Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa

MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier.

– «Kjøp deg noe. Vi kan alltids hjelpe til litt økonomisk», sa vi til sønnen vår. Men han var ikke så interessert. Så han leier fortsatt, sier Isabelle Roulier (65).

Et veletablert par i 30-årene som velger å leie fremfor å eie?

For mange nordmenn høres det helt merkelig ut. Her vil unge inn på boligmarkedet så fort de bare kan og kaster seg inn i tøffe budrunder med foreldre i ryggen. Hver måned på utsiden, er penger tapt.

Det siste året alene har boligprisene steget med 12 prosent, ifølge Eiendom Norge.

At så mange som mulig eier sin egen bolig, er bra for den enkelte og bra for hele økonomien, er mantraet. I dag bor 84 prosent av nordmenn i en bolig husholdningen selv eier.

I de andre rike landene i Europa er situasjonen imidlertid en ganske annen. I Sverige er det for eksempel bare 69 prosent som eier egen bolig, mens tallet er 63 prosent i Danmark og 52 prosent i Tyskland.

De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. Den storstilte privatiseringen av statseide leiligheter ved Sovjetunionens fall og at mange fortsatt bor på landet, er to viktige grunner til at så mange eier i disse landene.

– Tallene viser at det er mulig å organisere boligmarkedet på veldig ulike måter, og at økonomien i land der mange leier, kan fungere vel så bra som i land der mange eier, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank.

• «Turist, det er du som er terrorist». Spanjoler har fått nok av ferierende utlendinger.

Rike, men leier likevel

I velstående Sveits, som har en levestandard omtrent som den norske og en arbeidsledighet på bare 3,4 prosent, er det mest vanlig å leie: Kun 44 prosent eier.

– Det er nok en annen mentalitet her enn hos dere. Det er ingen som blir fatalistiske om de ikke kommer seg inn på boligmarkedet og må leie. For mange er det rett og slett for dyrt, sier Isabelle Roulier.

Hun og mannen Jean-Pierre bor i den idylliske byen Montreux i Sveits. De har holdt til i samme bolig i 23 år og leid hele tiden. For boligen på rundt 100 kvadratmeter betaler de 2000 sveitserfranc (rundt 17.000 kroner) i måneden.

Mens Roulier sier hun ville foretrukket å kjøpe om de hadde hatt råd, sier flere av de andre sveitserne vi møter at de er ikke har noe å utsette på situasjonen.

– Jeg har leid hele livet, og er veldig fornøyd med det. Det gir mindre bekymringer nå som jeg ikke jobber lenger. Om varmtvannet går eller en ovn ikke fungerer, kommer det noen og fikser det. Jeg må ikke plutselig ut med masse penger, sier Sandrine Alberganti (50), som er ute og går med hunden langs Genève-sjøens bredder.

• USA har én type panservogn. Europa har 19. Her er tallene som viser hvorfor vi er i trøbbel uten USA.

Sa nei til lavere boligskatt

Hvordan kan to rike og vellykkede land ha to så forskjellige strukturer på boligmarkedet? Eksperter trekker frem skattepolitikk og boligsubsidier som viktige forklaringer.

Mens norske boligeiere blant annet kan trekke fra gjeldsrenter på skatten og slipper å skatte av gevinsten ved boligsalg, har sveitsiske boligeiere langt mindre gunstige ordninger. Faktisk må de betale inntektsskatt av den beregnede leien de kunne tatt om de hadde leid ut sin egen bolig.

Sammen med høye boligpriser er dette den viktigste grunnen til at så få sveitsere eier, ifølge forskerne Martin Hoesli og Sven C. Bourassa.

Selv om mange sveitsere skulle ønske de eide sin egen bolig, tror ikke forskerne på en kraftig omlegging av sveitsisk boligpolitikk med det første. Det å få opp andelen som eier, kommer nemlig ikke gratis.

I en artikkel viser de til at sveitserne i en folkeavstemning på 90-tallet avviste skatteendringer som skulle gjøre det mer gunstig å eie egen bolig.

Dette utfallet er ikke veldig overraskende, skriver de: Å kutte skatten for boligeiere koster penger. Så lenge majoriteten av befolkningen leier og ikke eier, dette noe det er vanskelig å få flertall for.

– Vi nordmenn oppfatter vårt system som det eneste riktige, og er blitt vant til at det er sånn, men faktum er at vi bruker veldig mye penger på at boligeiere skal slippe skatt. De som har størst hus og mest lån, får også de største subsidiene i kroner og øre. I andre land er det våre ordninger som høres rare ut, sier Andreassen i Swedbank.

Hvis vi skulle designet et system fra bunnen av i Norge i dag, ville vi aldri endt opp med det vi har nå, mener han.

– De store taperne av denne politikken er de som leier og de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet.

Lettere å flytte på leietagere

Ekspertene understreker at det finnes legitime politiske grunner til å fremme boligeierskap, men de peker også på at det finnes klare fordeler ved å ha et system som det tyske og sveitsiske.

– Leietagere er mer mobile. Det betyr at de er mer tilbøyelige til å akseptere en jobb i en annen by, skriver den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren Robert J. Shiller i The New York Times.

Slike hensyn har blant annet vært viktige i boligpolitikken i Tyskland, ifølge forskningsinstituttet ECRI. Landet har ikke ett enkelt økonomisk senter som dominerer fullstendig slik London gjør i Storbritannia eller Paris gjør i Frankrike, men mange regioner som tilsammen utgjør motoren i tysk økonomi. Da er det viktig å få folk til å flytte på seg.

– I Norge snakker vi hele tiden om at vi må hjelpe de unge inn på boligmarkedet, men vi må huske på at et land ikke blir mer velstående av at vi skriver flere nuller på husveggene. Og mange unge er egentlig i en fase av livet hvor de flytter mye og hvor det egentlig er unaturlig å eie. Det kan jo koste flere årsleier i honorarer og skatt når man flytter, sier Andreassen i Swedbank.

• Regjeringen strammer inn boliglånkravene. Dette betyr det for deg.

Tapte stort på 90-tallet

Nobelprisvinner Shiller peker også på at det «neppe er fornuftig å putte alle sparepengene gjennom et helt liv inn i én enkelt høyt opplånt investering, en bolig».

Familien Roulier er blant dem som har fått kjenne på kroppen at et boligmarked som tilsynelatende bare stiger, brått kan snu. De måtte gi fra seg boligen de bygget da bunnen falt ut av markedet og renten gikk i været tidlig på 90-tallet.

– Renteutgiftene var plutselig helt enorme, og banken ville ikke refinansiere prosjektet. Det var et sjokk, sier Isabelle.

Etter fallet fra toppen i 1989 tok det 20 år før prisene i det sveitsiske boligmarkedet var tilbake på samme nivå. Det siste tiåret har prisene imidlertid steget langt raskere enn snittet i EU, men sveitserne kan ikke matche Norge og Sverige der boligprisene har har steget med 75 og 85 prosent i perioden.

Isabelle og mannen sier de trives godt der de bor, men synes det er synd å ha stått utenfor boligmarkedet det siste tiåret.

– Man tjener ingenting dersom man ikke tar risiko, men for oss endte det dårlig da vi forsøkte, sier hun.

Vi må dyrke enhet fremfor mangfold og multikultur, mener forskere. Kun det kan redde demokratiet.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).