Ukrainsk prest: Det er lov å forsvare seg

Russiske prester velsigner bombene som regner over Ukraina. I en kirke i Oslo prøver en ukrainsk prest å forklare hvordan kirkens menn kan ha slike holdninger.

– Folk stiller ikke de eksistensielle spørsmålene når alt går bra og de har mat på bordet, sier Myron Kuspys.

Den ukrainske presten har akkurat ledet lørdagens første påskegudstjeneste. Halvannen time med vekselsang, der menigheten og presten veksler på å synge. De rundt 20 fremmøtte kunne søke trygghet i kjente ritualer.

Til kveldsgudstjenesten kom det over dobbelt så mange. Kuspys anslår at rundt en tredjedel av de besøkende har flyktet fra krigen.

For ukrainere i Norge og resten av verden er det naturlig å stille de vanskelige spørsmålene i påsken 2022.

Når hjemlandet bombes sønder og sammen er det mange spørsmål som krever svar. Presten kan ikke svare på alt, men han kan lytte og ta del i sorgen.

Pater Kuspys er prest i den ukrainsk-katolske kirken. Den har paven i roma som overhode, men følger langt på vei ritualene fra den greskortodokse kirken. En viktig forskjell fra den romerske moderkirken er at Kuspys og hans kolleger i den ukrainsk-katolske kirken kan gifte seg og stifte familie.

Derfor har han hjelp fra en av sønnene sine under gudstjenesten.

Rundt 4,3 millioner ukrainere tilhører denne kirken. De fleste holder til vest i Ukraina, i områdene som er minst berørt av russernes krigføring.

Gamle ritualer

Gudstjenesten bærer preg av århundregamle ritualer.

Presten sier ikke mye, men leder menighetens sang.

Tre altergutter holder lys og hjelper ham med ritualene. Med ujevne mellomrom kneler hele forsamlingen, og gjør korsets tegn.

Slik har ukrainere tilbedt i århundrer.

Det er først de siste årene menigheten har stirret ned i mobiltelefonene sine for å lese teksten.

Etterpå forklarer Kuspys at de faste rammene gir trygghet. De gjør også at barna blir med i liturgien.

– De lærer at vi har regler, og at de er bygget på Guds vilje, sier han.

– På denne måten blir det mer fysisk.

Kirkekamp

I mobiliseringen til krig i Ukraina har Vladimir Putin fått god hjelp av den russisk-ortodokse kirken. Patriark Kirill, som er kirkens overhode, har velsignet soldatene som angriper nabolandet.

Palmesøndag ledet han en gudstjeneste i Moskva. Da ba han om at Herren må hjelpe folket til å komme sammen og støtte regjeringen. «I denne vanskelige tiden for fedrelandet», som han sa.

For snart to år siden innviet Kirills kirke en ny katedral i Moskva. Den er til ære for landets væpnede styrker. I kunsten blandes kalasjnikov maskinpistoler, jomfru Maria, helgener, kanoner og soldater.

I siste liten ble det bestemt å fjerne bilder av president Vladimir Putin og sovjettidens brutale diktator Josef Stalin.

Et redskap for staten

En uke etter Kirills bønn for russiske soldater sitter pater Kuspys i kirken på Enerhaugen. I den store salen er det messer på polsk og norsk. Ukrainerne får plass i et mindre møterom, hvor de har sine egne ikoner og liturgiske gjenstander.

Presten forsøker å svare på hvordan kristne på den andre siden av fronten kan ha slike holdninger.

Han forstår godt spørsmålet.

Pateren mener at svaret ligger i historien. Helt siden tsarene etablerte seg som herskere i Russland har kirken vært vevd sammen med den verdslige makten.

– Det er staten som styrer kirken. Slik har det vært i flere hundre år, sier han.

I Kuspys historiefortelling satte Stalin det siste punktum for kirkens uavhengighet. Han sendte de siste virkelige kirkens tjenere i fangenskap. Etter sovjettiden var det tendenser til en frigjøring fra staten. Men Vladimir Putin har effektivt tatt kontroll igjen.

Forstår forvirringen

– Nå ser vi veldig mye manipulasjon, sier Kuspys.

Han advarer mot å tro på hva ledelsen i den russiske kirken sier. I stedet må man se på hva russerne gjør i Ukraina. Da er det lett å forstå at invasjonshæren ikke er et redskap for det gode.

Han mener at en sann kirke ville konsentrert seg om helt andre ting.

– De har så mye nød på hjemmebane. Russland er veldig fattig. I stedet lager de løgner om at det er mange nazister i Ukraina.

Presten sier at det ut fra kristen tankegang er lov å forsvare seg når man angripes. Slik sett mener han at soldatene som forsøker å tvinge russerne tilbake kjemper «den gode strid».

Kirkegjengerne setter frem tradisjonell ukrainsk påskemat: Søtt brød, røkt pølse, egg og rødbeter.

Pater Myron velsigner måltidet med vigslet vann.

Av de over 50 oppmøte kirkegjengerne var omlag én tredjedel flyktninger, anslo Kuspys.

Så blåste han ut lysene og gjorde seg klar for ny gudstjeneste i Stavanger og Bergen.

Fellesskap rundt maten

Kveldsmessen varer i tre timer. Menigheten har med seg matkurver.

Søtt brød, røkt pølse, egg og rødbeter, slik man har spist til påske hjemme i Ukraina gjennom flere hundre år.

Maten velsignes og deles. Det åndelige fellesskapet avsluttes med samling rundt maten.

Hjelper så godt han kan

Selv har presten avtjent verneplikt i Ukraina for mange år siden. Men han har ikke vurdert å melde seg til krigstjeneste.

– Det går ikke. Jeg er prest. Min oppgave er å bidra på andre måter, sier han.

Annenhver uke de to siste månedene har han vært til den polske grensen mot Ukraina. Dit kommer han og medhjelpere med biler fulle av varer landsmennene trenger.

– Jeg har kontakt med prester over hele Ukraina. Vi ringer dem og de forteller hva de trenger.

Katolske menigheter over store deler av Norge bidrar med både penger og varer. Kuspys organiserer transporten til Ukraina.

– Slik sett gjør vi dette helt uten administrasjonskostnader, sier han.

Etter kveldsgudstjenesten satte han seg i bilen for å kjøre vestover. Også i Stavanger og Bergen er det ukrainere med behov for den trøsten de finner i en gudstjeneste.