Dette var Europas blodige terrortiår før IS og al-Qaida

Separatistorganisasjoner og politiske ekstremistgrupper tok tusenvis av liv på europeisk jord før 2000-tallets terrorangrep fra al-Qaida, IS og Anders Behring Breivik.

Se grafikken som viser terrorangrepene i Europa fra 1970 til i dag under teksten.

Se flere bilder fra tre tiår med terrorangrep i Europa nederst i saken.

Det er lørdag 15. august 1998. En delvis skyet dag i den lille, irske byen Omagh i Nord-Irland. Mange mennesker bruker fridagen til å handle i en av byens hovedgater. Ingen legger spesielt merke til den røde Vauxhall-personbilen som står parkert ved fortauskanten.

Klokken 15.10 smeller det. En bombe på over 200 kilo er gjemt i bilens bagasjerom: 29 blir drept og over 200 skadet. En bombetrussel var ringt inn til byens tinghus, 400 meter unna, og mange mennesker hadde derfor blitt evakuert i retning av området der bilen sto.

Angrepet i Omagh er det verste i tilknytning til Irish Republican Army (IRA), som gjennomførte et stort antall terrorangrep i Storbritannia fra starten av 70-tallet. Disse var et ledd i kampen om å opprette en ren irsk stat på Irland, som er delt mellom britiske Nord-Irland og Irland.

Separatistkampene tok flest liv

IRAs angrep førte ikke bare til mange døde og skadede, men fikk også store økonomiske konsekvenser på grunn av nye sikkerhetstiltak og enorme materielle skader.

I hjertet av London ble forretningsdistriktet Canary Wharf knust da en bil med 500 kilo sprengstoff gikk i luften i 1996, med skader for over én milliard 2015-kroner som resultat. I 1993 førte et lignende angrep ved Bishopsgate til skader for over ti milliarder kroner.

Saken fortsetter under bildet

Tall fra Global Terrorism Database, gjengitt av Statisa og Huffington Post, viser at terrorangrep i Europa krevde lagt flere liv i årene fra 1970 til slutten av 90-tallet enn fra 2000 og frem til i dag. Det er spesielt Storbritannia, som ble utsatt for IRAs angrep, og Spania, der den baskiske separatistorganisasjonen Euskadi Ta Askatasuna (ETA) var aktiv, som skiller seg ut med høye dødstall.

ETAs blodigste angrep ble gjennomført i Barcelona i 1987, da 15 mennesker ble drept i et bombeangrep mot et supermarked.

Kronikk:

Færre dør i terrorangrep i Europa nå

Både IRA og ETA har nå lagt ned våpnene, og separatistbevegelsene i disse områdene er nå forankret i politiske bevegelser som Sinn Féin og Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen. Denne avvæpningen har bidratt til at antallet terrorangrep i Europa har gått kraftig ned.

Selv om IRA og ETA skiller seg ut ved at de har gjennomført mange angrep over lang tid, er de kun to av svært mange ulike organisasjoner og grupper som har brukt terrorangrep som virkemiddel i Europa.

1900-tallets tre siste tiår var preget av sterke politiske gnisninger i et Europa som var revet mellom øst og vest: Fascitiske og marxistiske krefter utgjorde de verdimessige ytterfløyene på et kontinent der høyre— og venstreradikale politiske grupper kjempet om makt og innflytelse ved bruk av væpnede virkemidler.

Fascistisk terror i Italia

1. august 1980 er venterommet på hovedjernbanestasjonen i Bologna i Italia helt fullt. Mange turister var i byen på sommerferie. Ingen visste at en av koffertene i rommet inneholdt 23 kilo sprengstoff.

Eksplosjonen var så kraftig at stasjonsbygningen kollapset. 85 mennesker ble drept og over 200 skadet. Etter en omfattende, kronglete og til dels kontroversiell etterforskning ble én kvinne og en mann – Francesca Mambro and Giuseppe Fioravanti – dømt til livsvarig fengsel for angrepet.

