Ekspert: Isolerte russere kjemper med ryggen mot elven i Kherson

Ukrainas håp om suksess i den mulige offensiven i Kherson kan avhenge av om russerne tvinges på flukt eller mobiliserer imot, sier forsvarsekspert.

En kvinne dekket i det ukrainske flagget står opp mot russiske styrker i en demonstrasjon mot den russiske okkupasjonen i Kherson 19. mars i år. Nå pågår det en mulig storoffensiv i fylket.

Ukraina sier de har innledet en stor motoffensiv i Kherson. I dette området har ukrainske styrker i lang tid brukt vestlige våpensystemer til å utmatte de russiske styrkene. Det har skjedd med angrep langt bak frontlinjen som har tatt ut forsyningslinjer og våpenlagre.

Oberstløytnant Palle Ydstebø, som er hovedlærer på krigsskolen, sier at det nå er meldt om flere angrep som ser ut til å være rettet mot Kherson by langs flere akser ved hovedveien fra Mykolajiv til Kherson.

– Hvorvidt angrepene vil utvikle seg til en større offensiv, kommer an på de faktiske styrkeforholdene, både fysisk i antall soldater og materiell, men også moralsk, hvorvidt soldater og avdelinger klarer å slåss eller rett og slett mister motet og trekker seg tilbake, sier Ydstebø til NTB.

– Harde kamper i hele Kherson

– Russerne sloss med ryggen mot elven og kan ikke få hverken forsterkninger eller forsyninger, noe som påvirker den fysiske stridsevnen. Det store usikkerhetsmomentet er hvordan kampmoralen er på russisk side i denne situasjonen, sier han.

Ifølge ukrainske myndigheter pågår det nå harde kamper i nesten hele Kherson. De sier de har stor fremgang, mens Russland har sagt at offensiven er mislykket.

Ydstebø advarer mot å trekke raske konklusjoner og sier det pågår informasjonsoperasjoner fra begge sider med villedning, propaganda og annen påvirkning.

– Mye av meldingene i regulære og sosiale medier preges av gjentagelser og overtolkninger, spesielt i ukrainsk favør, legger Ydstebø til.

Vedvarende press

Ukraina har hatt et vedvarende press mot russiske styrker i området de siste månedene. De har ikke gått inn med bakkestyrker. I stedet er det blitt angrepet med artilleriild i et forsøk på langsomt å bryte ned de russiske styrkene for å forberede en stor offensiv.

– De 15-30.000 russerne nord for Dnipro har vært avskåret fra resten av de russiske styrkene de siste ukene, og er nok svekket av mangel på forsyninger, i tillegg til at ukrainerne har ødelagt flere av de russiske kommandoplassene, sier Ydstebø.

– Russerne har tidligere forsterket sørfronten med 10-15.000 soldater fra Donbas, og i morges ble det meldt at de sender kamphelikoptre fra Krym mot Kherson, sier han.

Oberstløytnant Palle Ydstebø er hovedlærer på krigsskolen.

Advarsel fra Zelenskyj

President Volodymyr Zelenskyj advarte mandag de russiske styrkene og sa at de må flykte hvis de vil overleve. Dra hjem, sa Zelenskyj.

Slike uttalelser må tolkes som et ledd i å drive opp motivasjonen til egne styrker og et forsøk på å svekke motet til russerne.

– De stadige angrepene mot kommandoplasser, ammunisjonslagre og forsyningslinjene, har svekket både den fysiske og moralske stridsevnen. Men dette er relative størrelser, så det gjenstår å se hvordan de ukrainske angrepene utvikler seg, sier Ydstebø.

Russiske styrker står vakt ved en inngang til vannkraftverket Kakhova ved Dnieper-elven i Kherson i mai.

– Vestlig støtte blir viktigere og viktigere

Et viktig verktøy i de ukrainske angrepene har vært vestlige våpensystemer.

– De har vært viktige for å ødelegge kommandoplasser, ammunisjonslagre og forsyningslinjene, spesielt broene over Dnipro, og dermed skape forutsetninger for angrepene, sier Ydstebø.

Hvis det faktisk er en stor offensiv på gang, er det vanlig artilleri og store mengder ammunisjon som blir avgjørende, sier han.

– Her har ukrainerne både sitt eget fra sovjettiden, men ettersom de skyter opp den gamle ammunisjonen, blir vestlig artilleri viktigere og viktigere. Derfor blir vestlig støtte med mer artilleri og mye ammunisjon viktig for den videre krigføringen fra ukrainsk side, sier Ydstebø.