Verden

Etiopia har hatt eventyrlig vekst - likevel klarer det ikke å fø egen befolkning

JIGJIGA (Aftenposten): Etiopia har hatt en vekst som de fleste andre land bare kan drømme om. Likevel satte fjorårets tørke millioner av menneskers liv i fare.

Hussein Hassan, barnebarnet Khader Abdi (5) og Nema Hussein Abdi står foran jordlappen de ikke har råd til å bearbeide. Foto: Tor Arne Andreassen

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Journalist Tor Arne Andreassen i Etiopia Foto: Tor Arne Andreassen

Det smale hodet til seks måneder gamle Ibrahim Abdukrim stikker opp fra bylten bak på ryggen til hans ti år gamle søster. De innhulede kinnene, det pjuskete og matte håret og det sløve blikket forteller oss det legene allerede har fortalt 10 år gamle Dahabo; den lille broren hennes er alvorlig feilernært. Han trenger mat med spesielt godt næringsinnhold raskt dersom han skal overleve.

Ti år gamle Dahabo har tatt på seg jobben med å ta med lillebroren til helsestasjonen fordi faren forsøker å tjene noen penger som dagarbeider. Moren deres har de ikke sett siden hun stakk av da Ibrahim bare var en måned gammel.

Ibrahim har overlevd på morsmelkerstatning som de har fått fra andre som bor i leiren de bor i for internt fordrevne i Tog-Wajale, en by som ligger på grensen mellom Etiopia og Somalia. De 30 familiene som bor i leiren får ingen hjelp fra myndighetene eller internasjonale organisasjoner.

10 år gamle Dahabo har tatt med seg sin seks måneder gamle underernærte bror Ibrahim til en helsestasjon i Etiopia. Foto: Tor Arne Andreassen

Familien er ikke på flukt fra krig eller forfølgelse. De er blant 200.000 mennesker i Etiopia som har måttet rømme fra tørke eller flom. Det er disse som er hardest rammet etter at regntiden uteble to ganger i løpet av fjoråret. Mange mistet sine avlinger og mange husdyr døde på grunn av mangel på mat.

Dette er krisen som Etiopia, det land i Afrika med kanskje sterkest økonomisk utvikling de siste 15 årene, ikke klarer å håndtere selv.

  • Tørke er én av flere grunner til økonomisk stagnasjon i Afrika. Les mer i denne artikkelen: Afrikas kraftige vekst har bremset helt opp.

Matkrise selv om det regner

Familien til Ibrahim har forsøkt å gi den lille gutten den samme maten som de andre i familien har levd på, men magen hans har ikke klart å ta den til seg. Gutten ble svakere og svakere, inntil søsteren denne dagen tar ham med seg til helsestasjonen som drives av etiopiske myndigheter og UNICEF, FNs barnefond, i samarbeid.

Den ekstra næringsrike maten kan UNICEF tilby fordi de har fått penger fra Norge.

Rundt tiåringen står også flere mødre med andre barn som er alvorlig feilernært. Vi snakker med en åttebarnsmor som forteller at de måtte reise fra landjorda de drev fordi tørken ødela avlingen. Siden det har regnet i Etiopia de siste 2–3 månedene har mannen reist tilbake for å forsøke å få såkorn i jorda. I mellomtiden lever hun og barna på et eksistensminimum. Den minste av barna fikk diaré og ble fort svært svak.

Artikkelen fortsetter under kartet

Foto: Anne Gjertsen

Foto: Anne Gjertsen

Disse barna er en sterk påminnelse om at selv om det nå er grønt gress som preger landskapet i den før så brunsvidde østlige delen av Etiopia, så er matmangelen fremdeles prekær for over 10 millioner mennesker.

De livsviktige husdyra, som sauer, geiter og kyr, har igjen fått gress å spise, men noen avlinger som mennesker kan spise er ikke ferdige ennå. De viktigste plantene, som hveten, blir først satt i jorda nå i juni og vil ikke kunne spises før ut i november eller desember.

Og nok en gang er man avhengig av at det kommer regn i passe mengder i den viktige groperioden frem mot september. Regnet kan utbli igjen, eller det kan komme for mye og bli flom.

Koker ugress til barna

Gravide Robda Adame sier hun har så lite mat at hun må koke ugress til barna Maifa Ahmed Duri og Asli Ahmed Duri og ektemannen Ahmed Duri. Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhje

Situasjonen er like ille i høylandsområdene der folk i mindre grad har hatt husdyrhold som en næringsvei.

I Bedeno i East Hararghe har det ikke vokst noe på to år. Helsesituasjonen i lokalsamfunnet er alvorlig. Folk blir syke både av vann- og matmangel, forteller Hege Kristin Ulvin og Håvard Bjelland, som nettopp har vært i Etiopia for Kirkens Nødhjelp. Organisasjonen skal med midler fra FN og UD sørge for rent vann innen utgangen av 2016.

