanten Hernán Darío Velásquez, kjent som Oscar Montero eller «El Paisa», og hans politiske allierte Ivan Marquez har nemlig gått i dekning.
Den beryktede Oscar Montero har holdt til der Caritas driver sitt prosjekt, og Skretteberg møtte ham her i 2017. Han er mistenkt for å stå bak en rekke brutale bortføringer, attentater og storstilt narkohandel.
De to mennene var toppskikkelser i FARC, en geriljagruppe som frem til 2016 lå i en blodig og dødbringende krig med colombianske myndigheter.
«Et forræderi, en felle»
Nå er Skretteberg og mange andre urolige for at en skjør fred skal forvitre bare to år etter at Juan Manuel Santos, den gang president i Colombia, kom til Oslo for ta imot Nobels fredspris og sa at den «kom som en gave fra himmelen».
Ivan Marquez, som sto i spissen på FARCs side under fredsforhandlingene, sa for en drøy måned siden at geriljaen hadde vært naiv og gitt fra seg sine våpen for tidlig. I et brev gjengitt i colombianske aviser beskrev han og Montero utviklingen som «et forræderi, en felle og et bedrag».
– Hele freden står i fare, sier Skretteberg.
2800 avhoppere?
Freden i 2016 ble fremforhandlet til dels med norsk hjelp. Den fulgte over 50 år med geriljakrig der flere enn 260.000 ble drept.
Skrettebergs organisasjon er en av flere som driver prosjekter for å få tidligere geriljakrigere og deres nærmeste inn i samfunnet.
Dette anses som viktig for å unngå at eks-opprørerne dropper freden. Risikoen er at de melder seg til tjeneste hos en annen geriljagruppe, kalt ELN, eller danner kriminelle gjenger.
Insight Crime, en gruppe som følger situasjonen, anslår at kanskje så mange som 2800 FARC-krigere allerede har hoppet av. Det er antatt at gruppen hadde 10.000–15.000 under våpen de siste årene før freden.
Skylder på brutte løfter
Amerikanske medier, blant annet The New York Times, besøkte nylig en slik utbrytergruppe i fjellene nord for Medellin.
Dissidentene fortalte om brutte løfter fra myndighetenes side og om en økende trussel fra paramilitære grupper som hadde rykket inn og med vold overtatt kontrollen over deres tidligere territorium.
– De skjøt vennene mine, og jeg bestemte meg for å dra opp i fjellene, sa en av dem til The New York Times. Ifølge avisen bar mange av krigerne emblemet til Virgilio Peralta Arenas Bloc, en beryktet kriminell gruppe mistenkt for drap og narkosmugling.
Endret fredsavtale var valgløfte
Colombias president Ivan Duque, som overtok i august, vant valget blant annet etter løfter om å endre fredsavtalen. Han mener det ble tatt for lett på forbrytelser begått av FARC.
– Fredsavtalen møtte motstand fra lokale myndigheter allerede under president Santos. Med Duque som president er det mye som tyder på at dette vil bli enda vanskeligere, sier Skretteberg.
Latin-Amerika leter etter en helt. På veien finner de ledere som svermer for diktaturet.
Vil ikke gi alle amnesti
President Duque bekreftet nylig i et intervju med The Washington Post at det finnes FARC-krigere som igjen har funnet frem våpnene. Han avviste derimot at han er ute etter å ødelegge fredsavtalen.
Duque sier han vil bremse veksten i kokadyrking og straffeforfølge dem som ikke har levert inn våpen. Han vil heller ikke være med på å gi amnesti for gamle saker om kidnapping og narkosmugling.
Risiko for avhoppere
Skretteberg påpeker at FARC forventer at medlemmene deres skal få tilgang til jord når de må finne seg et levebrød, men at myndighetene ikke vil gi dem land.
– Da risikerer man at disse grupperingene av tidligere FARC-soldater går i oppløsning. I stedet for å starte med lovlig næringsvirksomhet kan de gå over til voldelige bevegelser og kriminelle grupper som driver med narkotikahandel, sier Skretteberg.
Hun håper det internasjonale samfunn vil legge press på colombianske myndigheter for å stå ved fredsavtalen.
