Verden

I syv tiår hersket de over supermakten. Nå dør velgerne deres sakte ut.

Gjennom hele 1990-tallet var kommunistene Russlands største parti og en viktig maktfaktor. I dag er partiet ribbet for all innflytelse. Russland har fått et partisystem som i DDR, mener forsker.

Pavel Grudinin er kommunistenes presidentkandidat ved valget i Russland 18. mars . Grudinin er den nest mest populære kandidaten, etter Putin, men likevel får han bare 7 prosents oppslutning på meningsmålingene. Foto: SERGEI KARPUKHIN

  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

Den kommunistiske milliardæren har vært et friskt pust i den russiske presidentvalgkampen. I løpet av noen få måneder økte oppslutningen om Pavel Grudinin betydelig, og han er nå den mest populære presidentkandidaten etter Vladimir Putin foran søndagens valg. Den siste tiden har langt flere innbyggere i urbane strøk signalisert at de vil stemme på kommunistpartiets kandidat, mens oppslutningen om den sittende presidenten har falt i byer med over 1 million innbyggere.

Likevel er det ingen tvil om at Putin blir gjenvalgt med svært god margin. På meningsmålingene får han nærmere 70 prosents oppslutning på landsbasis, mens Grudinin ligger på andre plass med fattige 7 prosent.

– Kommunistpartiets velgergrunnlag er gradvis blitt tynnet ut med tiden. Kjernevelgerne dør ut, og partiet har ikke klart å trekke inn nye krefter. De forsøkene som er gjort, har i liten grad vært vellykkede, sier russlandsforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Geir Flikke.

En dame sitter foran en valgplakat av kommunistpartiets presidentkandidat Pavel Grudinin. Foto: SERGEI KARPUKHIN

Supermakt

Kommunistene styrte en supermakt i syv tiår, men også etter Sovjetunionens fall i 1991 var de røde en betydelig maktfaktor. I en periode på 1990-tallet hadde kommunistene og deres allierte flertall i nasjonalforsamlingen. I 1996 kunne de ha vunnet presidentvalgkampen. Kretsen rundt tidligere president Boris Jeltsin måtte bruke enorme pengesummer og alle mulige skitne triks for at den nå avdøde politikeren skulle slå kommunistenes kandidat og bli gjenvalgt. Frem til 2003 var det Russlands største parti, men siden er det blitt henvist til skyggenes dal.

– Kommunistene har pr. i dag ikke noe å tilby velgerne. De markerer i liten grad opposisjon til Putin og hans styre. Dessuten er mange kommunistiske velgere skeptiske til Grudinin på grunn av hans bakgrunn, fremholder Helge Blakkisrud som leder russlandsforskningen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Grudinin var tidligere medlem av Det forente Russland, partiet som støtter Putin.

President Vladimir Putin holdt sin årlige tale til nasjonen i begynnelsen av mars. Alt tyder på at han kommer til å bli gjenvalgt i presidentvalget 18. mars. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB scanpix

Logrer for Putin

Både Blakkisrud og Flikke peker på at kommunistene er blitt en del av den lojale opposisjonen i Russland. I likhet med de andre opposisjonspartiene utfordrer de ikke den sittende makten på en seriøs måte. Som takk får partiet tildelt posisjoner i nasjonalforsamlingen og noen få guvernørposter rundt i landet.

– Partisystemet i Russland er blitt litt som i det gamle DDR: Man har formelt sett flere partier som konkurrerer, men det er ikke noen tvil om hvem som skal vinne valgene. Opposisjonspartiene har en klar forståelse av hvilken plass og hvilket spillerom de har, mener Blakkisrud.

I store og viktige saker, slik som annekteringen av den ukrainske halvøya Krim, har kommunistene støttet lojalt opp om Putin. Kun i små og mindre viktige saker har partiet kritisert myndighetene.

Fattigdom og sosiale problemer

Flere eksperter har pekt på at det burde være rom for et større parti på venstresiden i Russland. Rundt 20 millioner russere lever under fattigdomsgrensen, og forskjellene er ekstremt store. De sosiale problemene er betydelige.

– Kommunistpartiet har i denne sammenheng vært et regimevennlig støtteparti. Det finnes saker partiet kunne ha mobilisert på, men partiet har hele tiden forholdt seg passivt, forteller Flikke.

Saker han mener at partiet kunne ha markert seg på, er blant annet streiken blant langtransportsjåfører i 2015, protestene mot rivingen av boligblokker i Moskva i 2017, samt protestene mot fjerningen av subsidierte helsetjenester og transport i 2005.

I flere østeuropeiske land klarte kommunistene å omdanne seg til moderne sosialdemokratiske partier med stor suksess, men det forsøkte ikke det russiske søsterpartiet.

– De russiske kommunistene hadde mye å bygge på med høy velgeroppslutning og en stor medlemsmasse. Så sent som i 1999 fikk de snaut 25 prosent av stemmene i parlamentsvalget. Hadde partiet klart å modernisere seg på 1990-tallet, ville det trolig hatt langt større oppslutning i dag, tror Blakkisrud.

Kommunistpartiets leder Gennadij Ziuganov holder en tale for å markere 100-årsjubileet for den russiske revolusjon, i november i fjor. Han har ledet partiet siden 1993. Foto: SERGEI KARPUKHIN

Tviholder på makten

Mange har kritisert partileder Gennadij Ziuganov for å tviholde på makten i altfor mange år. Unge og dyktige politikere er blitt ekskludert fra partiet hvis de har utfordret partiledelsen, og alle forsøk på å fornye partiet er blitt stoppet.

– Det er åpenbart et potensial for et større sosialdemokratisk parti i Russland, men kommunistene har i liten grad klart å utnytte de store fattigdomsproblemene og skjevfordelingen i samfunnet, sier Blakkisrud.

Etter Sovjetunionens fall har kommunistene forsøkt å tiltrekke seg velgere ved å spille på nasjonalpatriotiske strenger.

– Etter at Russland annekterte Krim, har imidlertid Putin tatt over dette saksfeltet. Det gjør at kommunistene blir enda mer marginalisert, forteller NUPI-forskeren.

Selv om kommunistkandidaten Grudinin får bare en tiendedel av Putins oppslutning på meningsmålingene, får han gjennomgå i mediene. I de statlige TV-kanalene omtales han som en skurk, en svindler og en tvilsom type. Han beskyldes for å ha gjemt store pengesummer i skatteparadiser, i tillegg til at han skal ha svindlet eldre og ha flere barn utenfor ekteskap.

Les mer om

  1. Russland
  2. Vladimir Putin
  3. Kommunisme

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Sykdom, skandaler og zombier. Den russiske valgkampen ga Putin en uventet knekk.

  2. VERDEN
    Publisert:

    Han er bare slått av Putin i popularitet. Nå har milliardæren bygget et kommunistisk paradis.

  3. VERDEN
    Publisert:

    Han lokket de kvinnelige journalistene til intervju. Så låste han døren. Nå har Russland fått sin første #metoo-sak.

  4. VERDEN
    Publisert:

    Russland velger Putin for fjerde gang. Russere flest vet at deres største fiende ikke er Vesten.

  5. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Russerne strødde sand på Putin

  6. VERDEN
    Publisert:

    Valgdagsmåling gir Putin 73,9 prosent. Valgt til Russlands mektigste for fjerde gang