Dette er grunnene til at Norges Svalbard-politikk er så omstridt
Svalbard er Norges utenrikspolitiske akilleshæl og ett av få viktige spørsmål der vi er på kant med våre nærmeste allierte, mener Svalbard-kjenner.
Mens russiske myndigheter mer enn gjerne vil snakke om Svalbard og sier at Norges opptreden der er en av grunnene til at to medlemmer av Stortingets utenrikskomité ikke får reise til Russland, vil norske myndigheter helst unngå at Svalbard blir en del av debatten.
Øygruppen avslører nemlig store uenigheter mellom Norge og Russland. I Svalbard-politikken er Norge også på kant med noen av våre nærmeste og viktigste allierte, som USA, Storbritannia og flere andre EU-land.
Krav om likebehandling
Svalbardtraktaten slår fast at Norge har den «fulle og uinnskrenkede høihetsrett over Spitsbergenøgruppen». Samtidig gir avtalen alle landene som har signert avtalen, lik adgang til Svalbard.
Russland mener at Norge brøt likebehandlingsprinsippet da UD reagerte kraftig på toppolitikeren Dmitrij Rogozins besøk på Svalbard i 2015. Visestatsministeren står på sanksjonslisten over russere som ikke får reise til Norge på grunn av Ukraina-konflikten.
– Norge kan si at dette ville vi gjort også om det gjaldt andre lands ulovlige bruk av makt, så dette ikke diskriminering, sier jusprofessor og folkerettsekspert Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.
– Artikkel 3 i Svalbardtraktaten gir fri tilgang til øygruppen for statsborgere i landene som har signert avtalen, sa pressetalsmannen Aleksandr Lukasjevitsj i russisk UD i 2015. Han kalte Norges reaksjoner «absurde».
Ulstein understreker at traktaten er så vag at det ikke er lett å si om Russland eller Norges tolkning er korrekt.
- Mens Norge har sanksjonert mot Russland, har Statoil styrket forholdet til russerne, - Politisk farlig, sier anerkjent forsker.
Uenighet om fisk og olje
Norge mener at likebehandlingskravet og forbudet mot å kreve inn skatter, ikke gjelder på havbunnen. EU er uenig, og utfordret nylig Norge ved å dele ut konsesjoner på snøkrabbefiske i området. I Moskva følger de spent med.
– Krabben lever på bunnen og reguleres etter reglene for kontinentalsokkelen. Norge sier vi ikke vil behandle alle likt, men gi fortrinn til norske fiskere. Oljevirksomheten er også på sokkelen, så hvilken grad vi vil likebehandle der, er et sentralt spørsmål, sier Ulfstein.
– Snøkrabbe-saken er en ren prøveballong for å se hvordan Norge vil håndtere oljespørsmål, sier forfatter Per Arne Totland. Han har skrevet bok om Svalbard.
Norge står alene
Selv om viktige allierte som USA, Storbritannia og en rekke EU-land har signert Svalbardtraktaten, står Norge alene i å tolke den slik vi gjør.
– Det er en kile inn i NATO-samarbeidet som kan skape splid og usikkerhet. Siden det er viktig for oss og vi står alene, er det vårt svakeste punkt, sier Totland.
– En provokasjone eller hendelse fra russisk side vil ha som mål å skape usikkerhet og begrense Norges handlingsrom, sier Totland.
Med issmelting i Arktis og mulighetene for at Nordøstpassasjen kan åpne opp for skipstrafikk, blir nordområdene stadig viktigere.
Russland har et uttalt mål om å satse i Arktis, og store land som Kina og India er også i ferd med å gjøre sine inntog.
– Jeg er ikke i tvil om at Rogozin-besøket var en bevisst provokasjon. Russerne pekte nese mot Norge, og vi bet på. De tester reaksjonsmønsteret vårt, sier Totland.
