Etter valget våknet Sverige til et kaotisk politisk landskap. Det har Europa lang erfaring med.

DANDERYD/OSLO (Aftenposten): Svensk politikk er i godt selskap: I land etter land har nye politiske styrkeforhold gjort det vanskelig å finne et flertall som kan og vil styre sammen.

I Sverige er velgerne vant til at valgresultatet er klart valgnatten. Mange av dem Aftenposten møter i Stockholm, sier at de føler på en uro.

– Det har aldri vært så jevnt mellom de borgerlige og de rødgrønne. Det må bli en eller annen overenskomst i midten, mellom de rødgrønne og Alliansen, sier Lena Blomberg og Bengt Rundqvist.

De håper på fortsatt rødgrønt styre.

Regjeringskaos i lang tid?

Det kaotiske resultatet av søndagens valg gjør at svenske kommentatorer spår lang tid med forviklinger rundt regjeringsdannelsen.

Dersom svenske politikere ønsker det, er det mye erfaring å hente fra nabolandene: Mange europeiske land har de siste årene fått erfare hvordan fremveksten av populistiske partier gjør regjeringsforhandlingene mer kompliserte.

– Vi ser at den partistrukturen og de skillelinjene som har styrt europeisk politikk i flere tiår, blir utfordret av de nye populistiske partiene, sier Erik Oddvar Eriksen, leder ved Arena Senter for Europaforskning ved Universitetet i Oslo.

• Svenske tilstander: Kaotisk politisk landskap i land etter land

Ønsker regjeringsskifte

– Sverige må jo bevege seg fremover. Politikerne kan ikke bare sitte og skrike til hverandre, sier Anna Söderhjelm.

55-åringen i Danderyd, kommunen hvor Moderaterna står aller sterkest i Sverige, ønsker regjeringsskifte. På kjøpesenteret rett ved velstelte villaer med epletrær og store hager, møter Aftenposten flere borgerlige velgere som tenker som henne.

De er skuffet over at Moderaterna ikke gjorde det bedre, heller ikke i denne kommunen (partiet falt fra 49 til 41 prosent oppslutning). Og Sverigedemokraterna vokste.

– Jeg vet ikke hva man bør gjøre. Men man bør ta hensyn til at nesten én av fem stemte på dem. Vi må være mer pragmatiske. Hvis ikke, kommer vi ingen vei, sier Söderhjelm.

Men Moderaterna sa mandag ettermiddag nei til Sverigedemokraternas invitasjon.

– Det er et valg uten vinnere. Trolig kommer Stefan Löfven til å bli nedstemt, sier Joakim Löfvendahl (45) i Danderyd, som ga sin stemme til Liberalerna.

Nye skillelinjer

Tidligere har de politiske partiene vært definert langs en venstre-høyre-akse. Nå er det en ny skillelinje som går på tvers av dette: nasjonalister mot globalister.

Eriksen peker på at denne nye skillelinjen har gjort det vanskeligere å etablere styringsdyktige regjeringer i flere europeiske land.

– Mer problematisk er at disse partiene utfordrer den liberale, demokratiske orden vi har hatt siden annen verdenskrig, mener forskeren.

Vestlige demokratier har hatt en begrensning av den vilkårlige, frie folkeviljen gjennom grunnlov, internasjonale avtaler, maktfordeling og beskyttelse av mindretallets rettigheter.

– De nye populistiske partiene vil ikke ha det sånn lenger. De sier at “vi er folket” og vil ha makten tilbake til folket. Men hvordan skal man bestemme hvem som er folket?

Tyske høyrepopulister i Riksdagen

Etter valget i september i fjor tok det nesten et halvt år før Tyskland fikk en styringsdyktig regjering. Etter krigen har kristeligdemokratene (CDU/CSU) og sosialdemokratene (SPD) skiftet på å styre landet, men i valget gjorde de det svært dårlig.

Høyrepopulistiske Alternativ for Tyskland (AfD) var den store valgvinneren med nesten en tredobling av oppslutningen til 12,6 prosent av stemmene.

Siden 2005 hadde Tysland vært regjert av en storkoalisjon, men stadig synkende oppslutning gjorde at sosialdemokratene ikke ønsket en ny runde.

Til slutt krøp sosialdemokratene til korset, og i midten av mars i år fikk Tyskland en ny storkoalisjon med kristeligdemokratene og SPD.

«Den politiske lammelsen i Berlin er en hodepine, ikke bare for Tyskland, men for landets europeiske partnere», skrev The Financial Times.

Første populistregjering

I Italia var det de populistiske partiene som slet med å få på plass en regjering. Ved valget til ny nasjonalforsamling 4. mars i år, var det ingen partier eller koalisjoner som fikk rent flertall.

Venstrepopulistiske Femstjernersbevegelsen (M5S) og høyrepopulistiske Ligaen var de store valgvinnerne, og de begynte å forhandle om å etablere en regjering.

Etter mange ukers forhandlinger holdt de på å gi opp da presidenten la ned veto mot forslaget til finansminister, men 1. juni fikk Vest-Europa sin første populistiske regjering.

Venstrepopulister skaper krøll

Også i Spania har de konservative og sosialistene skiftet på å styre landet. Eurokrisen bidro til at dette topartisystemet brøt sammen ved valget i desember 2015.

Spania fikk fire nesten jevnstore partier. De nye protestpartiene var venstreorienterte Podemos (Vi kan) og sentrum-høyre-partiet Ciudadanos (Borgerne) som markerte seg i kampen mot politisk korrupsjon.

Først etter ti måneder med regjeringsforhandlinger – og et nyvalg – klarte de konservative å få på plass en regjering.

Belgia har verdensrekorden

Etter valget 13. juni i 2010 ble Belgia styrt av et forretningsimperium i 541 dager. Dermed har landet verdensrekord i å være uten regjering, ifølge Guinness’ rekordbok.

Striden mellom de nederlandskspråklige i Flandern i nord og de fransktalende i Vallonia i sør har lammet belgisk politikk i flere år.