Hvert år publiserer Leger uten grenser en liste over globale humanitære kriser de mener forsvinner under medienes radar.

Blant krisene nødhjelporganisasjonen trekker frem i år er det enorme antallet nyfødte som hver dag omkommer i Pakistan.

— Vi er ikke så naive at vi tror norske medier skal skrive om disse krisene hver eneste dag. Men i hele fjor var det kun fem artikler skrevet om nyfødtproblemet i Pakistan. Vi ber om noe mer fordi vi ser at det hjelper, sier nødhjelpskoordinator Lindis Hurum.

Pakistan har strålende sykehus, enkelte steder, men likevel er barnedødlighet et enormt problem.
LEGER UTEN GRENSER

1. Pakistans nyfødte dør

Mangel på leger og jordmødre i landet gjør at nesten 200.000 pakistanske barn dør årlig før de er én måned gamle. Hver eneste dag dør 530 nyfødte barn.

— Dette er en av krisene jeg selv er mest sjokkert over, sier Hurum om den dramatiske nyfødtdødligheten i Pakistan.

— Tenk deg bare om dette skulle skjedd i Norge. Pakistans helsevesen sliter generelt, men det er store forskjeller på hvor i landet du befinner deg. De har velutviklede sykehus, men mange har ikke tilgang på kyndig fødselshjelp og må føde i uhygeniske og kummelige forhold.

2. Farlige tuberkulosemedisiner

Hvert år utvikler ni millioner mennesker tuberkulose. Mange har kun tilgang på giftige medisiner som i verste fall kan gjøre pasienten døv, blind og psykotisk.

— I den grad medisiner finnes, er de dyre, og mange utvikler resistens. Derfor må mange tuberkulosesyke ikke bare leve med en forferdelig sykdom, men må gjennomgå behandling som medfører helt forferdelige bivirkninger, sier Hurum.

Hun sammenligner tuberkulose med ebola-epidemien og mener en tilsvarende løft kunne gitt rekordrask hjelp og utvikling av bedre medisiner.

Legemangelen i Tsjad er enorm. Her hjelper en Leger uten grenser-ansatt til.
LEGER UTEN GRENSER

3. Kun 500 leger i Tsjad

I år som i fjor er det konfliktherjede Tsjad med på listen, der forventet levealder er kun 51 år, og helsevesenet er fullstendig på felgen.

Befolkningen lider, men det er kun 500 leger i landet. Malaria, underernæring og meslinger er blant de verste plagene i et land med en stor flyktningbefolkning.

— At Tsjad har et av verdens minst utviklede helsevesen, er det ingen tvil om. De er helt avhengig av humanitær nødhjelp, både fra organisasjoner og stat-til-stat-hjelp. Det er få land som har politiske interesser i Tsjad, og derfor får landet lite oppmerksomhet og er ikke prioritert politisk, sier Hurum.

4. Mangel på mentalhelsehjelp

Tre av fire i fattige land får ikke hjelp til psykiske lidelser. Dette, beskriver Hurum, som et av helseområdene det er aller vanskeligst å skaffe oppmerksomhet om.

— Vi kan også bli bedre på den fronten, frem til nylig var ikke mentalhelse noe vi prioriterte spesielt. Men Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at mentale helseproblemer kan bli den største sykdomsbyrden i verden innen 2020.

Livsfarlige aborter er et av de største kvinnehelseproblemene i verden.
LEGER UTEN GRENSER

5. Annenhver abort er livsfarlig

Daglig dør 800 kvinner av et abortinngrep. Halvparten av alle aborter som utføres i verden er, ifølge Leger uten grenser, livsfarlige.

— Her er det ikke bare medisinske forhold som spiller inn, men tilgang på abort, juridiske rammeverk og sosiale hindringer. En kvinne som trenger abort vil gjennomføre det, uansett risikoen det innebærer for henne.

6. Et evig problem: Kongo

Befolkningen i Katangaprovinsen i Kongo har i flere tiår slitt med sykdomsutbrudd og krig, men får lite hjelp. Så godt som ingen hjelpeorganisasjoner jobber i dette området.

— Kongo er en gjenganger på vår liste, og kommer dessverre sannsynligvis alltid til å være på listen i en eller annen form, sier Hurum.

— Det er så enorme behov, og hjelpen er begrenset. Det er et risikoområde å ta seg inn i.

7. Hiv-barna får ikke gode medisiner

Babyer med hiv-smitte får mange steder lite hjelp, og uten medisiner vil halvparten av dem dø innen de fyller to år.

Hurum tror denne problemstillingen får lite oppmerksomhet fordi svært få barn i vesten er hiv-smittet.

— Derfor prioriteres det ikke å utvikle medisiner spesielt rettet mot barn. Generelt har vi kommet ganske langt når det gjelder hiv-bekjempelse, vi kan faktisk utrydde hiv bare vi ikke «går lei av hiv», men holder motet oppe. Men så lenge barn fortsetter å bli smittet, vil det spre seg.

8. Haitis sykehus står tomme

Den internasjonale hjelpen i etterkant av jordskjelvet i 2010 har i liten grad gått til helsehjelp, og flere sykehus står i dag tomme. Kolera er et stort problem.

Hurum har selv arbeidet på Haiti ved flere anledninger og sett hvordan helsevesenet nedprioriteres.

— Andre sektorer har fått hjelp, men det viktigste må jo være at folk overlever. I hovedstaden er det pr. i dag Leger uten grenser som driver helsevesenet, og slik kan det ikke være.

9. Den sentralafrikanske republikk - glemt igjen

Etter et år ute av listen, fordi den bestialske krigen som pågikk i 2014 fikk mye omtale, er dette landet tilbake i år. Befolkningen er på flukt, og lider under mangel på helsehjelp og mat. Her opplever Hurum at oppmerksomheten er på nedadgående kurs.

— Krigen er ikke like voldsom som da jeg var i landet i fjor, da sjokkerende nyheter spredte seg. At folk i dag lever i nød og på flukt, er visst ikke like spektakulært.

Malaria kan med enkle grep forebygges, men likevel er det en av sykdommene som tar flest liv.
LEGER UTEN GRENSER

10. Malaria dreper hvert minutt

Hvert minutt dør et barn av malaria, til tross for at medisiner finnes og myggnetting kan være en redning. Håpet om en malariavaksine er økende, men enn så lenge er det forebygging og behandling som er eneste håp.

— Dette rammer ofte mennesker vi klassifiserer som «de andre», og noe som ikke angår oss, konkluderer Hurum.