– Jeg har ingenting å brødfø familien med. Situasjonen er alvorlig. Det gjør vondt når barna spør om brød, og jeg ikke har noe som helst å gi dem, fortalte gravide Robda Adame (35) til Kirkens Nødhjelp. Hun er mor til seks og gravid igjen.

Barna blir også syke fordi de ikke får nok mat. Vi trenger mye mer regn for at avlingene skal gi mat. Nå har vi klart å så mais, men den kan ikke høstes før om fem måneder.

– Alt jeg har å gi barna, er ugress. Jeg koker det og gir dem det. Nå er jeg bekymret for barnet i magen. Jeg vet ikke hva som skjer etter fødselen. Alt jeg ønsker for barna mine er et bedre liv.

Matleveransene kan stoppe opp i august

Verdens matvareprogram (WFP), etiopiske myndigheter og flere hjelpeorganisasjoner satt i fjor i gang en massiv hjelpeoperasjon for å gi mat til 10,2 millioner mennesker. Den største bekymringen nå er at WFP, som har ansvar for å fø 7,6 millioner mennesker, går tom for penger i august.

– Fra og med august har vi ikke mer penger. Min største bekymring er at vi får en total stopp i matleveranser til 7,6 millioner mennesker. Det er utenkelig for meg, sier WFPs sjef i Etiopia, John Aylieff.

Risikoen for at det ikke vil være nok mat fra og med august er imidlertid helt reell. WFP trenger 500 millioner dollar (4 milliarder kroner) for å finansiere mathjelpen ut året og giverlandenes oppmerksomhet er i ferd med å rette seg mot andre steder.

El Nino-effekten, værfenomenet som førte til at regnet uteble i Etiopia i fjor, har ført til alvorlig tørke i det sørlige Afrika. Land som Swaziland, Zimbabwe, Lesotho, Malawi og Mosambik har alle erklært en nasjonal krise og har bedt om internasjonal hjelp.

Da det endelig kom regn til folket i Bedeno i East Hararge på høylandet i Etiopia, samlet det seg i vannhull med brunt vann. Vannet er fullt av bakterier og parasitter. Memuna Abdulle henter forurenset vann. Bak er døtrene Asanti Nasir og Ayanth Aliyi. Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhje

Syklusen som er blitt brutt

Mangelen på penger har helt siden begynnelsen på tørken ført til begrensninger i hvor mye mat WFP har kunnet levere og hva slags mat de har kunnet levere. Etter det Aftenposten har erfart i Etiopia kan det også variere sterkt hvor mye de enkelte stedene får i mathjelp. Mens noen får 15 kilo hvetekorn per familiemedlem i måneden, i tillegg til en type bønner eller erter og stekeolje, så får andre bare 2 kilo hvetekorn i måneden per husholdning.

– Med 15 kilo per familiemedlem hadde vi kunne samlet opp et overskudd, sier 65 år gamle Nema Hussein Abdi fra Tulli-guleed, en landsby 18 kilometer fra provinshovedstaden Jigjiga. Hun og naboene tror nesten ikke det de får høre når vi forteller dem at mens de får bare to kilo korn i måneden, så får andre mye mer.

På grunn av fjorårets tørke har Nema, ektemannen Hussein Hassan, og de fire barna som bor hjemme, den yngste av dem 12 år gammel, havnet i en fortvilet situasjon.

– Jeg føler meg handikappet, sier Nema. – Jeg bare sitter her og gjør ingenting.

Hvert vår har hun pleid å selge to sauer for å få råd til å gjøre jorda klar til såing av neste års avling. Dersom det ble en god høst kunne hun selge den og bruke pengene til å kjøpe et par sauer igjen. Men tørken førte ikke bare til at fjorårets avling gikk tapt. Alle de 13 sauene familien eide døde også.

Dermed er syklusen brutt. Den lille jordlappen Nema og Hussein eier står ennå ubehandlet og det eneste som gror der er noe ugress.

Levningene etter en død ku ligger igjen på den brunsvidde jorda i Farado Kebele i Somali-regionen i Etiopia i januar i år. Slik så det ut da tørken var på sitt verste. Nå har det regnet og Somali-regionen fremstår som grønn og frodig. Foto: TIKSA NEGERI/Reuters/NTB Scanpix

Afrikas nye stjerne måtte ha hjelp

Dette skjer altså i Etiopia. Landet som de siste femten årene har hatt en eventyrlig vekst. Økonomien vokste med i gjennomsnitt 10,8 prosent hvert år i årene fra 2003/04 til 2013/14, mens regionen for øvrig vokste med 5 prosent hvert år, viser tall fra Verdensbanken. Veksten fortsetter i samme tempo, selv om Verdensbanken anslår at den kommer til å bli noe dempet som følge av tørken. Dette har de klart uten store oljeinntekter. Etiopia har som målsetting å bli et middelinntektsland innen 2025, og samtidig være utslippsnøytrale.

