Verden

Røde Kors: Ett skip fra Norge er ikke nok

Italienske hjelpeorganisasjoner står på land og hjelper våte og utslitte flyktninger som har blitt reddet fra drukningsdøden i Middelhavet. Generalsekretær Svein Mollekleiv i Norges Røde Kors mener det er på havet innsatsen er nødvendig, og at et norsk skip ikke er nok.

Dette blir et stadig vanlige syn i Middelhavet: Overfylte båter i dårlig forfatning, der mennesker utsetter seg selv for livsfare i et forsøk på å komme seg over havet til et bedre liv i Europa. Dette bildet ble tatt under en redningsaksjon i farvannet utenfor Libya tidligere i år.
  • Tine Dommerud
    Journalist

Norges Røde Kors er innstilt på å bidra med hjelp hvis de blir bedt om det. Røde Kors arbeider fra land, og har ikke skip de kan reise ut med for å bistå til sjøs.

— Vår søsterforening i Italia står på land og tar imot flyktningene som kommer. De gir båtflyktningene mat og vann, og hjelper til med førstehjelp og psykososial støtte, sier programkoordinator Christine Weima Lager i Norges Røde Kors.

Hun forteller at Røde Korsmedlemmer i Italia møter mennesker som har sterke opplevelser og historier.

— Menneskestrømmen er stor akkurat nå, og vi er ytterst bekymret. Vi er glade for at Norge nå ønsker å bidra med hjelp, men den humanitære situasjonen er så alvorlig at ett skip ikke er nok.

Mandag ble det klart at Regjeringen vil sende et sivilt skip til Middelhavet for å bidra i flyktningkatastrofen som utspiller seg der. 1800 mennesker har mistet livet i forsøket på å krysse over til Europa så langt i år.

Folk og utstyr

Norges Røde Kors er forberedt på å bidra med menneskelig kompetanse, utstyr eller annen støtte og hjelp.

Det er knyttet sterke forventinger til utenriksministeren som drar til Italia for å drøfte den humanitære krisen som nå utspiller seg på Europas dørterskel. Røde Kors forventer mer enn drøfting.

- Vi trenger en felles europeisk redningsaksjon. Når Brende og hans kolleger møtes til drøftinger i Roma har de en mulighet til å utgjøre en forskjell i Middelhavet, sier president i Røde Kors i Norge, Sven Mollekleiv i en pressemelding.

Svein Mollekleiv ber om en enda større innsats for å bedre forholdene for flyktningene i Middelhavet.

Felles grense til Europa

Middelhavet er også Norges yttergrense som en del av Schengen-samarbeidet. Operasjonen som kontrollerer Schengengrensen, Triton, er ikke svaret på katastrofen i Middelhavet, mener Mollekleiv.

— Triton handler om grensekontroll. Det er ikke det flyktningene trenger. De trenger en redningsaksjon, og dette er et ansvar for et samlet Europa. Ikke middelhavslandene alene. Vi kan ikke vente med å bidra. Å redde liv må være høyeste prioritet, og må gå foran kontroll av landegrenser. Vi vet det er mulig. Da Italia satset, så reddet de langt flere liv. Derfor må vi ha en ny felleseuropeisk innsats som kan ta over etter Mare Nostrum, sier Mollekleiv.

Drukner foran øynene på oss

Frivillige i Italia Røde Kors har tatt imot flyktninger helt siden flyktningestrømmene begynte over Middelhavet. Nå ber de EU om mer hjelp. De vil at EU-politikere må slutte å snakke og gi hjelp og støtte til de titusenvis av flyktningene som legger ut på en farefull ferd over Middelhavet.

— Dette er ikke en oppgave for frivillige organisasjoner og enkeltpersoner alene. Her må europeiske myndigheter koble seg på og finne varige løsninger. Vi kan ikke akseptere at mennesker drukner rett foran øynene på oss, sier Mollekleiv.

