Verden

Syv ganger en amerikansk president sjokkerte med benådninger. Kan Trump benåde seg selv?

Amerikanske presidenter har benådet minst 21.000 personer for forbrytelser. Mange ganger har beslutningene utløst leven.

Presidentene f.v. Richard Nixon, George H.W. Bush, Bill Clinton, Barack Obama og Bill Clinton.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

– Alle er enig i at USAs president har all makt til å benåde, erklærte USAs president Donald Trump på Twitter lørdag.

The Washington Post skriver at Trump har bedt rådgiverne sine undersøke om han kan benåde seg selv, medarbeidere og familiemedlemmer i forbindelse med spesialgransker Robert Muellers etterforskning av mulig sammensvergelse med Russland for å påvirke valgkampen.

Kan Trump benåde seg selv?

Både presidenten og andre talsmenn benekter dette og sier det ikke er grunn til å snakke om benådninger når det ikke er begått forbrytelser.

For riksrettssaker kan presidenten ikke benåde seg selv. Det er fastslått i grunnloven. Det er juridisk usikkert om presidenten kan benåde seg selv i andre saker.

En toppjurist i Richard Nixons regjeringsapparat mente i et notat at «under den grunnleggende regel om at ingen kan være dommer i sin egen sak, kan ikke presidenten benåde seg selv». Det finnes imidlertid ingen rettspraksis på området.

Flittig brukt praksis

Presidenter i USA har etter grunnloven rett til å benåde – eller redusere straffen – for føderale forbrytere. Dette kan skje når som helst i straffeprosessen, også før siktelse eller tiltale er tatt ut.

Denne retten har vært flittig brukt.

Tall fra USAs justisdepartement tyder på at flere enn 21.000 personer er benådet av presidentene fra George Washington til Barack Obama. Trump har hittil ikke benådet noen.

Enkelte av de 21.000 har imidlertid skapt mer oppstyr og reaksjoner enn andre. Her er et knippe eksempler fra de siste tiårene:

Bill Clinton og hans halvbror Roger avbildet i 1995.

Clinton benådet broren

President Bill Clintons yngre halvbror, Roger, fikk kallenavnet «Hodepine» av Secret Service. I 1985 sonet han ett år i fengsel for besittelse av kokain. På sin siste dag i Det ovale kontor brukte broren sin presidentmyndighet til å benåde ham.

Straffen var allerede sonet, men en benådning sletter saken fra rullebladet og gir den benådede tilbake rettigheter som for eksempel stemmerett, muligheten for å stille til valg og til å bære våpen.

Den styrtrike vennen

Samme dag som Clinton benådet broren, fikk også Mark Rich en tilgivelse for sine synder fra presidenten. Milliardæren med det passende etternavnet hadde rømt USA i 1983 for å unngå 51 anklager om skattefusk, bedrageri og brudd på Iran-sanksjoner.

Kritikerne mente store politiske pengegaver fra Richs ektefelle var årsaken til benådningen, men Clinton forsvarte den med at enkelte jurister mente milliardærens skatteknep var innenfor loven.

Jimmy Hoffa under landsmøtet hos Teamsters i 1957.

Jimmy Hoffa – mannen som forsvant

Den kjente og beryktede lederen for lastebilsjåførene i fagforeningen Teamsters, Jimmy Hoffa, satt inne for bestikkelser og fusk med pensjonspenger, da president Richard Nixon lille julaften 1971 benådet ham.

Forutsetningen var at han skulle holde seg unna fagforeningsvirksomhet. Året etter støttet han Nixons gjenvalg. Hoffa forsvant fire år senere, og det er antatt at han ble likvidert av mafiaen. Liket er aldri funnet.

Richard Nixon vinker farvel i det han forlater Det hvite hus.

Skandale-presidenten som ble benådet

Noen år etter benådningen av Hoffa, fikk Nixon selv nyte godt av en benådning. Han gikk av som president 9. august 1974 i vanære etter Watergate-skandalen om ulovlig avlytting og maktmisbruk.

Etterfølgeren Gerald Ford benådet ham en måned senere for «alle forbrytelser som han, Richard Nixon, har begått eller kan ha begått eller medvirket til i tidsrommet fra 20 januar 1969 til 9. august 1974».

Chelsea Manning publiserte dagen etter løslatelsen 18. mai dette bildet av seg selv.

Hun fikk kuttet straffen med 29 år

Tre dager før Trump overtok som president, bestemte Barack Obama at Chelsea Manning hadde sonet lenge nok. Manning, som tidligere var mann og het Bradley, hadde sonet seks år av en fengselsdom på 35 år.

Ekssoldaten hadde stjålet og gitt enorme mengder graderte dokumenter til Wikileaks. Fremtredende Obama-motstandere refset beslutningen, og Obamas egen forsvarsminister skal ha forsøkt å overbevise Obama til å la saken ligge. Manning fikk formelt sett straffen redusert, og ble løslatt 17. mai i år.

Forsvarsminister Caspar Weinberg under en høring i 1987 om Iran-Contras-skandalen.

Benådet fordi den kalde krigen var over

President George H.W. Bush benådet julaften 1992 partifelle og tidligere forsvarsminister Caspar Weinberger. Han var tiltalt av en spesialgransker for to tilfeller av falsk forklaring og et tilfelle av motarbeiding av rettsvesenet.

Bakgrunnen var den såkalte Iran-Contra-skandalen. Den handlet om hemmelig salg av raketter til Iran og bruk av fortjenesten til å støtte gerilja i Nicaragua. President Bush henviste til Andrew Johnsons benådninger av sørstatssoldater etter borgerkrigen og anførte at Iran-Contras-benådninger var passende etter den kalde krigens slutt.

Militærnektere demonstrerer i San Francisco i 1967 og samler sammen innkallingene sine i en eske for å levere dem tilbake.

Titusener av militærnektere på én gang

Dagen etter at Jimmy Carter overtok som president i 1977, benådet han alle dem som hadde unndratt seg militærtjeneste i Vietnamkrigen.

Anslagene på hvor mange dette gjaldt, varierer fra titusener til hundretusener. De fleste flyktet til Canada.

Kritikere av presidenten var rasende og mente han fornærmet alle dem som hadde fulgt loven, gjort sin plikt og kjempet og dødd i Vietnam. Også Carter begrunnet benådningen med behovet for å helbrede sår og splid i samfunnet. Disse er ikke med i statistikkene over presidentbenådninger.

Les også

Donald Trump ser ut til å være fast innstilt på å gjøre krisen verre | Frank Rossavik

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Historie
  3. USA
  4. Donald Trump