Landet har vært en stjerne. Et forbilde som harvært trukket frem i festtaler om Afrikas vekst. Men med denne veksten, hvorfor klarer ikke Etiopia da å fø sin egen befolkning?

Svaret er veksten er kommet fra et svært lavt nivå. Etiopia er fremdeles et av verdens fattigst land og ligger som nummer 170 på Verdensbankens liste over butto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Ifølge Det internasjonale pengefondets beregninger var Norges BNP i 2015 mer enn dobbelt så høy som Etiopias, selv om man justerer for kjøpekraften og til tross for at Etiopia med sine drøyt 100 millioner innbyggere har en 20 ganger så stor befolkning som Norge.

– Vi har gjort det vi kan, forsikrer Ato Mitiku Kassa, kommissær for Den nasjonale kommisjonen for håndtering av katastroferisiko i Etiopia, og viser til at de har brukt 465 millioner dollar (3,8 milliarder kroner) av landets egne penger. – Krisen var så stor i omfang at ingen land kunne klart å håndtere den alene.

– Vi må bruke penger på byene

Men han opplyser også at de ikke har kuttet i noen andre av landets utviklingsprosjekter for å håndtere tørken. Kontrasten fra landsbygda til hovedstaden Addis Abeba, der høyhusene popper opp rundt hvert hushjørne, er stor.

65 prosent av budsjettet går til landbygda, men 83 prosent av befolkningen bor der.

– Vi må også bruke penger på byene, siden de må være forberedt på å ta imot alle som komme til å flytte dit, sier Mitiku.

Her får han støtte fra WFP-sjefen John Aylieff, som roser innsatsen for å utbedre byene. Men, sier han, Etiopia må gjøre noe med befolkningsveksten. Den har gått opp fra 39 millioner i 1984 til 101 millioner nå, ifølge de siste beregningene fra FN.

– For hver generasjon blir jordlappen som hver bonde har tilgjengelig mindre og mindre, sier Aylieff.

Etiopiske myndigheter sier deres plan mot overbefolkning er å utdanne kvinnene og å undervise om familieplanlegging ute i bygdene.

Skulle Etiopia ha hatt en sjanse til å brødfø alle sine innbyggere i en krisesituasjon, så må de sette inn seriøse tiltak, som å bore dype brønner etter vann og samle vann i store reservoarer, mener landdirektør Knut Andersen i Utviklingsfondet.

– Dette er dyrt, men man kunne fått mye vann for 1 milliard dollar som blir brukt på nødhjelp, sier Andersen.

Organisasjonen jobber for å øke effektiviteten og bærekraften til etiopiske småbønder.

Tapstallene uteble

I 1983 til 1985 var det en annen tørke som satte Etiopia på kartet, mye takket være Bob Geldofs Band Aid og Live Aid-prosjekter. Da døde minst 400.000 mennesker.

Men til tross for at mange sier den siste tørken var verre enn den i 1984, så har man denne gangen unngått at noen har sultet i hjel.

– Mens folk på 80-tallet døde i det de forsøkte å gå til der de kunne få hjelp, så er det nå ganske gode veier som gjør det mulig for oss å få hjelpen raskt frem, sier Aylieff.

Etiopierne hjelper hverandre

Mohammed Hasj sier han vil bidra til å hjelpe de fattigste i landsbyen. Foto: Tor Arne Andreassen

Det betyr ikke at de menneskelige lidelsene ikke har vært store. Og ofte har det vært etiopierne selv som har reddet sine naboer i nød.

Det som holder Nema og familien i live er hverken internasjonal hjelp eller hjelp fra landets myndigheter. Familien overlever takket være melk de får fra naboer som er heldige nok til å ha dyr som overlevde tørken. I snitt kan de tjene cirka 7,5 kroner per dag. Selv ikke på den etiopiske landsbygda er dette et beløp det er mulig å leve av. Familien har måttet kutte ut ett av dagens tre måltider.

At de to gjenværende to måltidene er svært ensidige og næringsfattige kan vi se på at de slitte klærne henger og slenger på de tynne kroppene deres.

En bonde som bor i samme landsby, og som mistet over halvparten av dyrene sine, har hatt et bedre utgangspunkt, og sitter med ryggen mot tre sekker med såkorn i det vi møter ham. Han sier de som har ressurser i landsbyen må hjelpe de fattigste.

– Vi kommer til å prøve å samle folk i landsbyen slik at vi kan klargjøre landjorden til dem som ikke klarer det selv, sier han.

.

Les mer om

  1. Etiopia
  2. Tørke
  3. Flom
  4. Fattigdom
  5. Nødhjelp
  6. Unicef