Verden

Uklart hva kuppmakerne i Mali egentlig vil

Mali var allerede i en dyp økonomisk og politisk krise. Et militærkupp som fordømmes av både naboland og FN vil neppe hjelpe.

Tirsdag holdt soldater vakt utenfor presidentboligen i Bamako. Foto: AP/NTB scanpix

  • Gunnar Kagge

– Jeg hater ingen, kjærligheten til landet mitt tillater ikke det, sa Ibrahim Boubacar Keita natt til onsdag.

Han så rett inn i kamera. Ansiktet var dekket av et munnbind mot koronaviruset.

Presidenten var under strengt vakthold i en militærleir. Offiserene som holdt ham fanget, tvang ham til både å oppløse parlamentet og bekjentgjøre at han selv trekker seg som president.

I en kort tale som ble kringkastet på TV i Mali sa han at han ikke ønsker noe blodbad, og at han ikke hadde noe valg, så lenge «noen deler av de væpnede styrkene» ønsket å blande seg inn i politikken.

– Må Gud hjelpe oss, avsluttet han.

Malisk oberst erklærer seg som juntaleder

Oberst Assimi Goita sa onsdag at han er lederen for militærjuntaen som står bak kuppet i Mali, skriver NTB.

– La meg introdusere meg selv. Jeg er oberst Assimi Goita, leder for den nasjonale komiteen for Den nasjonale komiteen for folkets frelse, sa Goita etter et møte med noen av landets myndighetspersoner.

Obersten kunne sees sammen med en gruppe offiserer i en TV-sending natt til onsdag, men i den sendingen var han taus.

Et av verdens fattigste land

Keita kom til makten etter en valgseier i 2013 og ble gjenvalgt i 2018. I mars og april var det lokalvalg i landet, og Keitas parti gjorde det dårlig.

Da forfatningsdomstolen annullerte valget, startet en kraftig proteststorm over store deler av landet. Misnøyen skyldes ikke bare forsøket på å tilsidesette valget, men også omfattende økonomisk tilbakegang.

De siste månedene har det vært store demonstrasjoner mot president Keitas regjering.

Mali er et av verdens aller fattigste land. Gjennomsnittslønnen for arbeidere er på rundt 15.000 kroner i året. De fleste jobber i landbruk, og den viktigste eksportartikkelen er bomull.

På 1990-tallet ble Mali til tider fremhevet som et stabilt og relativt demokratisk land i Sahel, landbeltet sør for Sahara. Presidentene ble demokratisk valgt og overlot makten til etterfølgeren uten dramatikk.

De siste ti årene har Mali vært herjet av borgerkriger. I 2012 gjorde tuareger i nord opprør. Samtidig har islamistiske grupper som Al-Qaida forsøkt å tvinge gjennom sharialover.

Økt sikkerhet i «norsk» leir

Arkivbilde fra 2019, av en norsk soldat i Camp Bifrost utenfor Malis hovedstad Bamako. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Etter at tuaregenes oppstand ble slått ned i 2013, opprettet FN en fredsbevarende styrke i Mali. Dette har vært en av de farligste FN-operasjonene i historien, med over 200 døde soldater.

Norge deltar med seks personer i FN-operasjonens hovedkvarter. Sammen med flere andre land veksler Norge på å drifte et transportfly av typen Hercules C-130.

I dag er det ni norske soldater som står for kjøkken og andre praktiske gjøremål i leiren.

– Jeg har akkurat snakket med dem, og de har det etter forholdene bra, sier pressetalsmann Brynjar Stordal til Aftenposten onsdag ettermiddag.

– De avventer situasjonen og har iverksatt en rekke sikkerhetstiltak.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa onsdag at ambassaden i Bamako ikke har fått melding fra nordmenn i Mali om at de har problemer på grunn av kuppet.

Lover demokrati

Oberst Ismael Wague leder kuppet, her omgitt av andre offiserer. Foto: ORTM TV, Ap/NTB scanpix

Tidlig onsdag morgen dukket oberst Ismael Wague opp på TV-skjermen. Han representerer Nasjonalkomiteen for folkets redning, som kuppmakerne kaller seg selv.

– Landet vårt synker ned i kaos, anarki og usikkerhet, først og fremst er det på grunn av menneskene som er ansvarlige for dets skjebne, sa obersten, som satt flankert av soldater.

I tillegg til en islamistisk oppstand i store deler av landet, har det vært store demonstrasjoner mot myndighetene den siste tiden.

Kuppmakerne hevder at de tar sikte på å legge til rette for valg og en fredelig overgang til sivilt styre.

– Sivilsamfunnet og politiske bevegelser er invitert til å bli med oss for sammen å skape de beste forutsetningene for overgang til sivilt politisk styre, sa han.

Kuppmakerne lover å gjennomføre «troverdige valg» til et nytt parlament.

Kuppet ble hilst velkommen av befolkningen på gaten i Bamako, melder BBC. Men det er usikkert hvor stor støtte kuppmakerne har.

Internasjonal fordømmelse

Malis naboland var raskt ute med fordømmelser av kuppet. Det ble også uttrykt frykt for at soldatenes aksjon kan føre til uro i hele regionen. Ikke minst er det frykt for at de islamistiske opprørerne kan komme på offensiven.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa i en e-post onsdag at hun følger utviklingen i Mali med stor bekymring:

– Det pågående forsøket på militær maktovertagelse er blitt bekreftet og fordømt av FNs generalsekretær. Norge deler generalsekretærens fordømmelse og støtter hans oppfordring til partene om å finne en fredelig løsning gjennom dialog og respekt for demokratiske prinsipper og godt styresett.

Reuters melder at også Kina tar avstand fra kuppet.

Les mer om

  1. Mali
  2. Bamako

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Mali: President Ibrahim Boubacar Keita går av

  2. VERDEN

    Mali-junta lover 18 måneders overgangsstyre

  3. VERDEN

    Opprørsleder i Mali hevder presidenten og statsministeren er «arrestert»

  4. VERDEN

    Kuppet i Mali setter Frankrike i diplomatisk knipe

  5. VERDEN

    Malis president tatt til fange – FN fordømmer soldater bak kuppforsøk

  6. VERDEN

    Juntaen i Mali vil ha tre års militærstyre – lover å løslate presidenten