Han fyller Russlands gater. Men én av tre russere tror ikke han ble forgiftet.
MOSKVA (Aftenposten): Aleksej Navalnyj får helhjertet støtte av vestlige ledere. Russerne er imidlertid delte i sin oppfatning av ham.
Lørdag for en drøy uke siden fylte demonstranter gatene i over 100 byer i Russland. De støttet den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj. Han sitter fengslet, men har igjen oppfordret russerne til å demonstrere i gatene for hans – og andres – frihet. Det er svært uvanlig at protestbølger får en slik geografisk spredning i det enorme landet.
Myndighetenes reaksjon var nådeløs. I løpet av uken skal så mange som 4000 støttespillere ha fått besøk av politiet, ifølge BBC.
Flere uavhengige journalister og redaktører ble også pågrepet, som Sergej Smirnov i Mediazona.
Søndag oppfordret Navalnyj til ny demonstrasjon, men denne gang var myndighetene forberedt. I flere byer var politioppbudet enormt.
Det gikk ikke mange timer før det ble meldt om flere tusen pågrepne.
Størst politioppbud var det i storbyene St. Petersburg og Moskva. I hovedstaden gikk myndighetene langt for å hindre at demonstrantene samlet seg:
- Syv metrostasjoner ble stengt.
- Gater ble avstengt.
- Kafeer og restauranter i sentrum holdt stengt.
Demonstrantene forandret møtested i siste liten, men politiet fant også veien dit og slo hardt ned på protestene.
– Myndighetene er redde oss, sier en demonstrant til TV-kanalen Dozjd.
«Dagens demonstrasjon handler mer om myndighetenes ekstraordinære politioppbud enn om stort oppmøte fra Navalnyjs støttespillere», skriver Kevin Rothrock, redaktør i Meduza, på Twitter.
Bilder fra søndagens demonstrasjoner:
– Dette er politisk undertrykkelse, sier Geir Flikke. Han har skrevet boken Russlands rebeller og er professor ved Universitetet i Oslo.
Han viser til at opprørspolitiet og nasjonalgarden har øvd på lignende scenarioer siden 2015–2016: sperre av metrostasjoner og innfartsårer for å hindre folkesamlinger. Han merker seg også forskjellen i styrkeforholdet mellom antall politifolk og de fredelige demonstrantene.
– Demonstrasjonenes omfang og deres fredelige innretning slår tilbake på myndighetene, sier Flikke.
Massiv mobilisering
Men hvorfor fortsetter demonstrasjonene?
– Sinne og frustrasjon.
Det er hovedforklaringene Flikke har på hvorfor tusenvis av russere fortsetter å marsjere i gatene.
Han forklarer at Navalnyj har forsøkt alle lovlige midler for politisk motstand i Russland. Han har startet parti, og han har forsøkt å gå i koalisjon. Og først og fremst: Han har mobilisert massivt på sosiale medier.
– Men han har alltid sagt til tilhengerne at de ikke skal være redde for å demonstrere i gatene. Nå har det sunket inn, sier Flikke.
Professoren understreker at man fremdeles vet lite om motivasjonen til og omfanget av dem som nå demonstrerer i Russlands gater:
– Det er ikke nødvendigvis bare sinne og frustrasjon over at Navalnyj er arrestert igjen. Disse følelsene kan også være fremkalt av koronapandemien og økt frustrasjon over en fortsatt fremtid med Putin.
Han skjønte én ting bedre enn alle andre russiske politikere. Slik ble Navalnyj stor.
Omfavnet i vest
Det er ikke første gang opposisjonspolitikeren dominerer overskriftene fra Russland det siste halve året.
Først ble han forgiftet med nervegiften novitsjok. I hui og hast ble han fløyet for behandling i Berlin.
Under falskt navn ringte han fra sykesengen til en av dem som er mistenkt for å stå bak forgiftningen. Deretter kunngjorde han at han returnerer til Russland – selv om han ville bli arrestert og noen der ønsker ham død. Fra fengselstilværelsen har han manet russere til de største demonstrasjonene på ti år.
