Azraq-leiren, Jordan

IS har tiltrukket seg titusener av mennesker fra hele verden ved å love dem et paradis i det muslimske hjemlandet de har opprettet på okkupert territorium i Syria og Irak. Men i virkeligheten har de militante skapt et brutalt, lagdelt samfunn, der dagliglivet er svært forskjellig for okkupantene og de okkuperte, ifølge intervjuer med nesten 40 mennesker som lever i, eller nylig er rømt fra, Den islamske staten.

Selger et glansbilde

Utenlandske krigere og familiene deres får gratis bolig, helsestell, religiøs undervisning og til og med en slags militant hjemkjøring av ferdigmåltider, ifølge dem som er intervjuet. Maten lages av en gruppe utenlandske kvinner som er kommet fra Europa og hele den arabiske verden for å slutte seg til Den islamske staten. De jobber i storkjøkkenet med å lage middagsmåltider til krigerne. De blir levert til boligene de har konfiskert fra folk som er rømt eller blitt drept, opplyser den tidligere borgermesteren i byen Hit, vest i Irak.

De militante får lønn som i hovedsak finansieres av skatter og avgifter som blir innkrevd fra millioner av innbyggere i et landområde like stort som Storbritannia.

De som har bodd eller bor i byer som IS kontrollerer, sier de ikke bare utsettes for den tilfeldige galskapen til militante som halshugger sine fiender og tar minoritetskvinner til sexslaver. De opplever også alvorlig mangel på det mest elementære i dagliglivet.

Mange av innbyggerne har strøm i bare en time eller to om dagen, og noen boliger kan være flere dager uten vann i springen. Det er vanskelig med jobber, så folk har ikke råd til mat som er blitt tre ganger så dyr eller mer. Helsestellet er dårlig, de fleste skolene er stengt, og forbudet mot å reise utenfor Den islamske staten blir håndhevet av menn med våpen i hånd.De to siste årene har de militante produsert en flom av forskrekkelig sofistikert nett-propaganda som har bidratt til å overtale minst 20.000 utenlandske krigere, mange med familier, til å komme fra steder så fjernt som Australia. Kampanjen, som for det meste spres via YouTube, viser et sted fullt av pariserhjul og sukkerskum, der lokale familier omgås muntert med tungt bevæpnede utlendinger.

Tilbake til steinalderen

Men lokale innbyggere som er intervjuet, forteller at dagliglivet er fylt av frykt og forsakelse i IS-«kalifatet» som styres av de militantes ekstreme versjon av islamsk sharialov.

— Vi er gått tilbake til steinalderen, sier 43 år gamle Mohammad Ahmed, en tidligere medarbeider hos Den arabiske liga fra Deir al-Zour, en by i nærheten av Raqqa, de militantes selverklærte hovedstad i det nordlige Syria.

— Vi pleide å ha et pent hus med marmor og keramiske fliser på gulvet, sier Ahmed, som flyktet fra sitt hjem i juni. Nå bor han sammen med 20.000 andre syrere i flyktningleiren Azraq nord i Jordan. - Vi hadde alt vi behøvde her i livet, men så, da de kom, måtte vi lage mat over et bål utendørs og vaske klærne våre i en bøtte.

Mange av dem som er intervjuet, sier at IS faktisk er mindre korrupt og sørger for mer effektive offentlige tjenester, som veibygging og renovasjon, enn de syriske og irakske myndighetene som rådde før. I Irak, forteller noen, behandler IS dem bedre enn den sjiadominerte sentralregjeringen i Bagdad. Men ingen av dem som er intervjuet, sier at de støtter de militante. Alle understreker at effektivt styre ikke unnskylder gruppens brutale og fanatiske fremgangsmåte.

— Vi hater dem, sier Hikmat al-Gaoud, den 41 år gamle tidligere ordføreren i Hit. Han flyktet i april og tilbringer nå sin tid vekselvis i Bagdad og Amman i Jordan.

Den islamske staten (IS) fremstiller livet i ekstremistgruppens område som bra for å lokke fremmedkrigere fra steder så fjernt som Australia. Dette bildet er tatt i Sharqat i sommer, en by kontrollert av IS i det nordlige Irak, og er spredt på nett via nettsider knyttet til Den islamske staten.
NA

Kvinner på samlebånd

IS kom til makten etter mange år med kamper som allerede hadde ødelagt mange offentlige institusjoner i Syria og Irak. Men folk som er intervjuet, mener IS har gjort skaden verre – på en måte som kommer til å merkes i tiår fremover. De fjerner fremskrittene som er gjort i offentlig skolegang, ødelegger infrastrukturen i helsevesenet, oppretter et rettsvesen basert på terror og utsetter en hel generasjon barn for grusom og psykologisk knusende vold.

