Kamphandlinger ved Europas største kjernekraftverk i natt. Skader på reaktoranlegg på grunn av artilleriild.
Russiske soldater skal ha tatt kontroll over Ukrainas og Europas største kjernekraftverk. Natt til fredag førte kamper til brann ved anlegget. – På linje med galskap å angripe på denne måten, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Hele verden fikk seg natt til fredag en støkk da det ble meldt om harde kamper ved Ukrainas og Europas største kjernekraftverk.
Bilder fra et overvåkingskamera viste stridsvogner, skyting med sporlysammunisjon og at det oppsto brann i kjøretøy eller bygningene ved kraftverket Zaporizjzja i den ukrainske byen Enerhodar.
Situasjonen var natt til fredag uoversiktlig og det var lenge frykt for at brannen hadde tilknytning til en av de seks atomreaktorene på kraftverket, som altså er Europas største.
Brannmenn som rykket til stedet, ble beskutt og kunne ikke starte å slukke brannen, ifølge ukrainske myndigheter. Ikke før det var gått rundt fire timer, ble brannen slukket.
Fredag morgen opplyste ukrainske tjenestemenn at kjernekraftverket var blitt inntatt av russiske styrker. Personalet er fortsatt på anlegget og jobber med å holde det under sikker drift.
Tre ukrainske soldater ble drept og to såret i kampene, opplyser det statlige selskapet som drifter kjernekraftverket, ifølge Sky News.
Det russiske forsvarsdepartementet la fredag skylden for angrepet på Zaporizjzja-anlegget på «ukrainske sabotører». En talsperson for departementet kaller det for «en uhyrlig provokasjon», melder Reuters.
Skadet av artillerigranater
Reaktoranlegget til Zaporizjzja-kraftverket ble skadet av artillerigranater, har ukrainske strålevernsmyndigheter opplyst til sine kolleger i Norge.
– Det var harde kamper i området og ukrainske strålevernsmyndigheter melder at det er skader på reaktoranlegg på grunn av artilleriild, sier seksjonssjef Øyvind Gjølme Selnæs ved seksjon for beredskapsanalyser ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
– De har videre meldt om at russiske styrker har tatt kontroll på anlegget. De ansatte planlegger å gå gjennom og kartlegge skader på området.
Selnæs presiserer at det ifølge ukrainerne ikke skal være skader på selve reaktorene.
– Reaktorene er fortsatt intakte, sier han.
Reaktorene er den delen av anlegget der det kjernefysiske materialet befinner seg. Men det er omfattende anlegg rundt reaktorene, og det er altså her det skal ha skjedd skader på grunn av artilleriild.
Norske myndigheter: – Alvorlig situasjon
I Norge er det Direktorater for strålevern og atomsikkerhet (DSA) som er ansvarlig myndighet og kompetanseorgan for atomsikkerhet.
De karakteriserer situasjonen ved atomkraftverket i Zaporizjzja som alvorlig. Fredag morgen skriver de på sine nettsider at det var harde kamper i området ved Zaporizjzja kjernekraftverk sør i Ukraina.
- Ukrainske myndigheter har meldt om skader på anlegget.
- Russiske soldater tok seg inn i administrasjonsbygningen.
- Det er skadede personer ved anlegget.
Men DSA har også beroligende nyheter:
- Selve reaktorene ved anlegget skal ikke være skadet. En av reaktorene er fortsatt i operasjon. De andre reaktorene jobber personalet med å kjøle ned.
- Ukrainske myndigheter melder at den nukleære sikkerheten fortsatt er intakt.
- Det er ikke registrert forhøyede strålenivåer i området.
- DSA har tilgang til ukrainske og europeiske målestasjoner, disse viser ikke forhøyede nivåer.
Været er også fordelaktig. DSA har løpende kontakt med Meteorologisk institutt. Et lavtrykk over Det kaspiske hav gir nordlig og nordvestlig vind over Ukraina. Et eventuelt utslipp ved Zaporizjzja kjernekraftverk vil ikke berøre Norge de neste 48 timene.
Kriseutvalget for atomberedskap ble samlet til et digitalt møte klokken 07.00 fredag morgen. En times tid senere var møtet over.
Støre: – På linje med galskap
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fordømmer angrepen ved atomkraftverket Zaporizjzja, og sier til NRK at angrepet som førte til brannen, er på linje med galskap.
