Nobels fredspris går til demokratiforkjemper og to organisasjoner

Den russiske organisasjonen Memorial, den ukrainske organisasjonen Center for Civil Liberties og den belarusiske menneskerettighetsforkjemperen Ales Bjaljatski får Nobels fredspris.

Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, offentliggjorde vinneren av årets fredspris på Nobelinstituttet i Oslo fredag formiddag.

Det var mye spenning rundt årets fredsprisvinner. På forhånd var det ingen klare favoritter og Russlands krigføring i Ukraina hang over utdelingen.

En stund var flere usikre på om den i det hele tatt ville bli delt ut – som en protest mot krigen.

Den svenske nobelstiftelsen ga klar beskjed på forhånd at prisen vil deles ut, slik den er blitt de siste 50 årene. Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen dukket opp som lovet, og kunngjorde årets tre vinnere for 2022:

  • Ales Bjaljatski, menneskerettsaktivist og forfatter fra Belarus
  • Center for Civil Liberties, ukrainsk menneskerettighetsorganisasjon
  • Memorial, russisk menneskerettighetsorganisasjon
Årets fredspris gikk blant andre til Ales Bjaljatski.

Betydningsfulle for fred og demokrati

– Prisvinnerne representerer sivilsamfunnet i sine hjemland. De har i mange år fremmet retten til å kritisere makt og beskytte borgernes grunnleggende rettigheter.

Det sa leder Reiss-Andersen om de tre prisvinnerne fredag formiddag.

Videre sier hun at disse tre har gjort en «enestående innsats» i å dokumentere krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og maktmisbruk.

– Sammen viser de sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati.

Svetlana Gannusjkina er en russisk demokratiforkjemper som grunnla organisasjonen Memorial. Her i et intervju med Reuters fra 2011.

Vinner sitter fengslet

Forfatter og aktivist Bjaljatski satt fengslet mellom 2011 og 2014, og han ble i 2020 pågrepet og fengslet på nytt etter store demonstrasjoner mot det belarusiske myndigheter. Han sitter fortsatt fengslet.

Kona ble overveldet av nyheten om at ektemannen er tildelt Nobels fredspris.

– Jeg er overveldet av følelser, sier Natalia Pinstjuk.

– Jeg vil få uttrykke min dypeste takknemlighet overfor Nobelkomiteen og verdenssamfunnet som har anerkjent det arbeidet Ales, hans kolleger og hans organisasjon har gjort, sier hun.

Nobelkomiteen ber om at Bjaljatskis løslates.

Håper å se Bjaljatski i Oslo

– Vi håper at dette kan skje, og at han kan komme til Oslo for å motta denne æresutmerkelsen, sier Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen.

Hun erkjenner at dette trolig blir vanskelig.

– Det er tusener av politiske fanger i Belarus, og jeg er redd mitt ønske ikke er særlig realistisk. Men jeg oppfordrer til at han løslates, sier hun.

De to andre mottagere er organisasjoner som jobber med menneskerettigheter og styrking av sivilsamfunnet.

Den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial ble grunnlagt i 1987 av aktivister fra tidligere Sovjetunionen som ville sikre at ofre for regimes undertrykkelse aldri ble glemt.

Center for Civil Liberties ble grunnlagt i Kyiv i Ukraina i 2007. Ette Russlands invasjon av Ukraina har organisasjonen jobbet for å dokumentere russiske krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i Ukraina.

Les også

Her er årets fredsprisvinnere

– Håper Russland tar det til seg

Statsminister Jonas Gahr Støre frykter ikke russiske reaksjoner mot Norge som følge av årets fredspristildelinger.

– Jeg håper russiske myndigheter leser begrunnelsen og tar det til seg. Det er det jeg har å si om den saken, svarte Støre på spørsmål fra NTB da han kommenterte fredagens tildeling av Nobels fredspris.

FNs menneskerettsråd har vedtatt å sette Russland under overvåking og viser til sin bekymring for menneskerettssituasjonen i landet.

FNs hovedforsamling vedtok i april å frata Russland plassen i FNs menneskerettsråd, og fredag vedtok rådet et resolusjonsutkast som innebærer at menneskerettssituasjonen i landet skal overvåkes.

Resolusjonen omtales som historisk da det er første gang rådet vedtar å rette søkelyset på Russland.

Ingen forhåndsfavoritt

Ingen av de tre mottagerne dukket opp som forhåndsfavoritter. Da var det disse tre som toppet bettinglistene:

  • Svetlana Tikhanovskaja, belarusisk opposisjonspolitiker i eksil.
  • Aleksej Navalnyj, fengslet russisk dissident.
  • Volodymyr Zelenskyj, Ukrainas president.
Les også

Kan nobelkomiteen toppe «en av de verste prisene i nyere tid»? Disse prisene splittet mest.

Mente delt pris vil sette finger på konflikten

Ikke siden andre verdenskrig har en fredspris blitt utdelt mens det pågår en konflikt mellom to land som ligger så tett på Norden.

Derfor var mange forskere og analytikere spente på om Nobelkomiteen vil gi prisen til noen knyttet til Ukraina-konflikten, noe som også skjedde.

Dette mente direktør Henrik Urdal ved Institutt for fredsforskning (Prio) også var sannsynlig, men at det i så fall ville være et spørsmål om hvor konfronterende man ønsker å være.

– Man kan gi den til organisasjoner som driver med humanitær innsats, eller organisasjoner som jobber med å få fakta på bordet. Men jeg tror at dersom de virkelig ønsker å setter fingeren på konflikten, så ville det være bra å gi en delt pris til Svetlana Tikhanovskaja og Aleksej Navalnyj, sa han til NTB.

Fredsprisen gikk i fjor til journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov.

Favoritten som kanskje aldri ble diskutert

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var også én av favorittene. Men Zelenskyjs navn dukket kanskje aldri opp på bordet til medlemmene i komiteen da de startet diskusjonene tidligere i år.

Fristen for nominasjonen gikk nemlig ut 31. januar. Invasjonen av Ukraina skjedde 24. februar, altså før Zelenskyj ble et viktig symbol for Ukraina.

Prisen deles offisielt ut av Den norske Nobelkomité, oppnevnt av Stortinget, 10. desember i Oslo rådhus. De resterende fire Nobelprisene oppnevnes og deles ut i Sverige.

Les også

19 ganger har nobelkomiteen gjort et spesielt valg. Kan det skje igjen i år?