Populistene ville ha hardkjør mot EU. Da tok presidenten affære.
En teknokratisk regjering skal lede Italia frem til det blir nyvalg.
Italias president Sergio Mattarella har utnevnt Carlo Cottarelli som midlertidig statsminister, og den tidligere toppen fra Det internasjonale pengefondet IMF skal nå sette sammen en regjering, melder internasjonale nyhetsbyråer.
Alt lå til rette for at Italia skulle få Vest-Europas første populistiske regjering med partiene Femstjernersbevegelsen (M5S) og Ligaen. De hadde utnevnt den politiske novisen og jusprofessoren Giuseppe Conte som statsminister, og forrige uke ble han godkjent av presidenten.
Søndag kastet imidlertid Conte inn håndkleet. Bakgrunnen var at Mattarella la ned veto mot at Paolo Savona skulle bli finansminister. Savona er sterkt skeptisk til euroen, og presidenten fremholdt at det er hans grunnlovsmessige plikt å forsvare Italias finansielle interesser.
Valget til ny nasjonalforsamling vil tidligst skje i september, men det kan også bli tidlig neste år. En midlertidig teknokratisk regjering er ikke avhengig av flertall i nasjonalforsamlingen, men den må få vedtatt statsbudsjettet for 2019. Hvis den ikke klarer det, tyder mye på at valget blir i september.
Du kan også lese disse sakene om Italias nye regjering:
- Italia får populistisk regjering. Den lover full konfrontasjon med EU.
- Italias nye statsminister har en imponerende bakgrunn, men nå hevder et universitet at Giuseppe Conte har pyntet på CV-en sin.
Vil stille presidenten for riksrett
Lederne for de to partiene, Luigi Di Maio fra M5S og Lega-sjef Matteo Salvini, fordømte presidentens avgjørelse.
– Hvis vi har et demokrati, så er det bare en ting å gjøre: gi valget tilbake til italienerne, sa Salvini, ifølge Reuters.
Di Maio hevdet at Mattarellas avgjørelse undergraver demokratiet.
– Hva var årsaken til dette vetoet? Det var fordi ratingbyråene var bekymret, tordnet Di Maio og sa at han ville stille presidenten for riksrett slik at han kan avsettes, meldte AP.
De to EU-skeptiske partiene hadde vedtatt en regjeringsplattform som ville ha betydd kraftige kutt i statens inntekter samtidig som at utgiftene ville ha økt betydelig. Resultatet var at utenlandske investorer begynte å dumpe italienske statsobligasjoner, og rentene på statsgjelden steg.
Dumper italienske statsobligasjoner
Nyheten om at populistene ikke klarer å stable på bena en regjering, ble tatt godt imot i markedene. Mandag morgen styrket euroen seg mot dollaren, Milano-børsen steg friskt og renten på statsgjelden sank.
Senere på dagen begynte imidlertid investorene igjen å selge unna italienske statsobligasjoner, og børsen gikk i rødt. Flere italienske kommentatorer pekte på at populistene mest sannsynlig vil komme styrket ut av et nyvalg til høsten.
Etter at Cottarelli ble utnevnt som statsminister, forsøkte han å roe ned finansmarkedene.
– Jeg snakker som økonom, og de siste dagene har nervøsiteten i finansmarkedene økt. Samtidig har vi økonomisk vekst, og vi har orden på statsfinansene. Jeg kan garantere at en regjering som jeg leder, vil føre en nøysom økonomisk politikk, sa han, ifølge Reuters.
«Spreaden» øker
Differansen mellom renten på tyske og italienske statspapirer – den såkalte spreaden – har steget til nivåer man ikke har sett siden perioden etter eurokrisen. Denne differansen er blitt brukt som et mål på hvor stor uro det er i finansmarkedene, og i praksis betyr det at Italia må betale mer for å betjene sin enorme statsgjeld.
Italias statsgjeld utgjør hele 2300 milliarder euro. Sammenligned med brutto nasjonalprodukt (BNP) skylder Hellas prosentvis mer, men i absolutte tall er Italias gjeld desidert høyest i Europa og den fjerde høyeste i verden. Derfor kan en liten økning i renten som Italia må betale, bety svært mye.
