Verden

USA støtter to sider som kjemper mot hverandre i Syria

Tyrkia-operasjonen viser at partene i Syria-konflikten forbereder seg på et liv etter IS, mener Tyrkia-kjenner.

Tyrkiske stridsvogner på vei inn i Syria (t.v.) og syriske kurdere i Manjib (t.h.) - bitre fiender, men begge støttes av USA. Foto: REUTERS / AP Photo

  • Silje Rønning Kampesæter
    Silje Rønning Kampesæter

Den tyrkiske operasjonen i Syria har som mål å jage vekk IS fra grensen, men det er et annet mål som er like viktig: Å sørge for at de syriske kurderne ikke tar kontroll over hele grensen. USA støtter den tyrkiske operasjonen i Syria, men USA støtter også de syriske kurderne nord i Syria.

– Operasjonen viser at aktørene gjør seg klare for «livet etter IS» og at de skifter posisjoner deretter, forteller Soner Cagaptay til Aftenposten.

Han er direktør ved Tyrkia-programmet til tenketanken Washington Institute, og mener at Tyrkia nå ser ut til å fire på kravet om at Assad må gå.

I stedet har de forhandlet frem en taus fredsavtale med Assad-allierte Russland, og iverksatt forebyggende tiltak for å ta områder fra IS som ellers ville bli fanget opp av kurdiske YPG – Tyrkias hovedmotstander i post-IS-Syria, ifølge Cagaptay.

Tyrkiske stridsvogner kjører mot Syria-grensen fra den tyrkiske grensebyen Karkamis torsdag 25. august. Foto: AP Photo / Halit Onur Sandal / NTB Scanpix

  • Les mer om operasjonen her: – IS jaget ut av grenseby med tyrkisk og amerikansk militærstøtte.

Tyrkia har presset på for en bakkeinvasjon i Syria lenge, uten at det har ført til handling. Men nå er IS på vikende front i både Syria og Irak.

Her er noen av grunnene til Tyrkia gikk inn i Syria.

1. Gå etter IS

Ifølge den regjeringsvennlige tyrkiske avisen Daily Sabah, har operasjonen blitt planlagt i samråd med amerikanerne i rundt et år. Målet er å hindre IS å reise frem og tilbake over den tyrkiske grensen.

Jarablus har vært en viktig grenseby for IS, og tidligere i år utlyste amerikanske myndigheter en dusør for det de kaller IS’ portvakt. Han smuglet fremmedkrigere gjennom grenseovergangen ved Jarablus.

Men grenseovergangen ved Jarablus er ikke bare viktig for IS. Den er også viktig for Tyrkia og støtten til syriske opprørere.

– Hvis dette området blir okkupert av uvennlige styrker, så avskjærer det Tyrkias kontakt med Syria, sier professor Ilter Turan ved Bilgi-universitetet i Istanbul til Aftenposten.

Røyk stiger opp fra Jarablus, grensebyen som Tyrkia har satt en offensiv inn mot. Foto: UMIT BEKTAS / X90076

2. Kurderne på fremmarsj

Men «uvennlige styrker» er ikke bare IS. Tyrkia har hatt borgerkrigslignende tilstander med den kurdiske PKK-geriljaen i Sørøst-Tyrkia siden valget i fjor.

For tyrkiske myndigheter er de syriske kurderne i YPG synonymt med PKK. Førstnevnte støttes likevel av USA og kontrollerer nå nærmest hele den 820 kilometer lange grensen mellom Syria og Tyrkia, med unntak av en strekning som er den røde linjen for Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Opprørere fra Syrian Democratic Forces (SDF) går i ruinene fra en butikk i Manbij 10. august. Foto: REUTERS / Rodi Said

Han har vært tydelig på at dersom de beveger seg vest for Eufrat-elven, vil det få konsekvenser.

I starten av august frigjorde alliansen som YPG inngår i, den syriske byen Manbij fra IS. Byen ligger nettopp vest for Eufrat – dog rundt fire kilometer lenger sør. Tyrkiske myndigheter sier at operasjonen vil fortsette helt til kurdiske styrker trekker seg tilbake til øst for elven.

Torsdag opplyste utenriksminister John Kerry at kurderne trekker seg tilbake. Alliansen skal ha mistet flere hundre krigere i kampene om Manbij og flere føler seg nå sviktet av USA.

3. Amerikansk støtte

Den syriske opprørsalliansen (SDF), som kurdiske YPG er del av, har hatt amerikansk støtte og vist seg å være den mest effektive parten på bakken mot IS. Tyrkia har fulgt med på deres fremgang med forferdelse og flere ganger oppfordret USA til å ta avstand fra gruppen.

Siden USA og Tyrkia er allierte gjennom NATO, har Tyrkia vært forsiktige med å ta et aktivt grep mot YPG i Syria uten amerikansk støtte.

Nå er situasjonen endret. USAs visepresident Joe Biden kom på besøk til Tyrkia for første gang siden kuppforsøket, samme dag som operasjonen startet. Han forsikret om at operasjonen har amerikanernes fulle støtte.

USA deltok også i angrepene med minst åtte overvåkingsoppdrag med både jagerfly og droner, opplyser kilder i det amerikanske forsvarsdepartementet til nyhetsbyrået AFP.

Visste du at Aftenposten Verden lager en ukentlig podkast? I denne utgaven diskuterer journalist Christina Pletten, Åshild Eidem og Silje Rønning Kampesæter bilder i krig.

Er mediene for feige? Bildet av den støvete og blodige femåringen Omran fra Aleppo i Syria sjokkerte en hel verden denne uken. Hva var det med akkurat dette bildet som var så sterkt? Og burde mediene vise flere sterke bilder av krigsofre?

4. Russland og Assad på laget

– Russland var selvfølgelig informert, og vi har ikke hørt noen protester derfra, forteller Turan.

Han tror det for eksempel ville blitt vanskelig for Tyrkia å bruke luftstyrker, slik de gjorde i en innledende fasen av operasjonen, dersom Russland og Tyrkia ikke hadde blitt venner igjen i sommer.

Syriske myndigheter har sagt at de fordømmer operasjonen og kaller det et brudd på Syrias suverenitet. Professoren tviler imidlertid på at myndighetene er særlig opprørte. De har nemlig felles interesser i å forhindre kurderne i å opprette en egen stat nord i Syria.

Flere har pekt på at operasjonen er et symbol på hvordan Tyrkia sakte, men sikkert har endret holdning til Syrias president Bashar al-Assads rolle.

– Jeg tror vi ser en oppmykning. Statsministeren har sagt at de ønsker et Syria uten Assad, men han ser ikke lenger bort ifra at det kan være en overgangsperiode hvor Assad kan beholde makten. Han må gå, men ikke med en gang.

Ønsker du flere nyheter fra vår Midtøsten-korrespondent? Følg henne på Facebook, Instagram og Twitter.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Syria