Verden

Hverken Russland eller USA viker en tomme. Hva kan egentlig komme ut av møtene denne uken?

Faren for krig er like stor, men det er positivt at USA og Russland snakker sammen, mener eksperter.

Russiske styrker øver i grenseområdene mot Ukraina i fjor høst. Russland har oppmarsjert store styrker og tungt militært utstyr i området.
  • Per Kristian Aale
    Aftenpostens Russland-korrespondent
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

De siste dagene har den sveitsiske byen Genève vært som en diplomatisk boksering:

Russland versus USA, Ukraina og Nato.

Det er langt fra første gang partene strides. Likevel har denne runden med storpolitiske basketak vært mer kritisk enn på lenge.

Russland har oppmarsjert store styrker langs grensen til Ukraina, og president Vladimir Putin har truet med «militærtekniske virkemidler» hvis ikke en rekke krav innfris. Eksperter sier at det i praksis er en trussel om krig, og USA og Nato har sagt at faren er reell.

Mandag møttes USA og Russland til en åtte timer lang samtale for å prøve å finne en løsning. USA gikk med på snakke om et av Putins krav, men ikke de to kravene som han sier er viktigst.

Det ekspertene nå lurer på: Hva gjør Putin hvis han ikke får det som han vil?

Fortsatt like farlig situasjon

Lite kom ut av samtalene, men det kunne ha gått verre, sier Tor Bukkvoll. Han er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Det er fortsatt en reell fare for konflikt, og situasjonen er farlig. Den har ikke endret seg noe vesentlig med dette.

Russland har gått svært langt ut på banen og sagt at de vil ty til militære virkemidler hvis de ikke får det som de vil. Hvis de ikke får betydelig gjennomslag, så blir det vanskelig å trekke seg. Det gir grunn til bekymring, mener FFI-forskeren.

Han sier at det er vanskelig å vite hva russerne egentlig vil: Hva er absolutte krav og hva er krav som kun er fremsatt for å prøve å tvinge USA til å gå med på et kompromiss.

– De russiske kravene ville innebære å gjøre om deler av verdensorden etter den kalde krigen, og da kan man ikke forvente resultater etter bare ett møte. Begge parter ser ut til å ta hverandre på alvor, og det gir grunn til optimisme.

Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov viste til at forhandlingene med nedrustningsavtalen Start 2 tok åtte måneder, og at denne gangen må det gå raskere, mente han ifølge Kommersant.

USAs viseutenriksminister Wendy Sherman og hennes russiske motpart Sergej Rjabkov forhandlet i Genève mandag.

Putins liste

Russlands krav ble lagt frem i midten av desember. Disse tre er viktigst for russerne:

  • Nato kan ikke utvides ytterligere østover, og Russland må ha garanti for at Ukraina og Georgia aldri blir med.
  • USA må trekke ut soldater og våpen fra tidligere sovjetiske republikker og østeuropeiske Nato-land.
  • USA må fjerne alle atomraketter fra Europa.

USA gikk kun med på å diskutere det tredje punktet og sa kontant nei til de to første. Viseutenriksminister Wendy Sherman foreslo å diskutere en fornyelse av den såkalte rustningsavtalen INF: forbud mot mellomdistanseraketter med atomstridshoder.

I tillegg ville amerikanere diskutere mulige restriksjoner på antall soldater og øvelser i grenseområdene.

Ikke bare negativt

I Moskva ble det tatt godt imot at USA i det minste var villig til å lytte til russernes bekymringer. Etter at Nato begynte å utvide seg østover, har russerne jevnlig protestert.

– Tidligere har ikke Vesten en gang vært villige til å lytte til oss. Nå var det faktisk en dialog, ikke to monologer, sa Konstantin Kosatsjov til avisen Rossijskaja Gazeta.

Han er leder for utenrikskomiteen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen.

Russland signaliserte også at man ønsker å fortsette dialogen med USA, ifølge samme avis.

Putin var derimot misfornøyd og sa at det var «lite som ga grunn for optimisme» fordi USA ikke vil gå med på det russerne mener er aller viktigst for dem.

Rjabkov sa flere ganger at det er et absolutt krav fra Russland at alliansen ikke utvides ytterligere østover, og at Ukraina og Georgia aldri blir Nato-medlemmer.

– På det kommende Nato-toppmøtet i Madrid i juni må det gjøres helt klart at disse to landene aldri vil bli medlem. Vi vil ha ufravikelige juridiske forpliktelser, ikke løfter. Det er et spørsmål om Russlands sikkerhet.

Vil ikke angripe Ukraina?

– Vi har ingen planer om å invadere Ukraina, sa Rjabkov.

Likevel vil ikke Russland trekke tilbake soldatene fra grensen, og styrkeoppbyggingen fortsetter, ifølge observatører. Derimot sa Rjabkov at disse styrkene «må være klare for strid i en situasjon der Russlands sikkerhetssituasjon er blitt dramatisk mye verre».

Både Rjabkov og Putin har flere ganger sagt at Vesten overdriver faren for krig, men samtidig har de gjentatte ganger truet med «militærtekniske virkemidler» hvis Russlands krav ikke blir innfridd.

– Noen legger vekt på at Rjabkov sa at de ikke vil angripe Ukraina, men det har ingen troverdighet etter det som skjedde på Krim. Man kan ikke ta disse utsagnene for god fisk, mener Bukkvoll.

Russiske soldater invaderte den ukrainske halvøya Krim i 2014. Soldatene var maskerte og hadde uniformer uten kjennemerker. Putin benektet at de var russiske, og han hevdet at de var lokale selvforsvarsgrupper. Først lang tid etterpå innrømmet han at det ikke var sant.

Flere møter

Onsdag skal Russland ha samtaler med Nato i Brussel, og torsdag er det forhandlinger med Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (Osse) i Wien.

Kreml har gjort det klart at de anser samtalene med USA som viktigst, og at de ønsker å inngå en avtale direkte med amerikanerne. De anser ikke forhandlingene med Nato og Osse som så viktige.

Russland sender da heller ikke sin sjefforhandler, viseutenriksminister Rjabkov. Isteden sender de en person med langt mindre tyngde, sier den russiske kommentatoren Vladimir Frolov.

Samtalene med Nato vil neppe føre til noe, og det såkalte Nato-Russland-rådet er heller ikke så velegnet for slike forhandlinger, skrev en tidligere fransk ambassadør på Twitter. Han pekte på at representanter for alle de 30 medlemslandene vil holde hvert sitt innlegg der de snakker om sitt lands interesser, og at innleggene er helt uavhengig av hva de andre sier. Russland vil også holde et innlegg, og til slutt er det noen replikkutvekslinger.

En ukrainsk soldat går i en skyttergrav øst i landet. Her har det rast en krig siden 2014.

Fortsetter å snerre

Både Russland og USA sier at de er åpne for å snakke om nye nedrustningsavtaler, både når det gjelder atomvåpen og konvensjonelle styrker. Det er likevel ikke sikkert at de blir enige.

Stephen Sestanovich er forfatter og professor i Russland-studier ved Colombia universitetet i New York. Han tror det mest realistiske kompromisset er at Russland og USA:

– Fortsetter samtalene uten å gi noe særlig. Russerne kan fortsette å snerre og holde styrkene sine ved grensen. USA og de allierte kan fortsette å si at de ikke vil godta noe som er uakseptabelt.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Russland
  3. Ukraina
  4. Nato
  5. USA