For kvinner innebærer det å leve i IS’ hjemland ofte å bli underkastet et samlebåndssystem for å leveres til krigere eller noen ganger bli bortført og tvunget inn i uønskede ekteskap. Mange som er intervjuet, oppga bare fornavn eller motsatte seg å bli identifisert i det hele tatt, av frykt for sin egen sikkerhet eller av hensyn til familiemedlemmer som fremdeles lever under IS’ kontroll. De er intervjuet via Skype eller telefon fra Syria og Irak, eller direkte i Tyrkia, Irak og Jordan.

De som snakket fra innsiden av områder under IS-kontroll, utsatte seg for betydelig fare, fordi de militante følger nøye med på internett-forbindelser. De gikk likevel med på å snakke, slik at de kunne fortelle sin historie om livet på innsiden av IS-kalifatet.

Slik er intervjuene gjennomført

Neste alle som er intervjuet sier at de har vært vitne til halshugging eller andre grusomme straffemetoder. Det er praktisk talt umulig å få bekreftet disse beretningene, akkurat som det er umulig å få bekreftet påstandene i mye av propagandamaterialet som IS legger ut. De militante lar nesten aldri journalister eller andre observatører slippe inn i territoriene de kontrollerer, og de har lagt ut videoopptak der de halshugger flere av dem de har fanget.

azraq flyktningeleir.pdf
Anne Gjertsen

Intervjuene er gjennomført i løpet av flere måneder og er oftest kommet i stand tilfeldig eller gjennom gamle kontakter i regionen. Selv om det er flere aktivister blant dem som er intervjuet, har ikke The Washington Post latt aktivistgrupper plukke ut intervjuobjektene. I Azraq-leiren gikk avisens reportere gjennom listene over ankomne flyktninger og plukket ut folk som nylig var kommet ut av områder kontrollert av de militante. Mange av intervjuene varte i to timer eller lenger.

De militante kontrollerer små jordbrukssamfunn og store urbane områder, inkludert Mosul, en iraksk by med over en million innbyggere. IS’ politikk varierer noe fra område til område, så det finnes ingen enhetlig levemåte. Men i intervjuene går faste temaer igjen, som kvinner, helse, utdannelse, rettsvesenet og økonomien i Den islamske staten.

Kvinner må være fullstendig tilslørt og kan bli pisket dersom de går ut av hjemmet uten å være ledsaget av en mannlig slektning. Mange holder seg simpelthen hjemme av frykt for å bli plukket opp på gaten og tvunget til å gifte seg med en utenlandsk kriger.

Hjelper folk å rømme

Sykehusene er vanligvis reservert for utenlandske krigere og er bemannet med leger som er kommet fra så fjerne steder som Storbritannia og Malaysia. Lokale innbyggere må søke behandling i dårlig utstyrte klinikker med dårlig utdannet personale og medisiner som er gått ut på dato.

Noen steder har IS stengt mobiltelefontjenesten og blokkert adgangen til internett. Der nettet fremdeles fungerer, forsøker de militante å kontrollere det nøye. De har opprettet internettkafeer som er blitt rene sentre for propaganda, der spesialister på rekruttering oppfordrer unge mennesker over hele verden til å reise hjemmefra og komme til Den islamske staten.

De har greid å overtale over 200 amerikanere, noen av dem bare i tenårene, til å forsøke å ta seg til Syria. De fleste er blitt arrestert før de nådde målet, ifølge amerikanske justismyndigheter. Bortsett fra religiøse skoler for barn av utenlandske krigere, er skolene vanligvis stengt. De militante har beslaglagt eksamensvitnemål og brent dem offentlig.

— Livet under Daesh er et mareritt hver dag, sier en kvinnelig mattelærer som lever i Mosul. Hun bruker et arabisk navn på Den islamske staten. - Vi har en ukjent fremtid, sier hun og ber om at navnet hennes ikke blir brukt. - Kanskje Daesh vil drepe oss, eller kanskje vi vil dø i krigen eller etter krigen. Det vi gjennomgår akkurat nå, er en langsom død.

De militante har opprettet kontrollposter for å hindre at folk flykter. Men de som er intervjuet, sier at et voksende nettverk av smuglere hjelper folk å rømme, og de kommer i økende antall til Jordan, Tyrkia, Libanon og områder av Irak som ikke er under IS-kontroll. FN-tjenestemenn sier at 60 prosent av flyktningene som har krysset grensen mellom Syria og Jordan i det siste, har unnsluppet fra områder som de militante kontrollerer.

Finner ikke annet arbeid

IS-propagandaen fremstiller de militante som frigjørere, en fersk video viser væpnede krigere som leverer søtsaker til et gamlehjem. Men ifølge dem som er intervjuet, ser flertallet av innbyggerne på disse krigerne som en nådeløs okkupasjonsstyrke, og de holder seg unna dem så langt det går.