Da USAs president, Joe Biden, tok sin første telefon til kollega Vladimir Putin, var Navalnyj et tema. Flere vestlige ledere krever nå at opposisjonspolitikeren får en rettferdig behandling.
Mislikt av halvparten
Samtidig som Navalnyj omfavnes i Vesten, er han kontroversiell i eget land. Tall fra det uavhengige Levada-senteret viser at:
- 30 prosent tror at han iscenesatte sin egen forgiftning
- 19 prosent tror at vestlig etterretning står bak
- 15 prosent tror at russiske myndigheter står bak
Resultatene ble publisert sent i desember. Det vil si før Navalnyj annonserte at han kom til å returnere til Russland.
I over 15 år har han jobbet mot Putin. Hvorfor ble Navalnyj farlig for Kreml nå?
I september spurte Levada russerne om de støtter Navalnyjs arbeid. Her svarer 20 prosent at de støtter ham. 50 prosent svarer imidlertid at de ikke støtter ham.
De måler også jevnlig tilliten til russiske politikere. I september svarte 33 prosent at de har tillit til president Putin. 3 prosent svarte at de har tillit til Navalnyj.
Splitter landet
Samtidig peker flere analytikere på at Navalnyj har en splittende effekt på den russiske befolkningen. Skillet går mellom de unge (internettgenerasjonen) og de eldre (TV-generasjonen). Det skriver Andrej Kolesnikov ved tankesmien Carnegie i Moskva.
For dykker man ned i tallene fra Levada, viser de et splittet land.
- I aldersgruppen 18–24 trodde 34 prosent av de spurte at russiske myndigheter sto bak forgiftningen. Bare 9 prosent trodde at han egentlig ikke ble forgiftet.
- I aldersgruppen 55+ trodde bare 9 prosent på at russiske myndigheter sto bak. I den samme aldersgruppen, trodde 40 prosent at en forgiftning aldri hadde funnet sted.
– Dette henger sammen med alder, utdanning og hvor de spurte henter informasjonen fra, sier Lev Gudkov, ved Levada-senteret.
Hvis man er ung, høyt utdannet og henter informasjonen fra internett, er man mer tilbøyelig til ikke å stole på det som vises på statlig TV, forklarer han.
I Russland har myndighetene hatt god kontroll over hva som vises på statlig kontrollerte TV-kanaler. Tidligere ble Navalnyj knapt nevnt på de daglige nyhetssendingene. Nå fremstilles han som en utenlandsk spion som hjernevasker barn til å demonstrere i gatene.
Men stadig flere unge ser ikke på TV. De får nyhetene sine på internett, gjennom sosiale medier. Dette er en plattform som Navalnyj behersker bedre enn noen annen russisk politiker.
– Mens man beveger seg oppover i aldersgruppene, får Navalnyjs versjon færre og færre tilhengere. Det er en stor alderskløft, og den blir mer og mer fremtredende, forklarer sosiolog Stepan Gontsjarov i et seminar i regi av Levada-senteret.
– Undervurdert
Flere eksperter minner om at det er vanskelig å måle Navalnyjs støtte.
– For det første finnes det knapt reelle spørreundersøkelser i Russland. For det andre er det mye som har forandret seg siden forgiftningen, sier Christo Grozev til BBC. Han arbeider for Bellingcat, som spesialiserer seg på graveprosjekter.
Aleksej Sjtsjerbinin er professor ved det offentlige universitetet i Tomsk. Her ble to representanter fra Navalnyjs stab valgt inn i september. Han mener at meningsmålingene ikke har klart å fange opp den støtten Navalnyj faktisk har i en del grupper, ikke minst det engasjementet som finnes i sosiale medier.
– Særlig er engasjementet på sosiale medier undervurdert, sier han til Aftenposten.
Helene Skjeggestad er korrespondent i Russland. Følg hverdagen på Snapchat: Skjeggesnap
