Trump avsetter USAs fungerende justisminister
Sally Yates (56) fortalte advokatene i justisdepartementet at de ikke skulle forsvare president Trumps kontroversielle immigrasjonsinnstramming. I natt fikk hun sparken.
Kun ti dager etter at han ble innsatt som USAs president har Donald Trump sparket sin fungerende justisminister – med umiddelbar virkning.
Ny fungerende justisminister er Dana Boente, som frem til mandag kveld var statsadvokat i Virginia. Han skal ha blitt tatt i ed klokken 03:00 i natt, norsk tid, klokken 21 om kvelden i Washington.
– Yates har forrådt justisdepartementet ved å nekte å utøve en ordre som er ment å beskytte det amerikanske folk, heter det i en pressemelding fra Det hvite hus.
Mindre enn fire timer etter at Boente avla eden som fungerende justisminister, trakk han tilbake Yeates’ ordre om å ikke forsvare presidentens innvandringsstans.
Boente sendte ordre til «menn og kvinner i Justisdepartementet om å gjøre vår embetsplikt og å forsvare lovlige ordre fra vår president». Du kan lese hele ordren på hjemmesidene til USAs justisdepartement.
Sally Yates skulle sitte i jobben som midlertidig justisminister frem til Trumps utvalgte kandidat, Jeff Sessions, eventuelt blir godkjent av et flertall i Senatet.
56-åringen ble utnevnt av daværende president Obama til å være statssekretær i justisdepartementet i januar 2015.
Amerikansk meningsmåling: Trumps innreiseforbud har stor støtte i befolkningen
Trumps ordre førte til store demonstrasjoner
Yates skapte store bølger i Washington, DC på mandag da hun sendte en skriftlig kunngjøring om at hun ikke ville la advokatene i justisdepartementet forsvare president Trumps nye innvandringsrestriksjoner, som ble innført på fredag.
De nye restriksjonene forbyr innbyggere fra syv land med muslimsk befolkning fra å komme inn i USA. Samtidig blir samtlige flyktninger nektet adgang til landet i 120 dager. Flyktninger fra Syria er utestengt på ubestemt tid.
- Vil du vite mer om de nye innstrammingene? Her er syv spørsmål og svar om Trumps innreiseforbud for flyktninger
Trumps innstramminger, som ble innført i form av en såkalt presidentordre, har ført til store demonstrasjoner over hele USA.
– Jeg er ikke sikker på at disse innstrammingene er lovlige, skrev Yates i kunngjøringen hun sendte ut mandag ettermiddag.
President Trump reagerte på Twitter like etterpå ved å indikere at det lå politiske føringer bak Yates’ beslutning:
Harvard-professor sterkt kritisk til sparkingen
Den republikanske senatoren Ted Cruz, som også er jurist, var blant dem som ga sin støtte til Trumps avgjørelse om å sparke Yates i natt.
Andre var mer skeptiske.
Laurence Tribe, jusprofessor ved Harvard-universitetet, sier at sparkingen av Yates er av historisk betydning.
– Vi står ved et viktig vendepunkt i amerikansk historie, noe denne kvelden illustrerer, Alt skjer veldig raskt nå, og det blir stadig verre, sier Tribe i et intervju på TV-kanalen MSNBC sent mandag kveld, amerikansk tid.
Han mener at Trump ikke hadde behøvd å gå til det skritt å sparke den amerikanske justisministeren fordi hun utfordret lovligheten i presidentordren.
– Han kunne ha opprettet en egen domstol for å avgjøre om den var lovlig eller ikke. At han velger å sparke henne viser at han ikke har respekt for justisdepartementets integritet eller for rettsstaten generelt, sier Tribe.
- Aftenpostens USA-korrespondent forklarer: Trumps stengte dør stemples som både ulovlig og ineffektiv
- Minner om Nixons «lørdagksveldmassakre»
På Twitter sier Tribe, som er kjent som en av USAs ledende jurister, at sparkingen av Yates minner ham om Nixon-tiden:
Flere andre jurister som kommenterer saken mandag kveld påpeker også hvordan situasjonen minner om den såkalte «lørdagksveldmassakren» i 1973.
Den gang trakk justisminister Elliot Richardson og hans nummer to, William Ruckelshaus, seg fordi de nektet å gå med på president Richard Nixons ordre om å sparke mannen som ledet etterforskningen av demokratenes kontorer i Watergate-bygningen i Washington, DC.
En Nixon-vennlig jurist, Robert Bork, overtok som justisminister og sparket spesialetterforskeren på presidentens ordre. Men det hjalp ikke på Nixons skjebne – året etter trakk han seg som president.
Følg Aftenpostens USA-korrespondent på sosiale medier:
Kristoffer Rønneberg (@ronneberg) | TwitterKristoffer Rønneberg, Aftenpostens korrespondent i USA | Facebook