Xi har besøkt seks land etter pandemien. De har én ting til felles.

– Kina har et sterkt behov for å dyrke strategiske forhold til land utenfor det vestlige fellesskapet, sier Kina-forsker.

Xi Jinping landet i Moskva mandag. Han og Vladimir Putin møttes i uformelle samtaler i mange timer tirsdag.

En hel verden har fulgt møtet mellom klodens mest kjente diktatorer. Men hva har det egentlig å si?

Stor symbolikk

Kina er en økonomisk stormakt, med interesser i så godt som hvert eneste land på kloden. Reisevirksomheten er omfattende, og det er oftest sentrale personer fra statsapparatet som blir sendt av gårde.

Når Xi Jinping selv setter seg på flyet, har det derfor stor betydning.

– Det ligger stor symbolikk i at det er den øverste lederen som kommer. Slike besøk genererer enorm oppmerksomhet utad. Og det påvirker hva som skjer innad, sier Hans Jørgen Gåsemyr.

Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), hvor han blant annet forsker på kinesisk utenrikspolitikk.

– Når Xi Jinping selv gjennomfører besøk, er det strategisk, og det er ofte noe man ønsker å få gjennomslag for under møtene.

Spill for verdensgalleriet

Så hva kom ut av ukens møte i Moskva? Tilsynelatende ingenting.

– Vi har ikke sett noe vesentlig nytt eller en dreining av noe som helst slag. Så her kan man si at hovedvekten er å stadfeste og vise utad at det russisk-kinesiske forholdet står støtt, til tross for krigen.

Møtet var desidert viktigst for Russland, mener Gåsemyr.

– Jeg er sikker på at det er noe Russland har uttrykt at de trenger, eller til og med krevet. Det betyr mye at det ser ut som en voksende supermakt som Kina, er på deres side.

Har møttes 40 ganger på ti år

Xi Jinping ble leder i Kina for ti år siden. Siden den gang har han gjennomført 42 internasjonale reiser, til totalt 69 land.

Ni av Xis reiser har vært til Russland.

Putin har utlignet. Han har besøkt Kina ni ganger siden 2013.

I tillegg har de to statsoverhodene møttes på flere internasjonale møter i tredjeland. Totalt 40 ganger, ifølge Reuters.

– Det er mye, og det er fordi de har en spesielt viktig relasjon. Russland er usedvanlig viktig for Kina, sier Gåsemyr.

Russland og Kina er naboland med en lang grense. Et stabilt Russland er i kinesisk sikkerhetsinteresse.

Kanskje enda viktigere er Russlands aksept for Kinas inntog i Sentral-Asia, samt et felles ønske om et internasjonalt system som er mindre dominert av Vesten. De er skeptiske til et sterkere og voksende Nato.

Unngår Vesten

Pandemien satte en to og et halvt år lang kjepp i hjulene for reisevirksomheten til den kinesiske presidenten. I høst børstet han for første gang støv av kofferten.

Den første reisen gikk til Kasakhstan og Usbekistan i Sentral-Asia.

Senere gikk turen til G20-toppmøtet på Bali i Indonesia, som ble kombinert med et besøk til Thailand. I desember møtte han statsledere i arabiske land, under et besøk til Saudi-Arabia.

Hvor han har valgt å reise, er ikke tilfeldig, ifølge Gåsemyr.

– Det er én ting som er felles for alle reisene. Ingen av dem er til vestlige land, og ingen er Nato-medlemmer, sier han og fortsetter:

– Kina har et sterkt behov for å dyrke strategiske forhold til land utenfor det vestlige fellesskapet, hvor de møter mye motbør og skepsisen mot Kina øker.

Ofte handler reisene om økonomiske samarbeid og handel. Dette var sentralt under Xis reise til Saudi-Arabia, hvor han også deltok på en konferanse med 22 arabiske statsledere.

I de sentralasiatiske landene og andre naboland står i tillegg sikkerhet på agendaen. I Usbekistan deltok Xi blant annet på toppmøte i Shanghai Cooperation Organisation. Det er en organisasjon som fokuserer på sikkerhet, og Kina, Russland, India og flere sentralasiatiske land er medlemmer.

Vil bli en fredsaktør

Kina engasjerer seg også i konfliktspørsmål. I forbindelse med krigen i Ukraina har landet lagt frem en 12-punktsplan. Dette er ikke utypisk for Kina.

– Fredsplaner og løsningsforslag har de lagt frem i flere kriser. De er alltid vage og bygger rundt store prinsipper, sier Gåsemyr.

Forskeren trekker frem krisen i Syria som et eksempel. Der la Kina frem en lignende fredsplan. De har også vist seg frem som megler og fasilitator, senest forrige uke, da Kina sto for meglingen mellom Iran og Saudi-Arabia som har normalisert diplomatiske relasjoner.

Alt tyder på at det blir mer reising for Xi og kinesiske representanter fremover.

– Vi vil se at Kina er til stede og prioriterer reise. Kina vil gjøre enda mer for å sørge for gode relasjoner og handelspartnerskap utenfor «konfliktsonen», det vil si land knyttet til Nato. Samtidig vil Kina jobbe for konstruktive partnerskap også med vestlige land, som forblir økonomisk og politisk viktige for kinesiske interesser, sier Gåsemyr.