Et skip er ikke nok

Regjeringen har opplyst om at Norge vil sende et skip til Middelhavet for å bistå. Mollekleiv er positiv til dette, men påpeker at det ikke er nok.

— Det er et viktig signal som viser vilje til handling. Situasjonen er så alvorlig at hvert skip som bidrar til en redningsaksjon utgjør en forskjell. Men samtidig vil jeg understreke at den humanitære situasjonen er så alvorlig at et skip ikke nok, sier han.

En innbygger på Rhodos bærer et dødt barn i land etter at et båt full av flyktninger ble slått i stykker ved kysten av den populære ferieøya.

— Tallene viser en tidobling av antallet som drukner. Det er vanskelig å forestille seg hvor fortvilet disse menneskene er når de velger å sette seg i slitne, overfylte og usikre båter sammen med familiene sine. De ser hverandre dø på veien. Samtidig som vi redder menneskeliv må vi også vise vilje til å hjelpe flyktningene som har kommet seg til Europa og være med på å vise vei for langsiktige løsninger i områdene flyktningene kommer fra, sier Mollekleiv.

Også Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen mener det er alt får lenge å vente med å sende et skip i august, og sier at Norge har flere egnede skip som kan sendes.

— Det er gledelig at Norge endelig kom på banen etter ti måneders venting, og nå sender et skip. Dette har vi og Rederiforbundet bedt om i mange måneder.

Knut Arild Hareide: Hadde forventet at det skulle skje før

Også medlemmer i Utenriks- og forsvarskomiteen mener 1. august er for sent.

— Da jeg hørte datoen 1. august var min første reaksjon skuffelse. Jeg hadde forventet at det skulle skje noe før. Jeg forventer at Regjeringen gjør det de kan for å fremskynde timeplanen, sier KrF-leder og medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen Knut Arild Hareide.

— Her kan Regjeringen regne med full støtte fra Stortinget, sier han.

- Ifølge Erna Solberg er det italienske myndigheter som har bestilt et skip til 1. august?

— Min vurdering er at heller ikke det italienske apparatet er godt nok nå. En norsk vurdering bør gjøres uavhengig av dette. Det vi har er en nødsituasjon.

Saken fortsetter under videoen

— Regjeringen kom til at en fregatt av Nansen-klassen ville være feil?

— Det er en vurdering jeg respekterer, sier Hareide.

SV: Uforståelig sent

SVs medlem i samme komité, Bård Vegar Solhjell, sier dette om datoen 1. august:

— Det er uforståelig sent. Jeg håper det finnes gode grunner for den datoen. Delvis fordi det er varslet en katastrofe, som vi har visst at ville bli verre i hvert fall siden i fjor høst, delvis fordi Rederiforbundet lenge har tilbudt skip, på kort varsel, og delvis fordi behovet er akutt, nå, sier Solhjell.

- Hva gjør Flyktninghjelpen med båtflyktningene?

— Vi jobber først og fremst i landene der flyktningene kommer fra. Nå er vi i dialog med høykommissæren for flyktninger og ser på hvordan vi kan bidra mer personell og opplæring av skipmannskap slik at man kan drive små flyktningleire på dekk før båtflykningene blir satt på land, svarer Pål Nesse.

Venstre: Det trengs mer enn bare skip

— Også jeg synes umiddelbart at det er lenge til 1. august. Men jeg høre hva argumentene for denne datoen er før jeg sier noe mer om dette, sier Venstres leder Trine Skei Grande.

— Men dette handler om mer enn bare skip. Vi må se på hele flyktningekatastrofen som utspiller seg. Vi må redde de som er i nød på havet, vi må stanse menneskesmuglerne og hjelpe italienerne med å ta i mot alle menneskene.

— Norge må ta sitt ansvar, denne Schengen-grensen er også vår grense, sier Skei Grande.

  1. Les også

    - Regjeringen sender sivilt skip til Middelhavet

  2. Les også

    #Anbefalt: «Hva er det dere ser an, Erna Solberg?»

  3. Les også

    1800 kan ha omkommet i Middelhavet så langt i år