Støre sier Norge følger med på utviklingen ved Europas største kjernekraftverk og sier beredskapen er god. Det er ikke bekymring for atomnedfall i Norge pr. nå.
– Hvis det skulle skje en ulykke, vil det ta omtrent 48 timer før det kommer til Norge, sier han til NRK.
Samtidig understreker han at hendelsen viser krigens totalt uakseptable karakter.
– Det blir jo nok en kraftig fordømmelse. Dette er jo på linje med galskap å angripe på denne måten, sier Støre.
Bekymret for de andre atomkraftverkene
Det er fire kjernekraftverk med til sammen 15 reaktorer i Ukraina. Ukrainske myndigheter har kontroll over de tre andre kjernekraftverkene.
– Vi er bekymret for at disse anleggene skal bli rammet av kamphandlingene, sier Selnæs i DSA.
Han sier anleggene er bygget for fredstid og ikke bygget for å være i militære kampområder. Slike reaktorer krever aktiv kjøling, også når de ikke er i drift.
– Hvis de mister kjøling på noen reaktorer eller i lagre for brukte brensel, så vil vi få en veldig alvorlig utvikling som kan gi store radioaktive utslipp. Disse utslippene vil spre seg med vær og vind og gi radioaktiv forurensning, sier Selnæs.
Varslet om mulig katastrofe
Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba ba natt til fredag de russiske styrkene om umiddelbart å stanse skytingen i området.
– Den russiske hæren skyter fra alle kanter mot Zaporizjzja-kraftverket, det største atomkraftverket i Europa. Brann har allerede brutt ut. Hvis det eksploderer, vil det være ti ganger større enn Tsjernobyl! Russerne må straks stoppe ildgivningen og tillate brannmenn å etablere en sikkerhetssone, skrev Kuleba på Twitter.
Men i ettertid skal altså russiske styrker ha tatt kontroll over kjernekraftverket.
IAEA: Ikke forhøyede nivåer
Torsdag ba Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, Russland om å øyeblikkelig å stanse alle krigshandlinger ved Ukrainas atomkraftverk. IAEA opplyser at det har vært i kontakt med ukrainske myndigheter som kunne opplyse at det ikke var målt forhøyede nivåer av radioaktivitet etter brannen i kraftverket.
Hendelsen har likevel vakt betydelig internasjonal oppsikt og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var i dialog med en rekke statsledere verden over i løpet den tiden det var helt uavklart hvilken mulig katastrofe en kunne stå overfor dersom en brann i selve kraftverket var blitt utløst av de russiske soldatene.
Zelenskyj var blant annet i kontakt med president Joe Biden, den britiske statsministeren Boris Johnson, Tysklands statsminister Olof Scholz og den polske presidenten Andrzej Duda.
I en uttalelse fra Downing Street natt til fredag går det frem at Johnson vil be om et hastemøte i Sikkerhetsrådet om situasjonen.
Forsker maner til ro: Atomkraftverk kan tåle angrep
Ukrainske kjernekraftverk er godt rustet for å tåle angrep, opplyser den danske forskeren Bent Lauritzen til Ritzau.
Lauritzen er professor og seksjonsleder for strålingsfysikk ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).
Ifølge Lauritzen er atomkraftverkene bygd med omfattende sikkerhetssystemer.
– De har vesentlig høyere sikkerhet enn Tsjernobyl hadde. De har en reaktorbeskyttelse som skal forhindre at radioaktive stoffer slipper ut. Verkene er bygd for å kunne tåle at et mindre fly styrter ned i reaktoren uten at det forårsaker radioaktive utslipp, sier han.
Forhøyede verdier ved Tsjernobyl-anlegget
Det er målt forhøyede verdier av radioaktivitet rundt Tsjernobyl-anlegget, skriver DSA. Dette ligger like ved grensen til Hviterussland. Også her har russerne tatt kontroll over anlegget.
De forhøyede verdiene kan skyldes at det er økt aktivitet i et område der det er mye forurensning etter atomulykken i 1986.
– De rapporterte nivåene vil ikke medføre helsemessige konsekvenser pr. nå. Hvis vindretningen vender mot Norge, vil det kunne bli målt svært lave nivåer av radioaktivitet også her. Det vil ikke utgjøre fare for liv, helse eller miljø.