Saken fortsetter under bildet

De to var tilknyttet den fascistiske gruppen Armed Revolutionary Nuclei, (NAR) som tidligere hadde gjennomført attentater mot italienske myndighetspersoner. Nøyaktig hva som var NARs overordnede mål i Italia er fremdeles noe uklart.

Gruppen ble oppløst i 1988, og de to dømte har hele tiden nektet tilknytning til Bologna-angrepet, noe som har bidratt til konspirasjonsteorier rundt det blodigste terrorangrepet i Italia etter andre verdenskrig.

Blodig kamp mot imperialisme i Vest-Tyskland

I Vest-Tyskland spredte den marxistiske Rote Armee Fraktion (RAF), også kjent som Baader-Meinhof-gruppen, frykt gjennom 70-tallet. Gruppens opphav var knyttet til studentdemonstrasjonene på slutten av 60-tallet, der venstreekstreme krefter vokste ut fra en mer sammensatt bevegelse som var preget av kampen mot imperialisme og for kvinners rettigheter.

Saken fortsetter under bildet

RAF gjennomførte bombeangrep, bankran og attentat med skytevåpen mot vesttyske myndighetspersoner. I 1975 angrep gruppen den vest-tyske ambassaden i Stockholm. Fire personer ble drept i gisselaksjonen, skytingen og eksplosjonene, og deler av hendelsen ble fanget opp av svenske TV-kameraer.

RAFs fire mest sentrale frontfigurer ble pågrepet i en enorm politiaksjon høsten 1977. De begikk alle selvmord i fengselet.

Palestinsk frigjøringskamp tok mange liv i Europa

Det var dog ikke bare interne politiske kamper som bidro til at uskyldige sivile mistet livet gjennom disse tiårene.

Palestine Liberation Organization (PLO) og Popular Front for the Liberation of Palestine (PFLP-GC) flyttet deler av den palestinske frigjøringskampen inn i Europa.

Dagens Europa:

I 1973 slår palestinske terrorister til mot Leonardo da Vinci – Fiumicino-flyplasset i Roma. Utstyrt med automatvåpen skyter de seg gjennom terminalbygningen, før de går til angrep med branngranater mot et Pan Am-fly som er klar til avgang.

Saken fortsetter under bildet

Deretter kaprer de et Lufthansa-fly som de omdirigerer til Athen, Damaskus og så til Kuwait. Etter forhandlinger med myndighetene her får terroristene fritt leide mot å frigi de 12 gislene om bord. 34 mennesker blir drept i angrepene, som var et av flere rettet mot flyplasser og fly.

OL-angrep i Tyskland endte med etterretningsdrap i Norge

Den mest kjente angrepet utført av palestinske terrorister ble gjennomført i under sommer-OL i München i 1972.

1. september tar åtte medlemmer av organisasjonen Sort september seg inn til den israelske delegasjonen i deltagerlandsbyen.

De dreper to idrettsutøvere og tar ni andre til fange, og krever at over 200 palestinske fanger skal løslates for at gislene skal slippes fri.

Tyske politistyrker forsøker seg på en omfattende politiaksjon for å frigjøre gislene, men mislykkes. Alle blir drept.

Denne hendelsen fikk også direkte konsekvenser for Norge: Året etter blir Ahmed Bouchikhi, bosatt på Lillehammer, skutt og drept av agenter fra den israelske etterretningstjenesten Mossad mens han er på vei hjem fra kino med sin gravide kone. Mossad hadde feilaktige opplysninger om at Bouchikhi var en leder i Sort September.

Fire Mossad-agenter ble dømt for drapet i Norge, men ble enten benådet eller sonet korte straffer. Alle var ute av Norge i 1975.

Kilder: Stanford: Mapping Militants Project, Global Terrorism Database/University of Maryland, The Economist, Institute for Security Studies, Aftenpostens arkiv, NTB