Verden

Dette er grunnene til at Norges Svalbard-politikk er så omstridt

Svalbard er Norges utenrikspolitiske akilleshæl og ett av få viktige spørsmål der vi er på kant med våre nærmeste allierte, mener Svalbard-kjenner.

Kystvaktskipet KV "Svalbard" bryter is i Korsfjorden på Svalbard. Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

  • Tarjei Kramviken

Mens russiske myndigheter mer enn gjerne vil snakke om Svalbard og sier at Norges opptreden der er en av grunnene til at to medlemmer av Stortingets utenrikskomité ikke får reise til Russland, vil norske myndigheter helst unngå at Svalbard blir en del av debatten.

Øygruppen avslører nemlig store uenigheter mellom Norge og Russland. I Svalbard-politikken er Norge også på kant med noen av våre nærmeste og viktigste allierte, som USA, Storbritannia og flere andre EU-land.

Krav om likebehandling

Svalbardtraktaten slår fast at Norge har den «fulle og uinnskrenkede høihetsrett over Spitsbergenøgruppen». Samtidig gir avtalen alle landene som har signert avtalen, lik adgang til Svalbard.

Russland mener at Norge brøt likebehandlingsprinsippet da UD reagerte kraftig på toppolitikeren Dmitrij Rogozins besøk på Svalbard i 2015. Visestatsministeren står på sanksjonslisten over russere som ikke får reise til Norge på grunn av Ukraina-konflikten.

– Norge kan si at dette ville vi gjort også om det gjaldt andre lands ulovlige bruk av makt, så dette ikke diskriminering, sier jusprofessor og folkerettsekspert Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.

– Artikkel 3 i Svalbardtraktaten gir fri tilgang til øygruppen for statsborgere i landene som har signert avtalen, sa pressetalsmannen Aleksandr Lukasjevitsj i russisk UD i 2015. Han kalte Norges reaksjoner «absurde».

Ulstein understreker at traktaten er så vag at det ikke er lett å si om Russland eller Norges tolkning er korrekt.

  • Mens Norge har sanksjonert mot Russland, har Statoil styrket forholdet til russerne, - Politisk farlig, sier anerkjent forsker.

Dette bildet fra Twitter utløste konflikt mellom Norge og Russland i 2015. Den russiske ambassadøren ble kalt inn på teppet i UD fordi Russlands visestatsminister Dmitrij Rogozin, som står på sanskjenslisten og ikke er velkommen i Norge, besøkte Longyearbyen. Twitter

Geir Ulfstein underviser i folkerett og er professor ved Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet ved Universitetet i Oslo (PluriCourts). Universitetet i Oslo

Uenighet om fisk og olje

Norge mener at likebehandlingskravet og forbudet mot å kreve inn skatter, ikke gjelder på havbunnen. EU er uenig, og utfordret nylig Norge ved å dele ut konsesjoner på snøkrabbefiske i området. I Moskva følger de spent med.

– Krabben lever på bunnen og reguleres etter reglene for kontinentalsokkelen. Norge sier vi ikke vil behandle alle likt, men gi fortrinn til norske fiskere. Oljevirksomheten er også på sokkelen, så hvilken grad vi vil likebehandle der, er et sentralt spørsmål, sier Ulfstein.

– Snøkrabbe-saken er en ren prøveballong for å se hvordan Norge vil håndtere oljespørsmål, sier forfatter Per Arne Totland. Han har skrevet bok om Svalbard.

Norges utenriksminister Børge Brende og hans nå avgåtte amerikanske kollega John Kerry hadde en god tone under et besøk til Svalbard i fjor, men Norge og USA er ikke enige i Norges tolkning om at kontinentalsokkelen utenfor Svalbard ikke er omfattet av Svalbardtraktatens krav om likebehandling og tilnærmet skattefritak. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Norge står alene

Selv om viktige allierte som USA, Storbritannia og en rekke EU-land har signert Svalbardtraktaten, står Norge alene i å tolke den slik vi gjør.

– Det er en kile inn i NATO-samarbeidet som kan skape splid og usikkerhet. Siden det er viktig for oss og vi står alene, er det vårt svakeste punkt, sier Totland.

– En provokasjone eller hendelse fra russisk side vil ha som mål å skape usikkerhet og begrense Norges handlingsrom, sier Totland.

Forfatter Per Arne Totland har skrevet boken «Kaldfront, konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år». JL/SBB

Med issmelting i Arktis og mulighetene for at Nordøstpassasjen kan åpne opp for skipstrafikk, blir nordområdene stadig viktigere.

Russland har et uttalt mål om å satse i Arktis, og store land som Kina og India er også i ferd med å gjøre sine inntog.

– Jeg er ikke i tvil om at Rogozin-besøket var en bevisst provokasjon. Russerne pekte nese mot Norge, og vi bet på. De tester reaksjonsmønsteret vårt, sier Totland.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Svalbard
  2. Russland
  3. Olje og gass

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Slik skaper Russland Svalbard-nervøsitet: – Har startet en propagandakampanje mot Norge, sier ekspert.

  2. VERDEN

    Russland utfordrer Norge. Her er årsakene til at Norge går så stille i dørene.

  3. VERDEN

    Russland: Norge bryter Svalbardtraktaten

  4. KRONIKK

    Svalbard kan komme i spill

  5. VERDEN

    Russland begrunner visum-nei med at Norge har sagt nei til russiske politikere.

  6. POLITIKK

    Russland vil styrke tilstedeværelsen på Svalbard – ber om møte med Norge