Verden

Spår skyhøy oljepris mot slutten av året: – Politisk sprengstoff

Olje kan bli fem ganger dyrere enn normalt, skriver oljeanalytiker. Bensinprisen kan bli 35 kroner literen. Årsaken er krigen i Ukraina.

Russland er verdens nest største eksportør av råolje. Dette bildet er fra et oljefelt nord for Ufa, 1350 kilometer øst for Moskva.
  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Den nåværende energikrisen er verre enn 70-tallets oljesjokk, og den kommer til å vare lenger. Det sa Fatih Birol, leder for Det internasjonale energibyrået (IEA), til Spiegel denne uken.

Det er et utsagn oljeanalytiker Bjarne Schieldrop i banken SEB mener vi bør legge merke til.

I 1973 gikk arabiske land til oljeboikott og prisen skjøt i været. Ifølge Schieldrop ble oljen 5,2 ganger dyrere mellom 1971 og 1974.

Oljekrisen hadde store konsekvenser for verdensøkonomien. I Norge ble det enkelte dager forbudt å kjøre bil.

Fem ganger normalen

– Dersom Birol har rett, så må vi kunne anta at oljeprisen har potensial til å bli fem ganger normalen, skriver Schieldrop i en analyse på SEBs nettsider.

Det vil si at prisen kan komme opp på 300 dollar fatet. Schieldrops regnestykke er som følger: Normalprisen på olje, slik den var fra 2015 til 2019, er ifølge Schieldrop 60 dollar fatet. Hvis man ganger denne prisen med 5, så får man 300 dollar.

– Hvor sannsynlig er dette?

– Det er nesten umulig å fastslå, men det er innenfor mulighetens verden, helt klart, sier Bjarne Schieldrop.

SEB-analytikeren viser til at prisen på gass i Europa allerede er presset opp til et nivå som ligger 4,5 ganger over normalen. Et godt eksempel på hva som skjer med prisen på råvarer, dersom det er veldig stor etterspørsel på markedet, mener han.

DNB Markets tror oljeprisen skal opp i 130 dollar fatet innen utgangen av året. Men de mener det er risiko for at den vil gå enda høyere.

– Dersom vi får flere sammenfallende tilstrammende effekter, så kan vi se oljepriser på opptil 150–160 dollar pr. fat, sier oljeanalytiker Helge Andre Martinsen i DNB Markets.

Han sier det er høy grad av usikkerhet om hva som skjer med krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland neste år. Men hovedscenarioet er veldig høye oljepriser også neste år, men litt fallende fra nivåene på slutten av 2022.

Hva skjer med dyre bensinpriser?

Årsaken til at oljeprisen presses opp, er Ukraina-krigen. Oljeprisen har vært opptil 120 dollar fatet den siste uken, det høyeste nivået på et tiår. Siden dollaren er veldig sterk, er prisen i kroner på historisk høyt nivå.

Bensinprisen kan i verste fall ende på drøyt 35 kroner literen, tror Schieldrop. Normalnivået fra 2015 til 2019 var på 15 kroner literen, ifølge Statistisk sentralbyrå. 10 kroner av dette er norske avgifter. Med fem ganger høyere pris på det internasjonale markedet, så blir regnestykket: 5 x 5 kroner + 10 kroner = 35 kroner.

Krisen kan bli langvarig

Russland er verdens største eksportør av fossil energi. Når EU nå har vedtatt at de i løpet av året skal forby import av 90 prosent av oljen de i dag henter fra Russland, vil det få konsekvenser.

Samtidig kan andre sanksjoner gjøre at Russland mister vestlig teknologi, kompetanse og deler. Det kan føre til at noen russiske oljeanlegg til slutt ikke klarer å holde hjulene i gang.

Resultatet kan bli at det er mindre olje tilgjengelig på verdensmarkedet. Det kan presse prisene opp.

Schieldrop tror dette kan føre til høye priser på fossil energi de neste fem årene.

Ødelagte veier utenfor Kharkiv i nordøstre Ukraina.

