Mediehus: Russland har hemmelig plan for å undergrave Moldova

Putin har lagt en plan for å fremme russiske interesser i Ukrainas naboland, ifølge Yahoo News.

12. mars var det demonstrasjoner mot Moldovas pro-vestlige regjering. Men hadde Russland en finger med i spillet?

På fredag ​​kom John Kirby, pressetalsmann i Det hvite hus, med en overraskende kunngjøring.

Ifølge Kirby kunne amerikansk etterretning konkludere med at Kreml planla å velte et annet europeisk demokrati, etter at de for ett år siden gikk til fullskala invasjon av Ukraina.

– Russiske aktører, enkelte av dem med bånd til russisk etterretning, planlegger å iscenesette protester i Moldova for å bygge opp til et fabrikkert opprør mot den moldovske regjeringen, erklærte Kirby.

Moldova er et av Europas fattigste land. Det er ikke medlem av EU eller Nato, og anser seg selv som nøytralt.

Planlagte demonstrasjoner

I Moldova var det demonstrasjoner mot regjeringen søndag forrige uke. Disse skal ha vært en del av denne planen.

Demonstrasjonene førte til flere arrestasjoner, og politiet meldte om fire bombetrusler, inkludert på den internasjonale flyplassen ved hovedstaden Chișinău.

Moldovske journalister har lagt ut videoer på sosiale medier av fulle demonstranter som skryter av pengene de har mottatt for å demonstrere.

– Det er klart at Russland medfinansierer disse protestene og forsøkene på å destabilisere landet, sier Moldovas statsminister Dorin Recean til Yahoo News.

Demonstranter ropte slagord mot regjeringen. I ettertid fortalte flere demonstranter at de hadde fått penger for å delta.

Det moldovske grensepolitiet meddelte at de under demonstrasjonene hadde stoppet en mistenkt leiesoldat fra Wagner-gruppen fra å komme inn i landet.

Lekket dokument

Men Russlands president Vladimir Putins ambisjoner i Moldova går langt utover demonstrasjoner. Yahoo News har fått tilgang tilet internt strategidokument fra Putins presidentadministrasjon. Dette skal avsløre Moskvas planer for Moldova.

Moldova er et lite land som ligger klemt mellom det krigsherjede Ukraina og Romania. Romania er medlem av EU og Nato.

Landet har en befolkning på rundt 2,6 millioner. I de første månedene av Russlands invasjon av Ukraina tok landet imot 430 000 flyktninger. Det er flere pr. innbygger enn noe annet land.

Moldovas statsminister Dorin Recean mener Russland forsøker å destabilisere det lille og fattige landet.

Moldova har orientert seg mer mot Vesten de siste årene. I likhet med Ukraina fikk Moldova EU-kandidatstatus i fjor sommer.

Ifølge den vestlige etterretningstjenesten er Russlands mål å få Moldova tilbake i deres «innflytelsessfære».

Les også

Putin kaster lange blikk mot et nytt land. Taler en kvinne i rød kåpe hans sak?

Ifølge kilden som lekket dokumentet, ble Moldova-strategien utarbeidet høsten 2021.

Den russiske strategien for Moldova fokuserer på å «motvirke at eksterne aktører forsøker å blande seg inn i Moldovas indre anliggender for å styrke innflytelsen av Nato og svekke Russlands posisjon.»

Dette dreier seg primært om USA, EU-land, Tyrkia og Ukraina.

Dokumentets visjon er at Moldova slutter seg til den russisk-ledede Eurasian Economic Union, Russlands svar på EU, og Collective Security Treaty Organization, som er den russiske versjonen av Nato.

Russlands president Vladimir Putin skal ha lagt grundige planer for å destabilisere Moldova, ifølge Yahoo News.

Russiskstøttet utbryterrepublikk sentral

Det beskrives i dokumentet at det er ønskelig å «nøytralisere» ethvert forsøk fra den moldovske regjeringen på å utvise den russiske militære tilstedeværelsen i Transnistria.

Transnistria er en utbryterrepublikk som internasjonalt er anerkjent som en del av Moldova. Den ligger langs grensen til Ukraina.

Siden 1992 har hundrevis av russiske soldater vært stasjonert der, og republikken drives som et sovjetnostalgisk, autoritært regime støttet av Russland. Et selskapet med navnet «Sheriff» forvalter i praksis makten i området.

Russiske flagg og sovjetiske symboler fotografert i gatene til Transnistrias «hovedstad» Tiraspol i mai 2022.

I månedsvis har det vært internasjonal bekymring for at Transnistria kan bli brukt til å åpne en ny angrepslinje mot Ukraina.

«Forebygging og undertrykkelse av tiltak fra Republikken Moldovas side som kan føre til at konflikten i Transnistria «tines opp» og eskalerer,» er en av Kremls milepæler for 2022, ifølge strategidokumentet.

Les også

Moldovas president med dyster advarsel: Energikrisen er eksistensiell for oss

I forrige uke kunngjorde de prorussiske transnistriske myndighetene arrestasjonen av to påståtte «terrorister». De mente at disse hadde til hensikt å myrde Vadim Krasnoselskyj, presidenten i utbryterrepublikken. Transnistriske kilder beskyldte Ukraina for å stå bak komplottet.

Langsiktige planer

Da statsminister Dorin Recean ble vist dokumentet i forrige uke bekreftet han at den russiske agendaen gjenspeilet det han og mange i hans liberale regjering lenge har visst.

– Russerne har lenge prøvd å sikre at Moldova ikke har suverenitet over egen utenrikspolitikk, sa han.

Moldova-planen er delt opp i tre forskjellige kapitteloverskrifter: den politiske, militære og forsvarssektoren; den humanitære sektoren; og handels- og økonomisektorer.

Disse overskriftene angir spesifikke milepæler Russland ønsker å oppnå på kort sikt (innen 2022), mellomlang sikt (innen 2025) og lang sikt (innen 2030).

Det siste målåret, heter det i dokumentet, innebar «opprettelsen av stabile prorussiske grupper med innflytelse i den moldovske politiske og økonomiske eliten».

– I årevis tok vi ikke hensyn til propaganda og russiske TV-kanaler som alltid var til stede her. Noe og tretti år med propaganda – vi ser effekten av det nå, sier statsministeren.

Russlands angrepskrig i nabolandet Ukraina er en illevarslende påminnelse om hva som kan skje med et mindre land som nekter å etterkomme Kremls krav, mener han.

– Når folk er redde, sier de: «OK, den russiske bjørnen er for stor for oss. Kanskje vi kan få en slags forståelse og avtale med den, og den vil ikke røre oss», sier Recean.

–Jeg hadde blitt veldig glad om folk i Moldova fikk se dette dokumentet.

Aftenposten presiserer: I den første versjonen av denne saken var begrepet «actors» oversatt til «skuespillere». Det er ikke åpenbart at det var dette Kirby mente, selv om ordet har flere betydninger. Aftenposten har derfor rettet til det mer nøytrale «aktører». Endringen ble gjort 16. mars klokken 16.20.