Verden

Sa et følelsesladet unnskyld for slaveridom etter 160 år

– Et unnskyld er ikke nok, men det er nødvendig, sa Charles Taney til Lynne Jackson. Hans forfar felte dommen over hennes forfar om at svarte ikke kunne være borgere av USA.

Charles Taney og Lynne Jackson omfavnet hverandre etter den offentlige seremonien der han ba henne om unnskyldning. Foto: Kenneth K. Lam, The Baltimore Sun via AP/ NTB scanpix

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen

Dommen i Dred Scott-saken falt for 160 år siden i disse dager. Den er blitt betegnet som en skamplett i USAs høyesteretts historie. Slaven Dred Scott forsøkte å få sin egen, sin kones og sine to døtres frihet gjennom et søksmål, men domstolen sa nei: Som slave var han ikke statsborger og dermed kunne han heller ikke saksøke.

Skrekkliste

I dommen het det blant annet at «ingen av denne rase har noen gang innvandret til USA frivillig, alle er fraktet hit som handelsvarer» og at «det er umulig å tro at (grunnlovens) rettigheter og plikter var ment å omfatte dem». Til skrekk og gru lister Charlie Taneys forfar, høyesterettsjustitiarius Roger Brooks Taney, opp hva som kan skje hvis Dred Scott skulle vinne sin sak: «Personer av negerrase ville kunne (...) reise hvor de vil, (...) få full ytringsfrihet offentlig og privat om alle temaer, holde offentlige møter om politiske saker og eie og bære våpen hvor enn de drar.»

– Man kan ikke rømme

Taney sto et par meter fra statuen av sin forfar ved delstatsbygningen i Maryland da han denne uken ba om forlatelse for dommen. Han beskriver sin forfar som en «beinhard rasist».

– Man kan ikke skjule seg fra ordene som Taney skrev. Man kan ikke rømme, man kan ikke gjemme seg, man kan ikke se bort. Man må møte dem, sa Charles Taney IV ifølge referatet fra Associated Press.

Han ba om unnskyldning på vegne av sin familie til Scott-familien og til alle afrikansk-amerikanere for «den forferdelige uretten» ved dommen.

– Som plaster mot amputasjon

Scotts etterfølger, Lynne Jackson fra Missouri, godtok beklagelsen og takket Taney-familien for deres mot og klasse, melder The Baltimore Sun. De to ble kjent med hverandre for et års tid siden etter at Taneys datter skrev et teaterstykke om saken.

Taney siterte under arrangementet denne uken fra stykket.

– Det å beklage overfor Scott-familien for Dred Scott-dommen er som å komme med plaster til en amputasjon. Det er rett og nødvendig å beklage, men det er nå viktig hva vi kan gjøre for å skape rasemessig forsoning i USA, sa han.

Vil ha statue

Det har vært en lokal politisk strid om statuen av den tidligere høyesterettslederen skal fjernes. De nye vennene Charles Taney IV og Lynne Jackson synes ikke lenger det. De vil heller at det også reises en statue av Dred Scott på stedet slik at historien kan sees i sammenheng.

– Scott-familien og Taney-familien mener amerikanere bør lære av sin historie, ikke begrave den, heter det i en kunngjøring fra familiene.

Ble solgt og leid bort

Dred Scott ble født i 1799 som slave i Virginia. Han ble solgt en gang og leid ut i flere omganger. Sammen med familien var han også en gang del av et arveoppgjør som gikk fra en eier til den neste. Hans søksmål bygget på en delstatlig rettspraksis i Missouri om at slaver som hadde oppholdt seg i lengre tid i en delstat uten slaveri, ville få sin frihet.

Avgjørelsen i høyesterett i mars 1857 førte til mer opphisset stemning mellom nordstatene og sørstatene. Det er antatt at den var en av flere utløsende faktorer for den amerikanske borgerkrigen som brøt ut i 1861.

Familien Scott ble imidlertid frigitt senere i 1857. Han levde bare i 18 måneder til, men kona Harriet døde ikke før i 1876.

– En ny start

Nå vil familiene Scott og Taney fortsette samarbeidet. Lynne Jackson sier til tidsskriftet Time at hun føler hun har fått noe mer enn en avslutning etter den offentlige beklagelsen.

– Avslutning høres ut som en slutt. Jeg mener dette er en ny start, sier hun.

Les mer om

  1. USA
  2. Rasisme
  3. Historie