Prisvekst og høyere renter truer

Oljesjokk har historisk sett vist seg å få store konsekvenser.

– For verdensøkonomien kan konsekvensene bli store, mener Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo.

Han synes parallellene til 1970-tallet er åpenbare. Økonomien var allerede ustabil og en pågående inflasjon ble kraftig forsterket. Man fikk etter hvert bremsetiltak for å begrense inflasjonen.

– Begrepet «stagflasjon», som betegner økende inflasjon og svak eller ingen vekst på samme tid, kom i dette tiåret, og fenomenet er nært knyttet til oljeprishoppet, skriver Lie i en e-post til Aftenposten.

Det vi kan få nå, er fortsatt prisvekst og stigende renter.

– En katastrofe

Konsekvensene for verdensøkonomien blir enorme dersom oljeprisen kommer opp i 300 dollar fatet.

– Det er helt katastrofe, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole NHH. – Jeg tror ikke verden finner seg i det.

Han tror det vil bli en stor rokering på hvor verdens olje blir solgt. Når Europa legger ned forbud mot å kjøpe russisk olje, så vil de hente olje fra andre steder. Den russiske oljen vil da bli solgt andre steder i verden, tror Grytten.

– Det vil være mekanismer som gjør at prisene ikke stiger så mye, sier NHH-professoren.

Han er altså skeptisk til at oljeprisene vil nå så høyt som 300 dollar fatet.

– Det er noe som heter tyngdelov. Man kan ikke ha priser på 300 dollar, så da blir det ikke 300 dollar, sier han.

Oljekartell gir etter for press

Hvor høy oljeprisen kan bli, avhenger blant annet av hvor mye olje som finnes på markedet.

Opec-landene møttes torsdag denne uken. Der ble det klart at gruppen gir etter for presset fra blant annet USA. Opec-landene øker produksjonen med 648.000 fat pr. dag i juli og august, melder Bloomberg, basert på anonyme kilder.

Det tilsvarer omtrent 50 prosent mer olje fra disse landene, forutsatt at alle faktisk øker produksjonen.

Også Norge kan få høyere produksjon av olje og gass. Den såkalte oljeskattepakken, som kom under pandemien, har ført til investeringsboom på norsk sokkel, melder NTB. En utvikling som er blitt kritisert, siden Norge også har klimamål som skal nås.

Saudi-Arabia er verdens største eksportør av råolje. De sier de kan øke sin produksjon.

Men Grytten tror det kommer til å bli et prispress og enda høyere priser enn i dag.

– Selvfølgelig blir det et prispress, og Russland tjener mer på det enn noen andre, sier Grytten.

Politisk sprengstoff

Man hadde en stor prisøkning på olje på 2000-tallet også, men det skyldtes høyere etterspørsel og var ikke så ille for verdensøkonomien. Nå er ikke årsaken økt etterspørsel, men en krig, frykt for embargoer og bortfall av råvarer fra verdensmarkedet. Det medfører høyere inflasjon og lavere vekst.

– Det er dårlig nytt, konkluderer professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøgskolen BI.

Joe Biden har ikke klart å bli en populær president i USA. Det ser dystert ut før høstens mellomvalg til Kongressen.

– Hva slags politiske konsekvenser kan det få?

– Det kan få store politiske konsekvenser, med ustabilitet og uro. Gule vester som streiker, krav om subsidier og støtteordninger og den type ting, sier Bjørnland. Hun legger til at en oljepris på 300 dollar fatet virker ekstremt. Hun tror det er svært usannsynlig.

I USA kan president Joe Biden få skylden for langt høyere bensinpriser, noe som kan være veldig upopulært foran høstens mellomvalg til Kongressen.

– Høyere inflasjon og bensinpriser er politisk sprengstoff i USA, sier Bjørnland.

  1. Les også

    Oljeprisen stiger etter EU-enighet om russisk oljeboikott

  2. Les også

    Må Putin vinne landområder før Ukraina-krigen kan avsluttes?

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    POLITIKK
    Publisert:

    SV kan gå med på å avlyse på elektrifisering av sokkelen. På én betingelse

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5