— Selv om vi ser dem på gaten eller i butikkene, er det ingen omgang mellom oss, sier en aktivist som kaller seg Abu Ibrahim al-Raqqawi. Han bor i Raqqa og driver et nettsted som kalles Raqqa Is Being Slaughtered Silently, Raqqa slaktes i det stille. - Folk i Raqqa føler seg som fremmede i egen by, sier han.

IS har hatt et visst hell med å rekruttere folk fra lokalbefolkningen. De som er intervjuet, forteller at mange av deres venner og naboer i Syria og Irak har valgt å slutte seg til IS som krigere, lærere eller funksjonærer i de offentlige kontorene deres. Noen gjør det fordi de tror på de militantes mål om å forene hele verden under deres ekstreme fortolkning av islamsk lov.

Men de fleste som jobber for Den islamske staten, gjør det av økonomisk fortvilelse, ifølge intervjuobjektene. På steder der prisen på mat har steget til himmels, og der mange bare lever av brød og ris, har noen av mennene konkludert med at eneste utvei til å forsørge familien er å bli IS-kriger.

— Det finnes ikke arbeid, så du må slutte deg til dem for å overleve, sier Yassin al-Jassem (52) som flyktet fra sitt hjem nær Raqqa i juni. - Mange lokale innbyggere har gått med dem. De ble presset inn i Daesh av sult og nød.

Angiversamfunn

Peter Neumann, direktør for International Center for the Study of Radicalization and Political Violence (det internasjonale senteret for studiet av radikalisering og politisk vold) ved King's College i London, sier at selv om utenlandske krigere har gitt IS et oppsving, vil de «på lengre sikt vise seg å være en byrde». Han sier lokale stammer reiste seg mot al-Qaida i Irak på midten av 2000-tallet, delvis fordi denne gruppen ble oppfattet som en utenlandsk organisasjon. Han sier folk som lever under IS-kontroll i dag, kan komme til å gjøre det samme, spesielt i Irak.

Men de som er intervjuet og har levd under Den islamske staten, sier den har gjort mye for å undertrykke potensielle opprør og at den dreper alle som mistenkes for å være illojale. Faten Humayda (70) er bestemor og rømte fra hjembyen nær Raqqa i mai, og hun lever nå i Azraq-leiren. Hun forteller at volden øker det lokale sinnet mot de militante, men det skaper også mistenksomhet blant folk flest. Det er vanskeligere å danne noen form for motstandsbevegelse når folk tenker at venner og naboer kan være informanter for IS.

— De har vendt oss mot hverandre, sier hun.

Faten Humayda og familien hennes flyktet fra Syria til Jordan. Hun mener det er vanskelig å danne en motstandsbevegelse når folk tenker at venner og naboer kan være informanter for IS. -De har vendt oss mot hverandre, sier hun.
Charles Ommanny/WP

Ahmed, som rømte fra hjembyen nær Raqqa i juni, sier noen av de arabiske krigerne forsøker å blande seg med lokalbefolkningen, men europeerne og andre ikke-arabere gjør aldri det. Han sier at selv om de militante i IS hevder at de er der for å gjøre livet bedre for muslimene, virker de mest av alt opptatt av å kjempe mot andre opprørsgrupper og regjeringsstyrker.

— De var alltid svært aggressive, og de virket sinte, sier han. - De er der for å slåss, ikke for å styre.

Krevde sønn i bytte mot legebehandling

Jassem sitter i sin kokende varme metallhytte i Azraq-leiren og forteller. Han minnes at mens han levde under IS’ kontroll, fikk hans to år gamle sønnesønn en hjernesvulst. Legene ville ha 800 dollar for å fjerne den. Jassem var gårdsarbeider og hadde ikke hatt noe å gjøre siden de militante tok over hjembyen hans. Han var desperat, så i slutten av mai gikk han til IS for å be om hjelp til å redde barnebarnets liv. De ga ham et valg.

— De sa til meg at hvis du gir oss din sønn for at han kan kjempe sammen med oss, vil vi betale for din sønnesønns behandling.

Tanken på at en av hans sønner skulle bli IS-kriger fikk magen hans til å vrenge seg, og tanken på å miste sønnesønnen gjorde ham knust. Så Jassem tok med familien og stakk med en smuglerbil. Han sier at sønnen nå ber jordanske myndigheter om medisinsk hjelp til å redde den lille gutten.

— Jeg skal aldri tilbake til Syria, sier Jassem og ser ut over den vidstrakte, tomme ørkenen i Jordan. - Det er ikke mitt Syria lenger.

Denne saken er del en av en serie i seks deler om livet i områdene som kontrolleres av Den islamske staten.

Her kan du lese de andre delene:

Del 2 -

Del 3 —

Del 4 —

Del 5 —

Del 6 —

Norsk enerett: Aftenposten

Interessert i utenriksstoff? Da bør du følge Aftenposten utenriks' Facebook-side. Du bør også høre på vår podkast om hv **a vil Paris-terroren ha å si for kampen mot IS? Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.__**