Verden

De franske kandidatene kappes om å gi Sarah (35) en jobb og få ned ledigheten. Løsningene deres er imidlertid helt forskjellige.

PARIS/NARBONNE (Aftenposten): Arbeidsledigheten har vært en hodepine for Frankrike i årtier og kan avgjøre søndagens valg.

Sarah Ulme, arbeidsløs juridisk sekretær i Narbonne. Ask, Alf Ole

  • Alf Ole Ask
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

/ e-mail

Tramontane-vinden kommer i lunefulle kast og feier askebegrene av de små restaurantbordene på torget i Narbonne. Sarah Ulme (35) trekker opp glidlåsen i den vindtette vesten og bestiller en kaffe.

I ett år har den tidligere advokatsekretæren vært uten jobb. Muligheten for en fast jobb er den viktigste saken for henne i valgkampen. Hun er ikke alene.

Kampen mot ledigheten ble av 69 prosent pekt ut som en sak som var avgjørende når de bestemte seg for hvem de ville stemme på, ifølge IFOPs valgdagsmåling.

– I den gården der jeg bor er det tre andre i samme situasjon som meg, kvinner med barn uten jobb. Vi er ikke arbeidsløse, men arbeidssøkere, retter hun.

Frankrike taper

Mens ledigheten i de to andre virkelig store økonomiene i Europa, Storbritannia og Tyskland, er nede på de laveste nivåene på mange år, har arbeidsløsheten i Frankrike bitt seg fast på over 10 prosent. Blant unge er den på 24 prosent.

Ledigheten var en av årsakene til at François Hollande ikke stilte til gjenvalg og til at sosialistpartiet nærmest er utradert.

Nå er det Emmanuel Macron og Marine Le Pen som kappes om å være den som kan få ned ledighet.

Løsningene deres er imidlertid svært forskjellige.

Marine Le Pen og Emmanuel Macron har to helt ulike resepter for å løse problemene for fransk økonomi. Eric Feferberg / TT / NTB scanpix

  • Hennes velgere er helt oppslukt av innvandring, hans bryr seg knapt. Syv punkter viser hvordan Le Pen og Macron har helt ulike verdenssyn.

Reformere arbeidsmarkedet

Macron mener at et hovedproblem er Frankrikes rigide arbeidsmarkedsregler. Han vil gjøre det enklere for arbeidsgivere å gi overflødige ansatte sparken og mener dette vil bidra til at flere bedrifter tør å ansette folk i faste stillinger.

Han vil kutte selskapsskatten kraftig for å få økte investeringer og for få opp veksten i fransk økonomi. Den har hengt etter de andre konkurrentene de siste fem årene.

Marine Le Pen mener Frankrike allerede har prøvd Macrons medisin under utallige regjeringer og at den ikke virker. I stedet ender den opp med å svekke arbeidstagernes rettigheter og styrke store multinasjonale selskaper, argumenterer hun.

Forsøk på å reformere fransk arbeidsliv har flere ganger endt i demonstrasjoner og sammenstøt med politiet. Laurent Cipriani / AP / NTB scanpix

Skylder på innvandrere

Ifølge Le Pen er det euroen og innvandring som har skylden for det svake arbeidsmarkedet: En altfor sterk euro, drevet av den solide tyske økonomien, gjør at franske industriprodukter blir for dyre på verdensmarkedet. Hun vil derfor kvitte seg med euroen og gjeninnføre en egen valuta for fransk økonomi.

Samtidig mener hun at høy innvandring av lavt utdannet arbeidskraft, både fra Øst-Europa og fra ellers i verden, har drevet etniske franskmenn ut av arbeidsmarkedet. Derfor vil hun ut av Schengen og stramme inn innvandringen kraftig. I tillegg planlegger hun en ekstra skatt på utenlandsk arbeidskraft i Frankrike for å gjøre den franske mer konkurransedyktig.

Vanskelig valg

Med to så radikalt forskjellige visjoner for økonomien, hva skal velgerne tro på?

Arbeidssøkende Sarah Ulme sier hun skal stemme ved valget, men er ikke så interessert i å gå i detalj om hvem hun velger seg. I første omgang var hun usikker frem til det siste.

– Jeg tror at Macron har ideer som kan virke, sier hun med et smil.Fredag

Fredag formiddag sender hun en e-post og konkluderer med at hun ikke kan stemme Le Pen, hjemmesitter er ikke noe alternativ. Det blir Macron på søndag.

Mens mange velgere er usikre, er finansmarkedene klokkerklare på at de ikke ønsker seg Le Pens politikk. Hver gang hun har steget på målingene, har rentene på den franske statsgjelden gått i været. Særlig er aktørene i finansmarkedene skeptiske til ideen om å kvitte seg med euroen.

Korttidskontrakter

Le Pen angriper imidlertid Macron så ofte hun kan for hans tid som økonomiminister, da han frontet økt bruk av midlertidige ansettelser.

Ulme har følt på kroppen hva denne liberaliseringen betyr. I dag får hun korttidskontrakter, ofte i tjenestesektoren, i Frankrike forkortet CDD. De gir ikke noen rett til fast ansettelse, men er hyppig brukt for sesongarbeidere i for eksempel turistsektoren.

Utviklingen i arbeidsledigheten i siste presidentperiode. Anne Gjertsen

– Så lenge jeg ikke får fast jobb, kan jeg ikke få banklån eller kredittkort. Bil kan jeg ikke kjøpe, forklarer hun.

Når hun får en korttidsjobb er lønnen den lovfestede minstelønnen. Med sin bachelorgrad er den 1360 euro (13400) i måneden.

– Hva lever du av mellom jobbene?

– Sosial støtte og den utgjør nå 785 euro i måneden, i tillegg får jeg dekket husleie. På dette skal jeg og to gutter på 9 og 12 år leve. De korttidskontraktene jeg kan få, er stort sett i ferier. Det betyr at jeg ikke kan dra på ferie med ungene mine – om jeg hadde hatt råd til det, sier hun.

Dagliglivet preges av ledigheten

Vi sitter på torget i Narbonne. Denne byen ble grunnlagt før Jesus ble født. Romernes europavei, Via Domitia, krysset torget, en bit av den er gravd ut der. Den er hovedsete for opprørske vinbønder. Denne torsdagen er det marked i byen. Folk handler, drikker kaffe og diskuterer. Slik man gjør i en sørfransk by. Det er lite valgkampaktivitet.

– Livet er endret etter at jeg ikke lenger er i jobb. Du kan ikke invitere venner til en middag, fordi du ikke har råd. Nå tar alle noe med seg til bordet. Jeg har ikke råd til å reise med ungene, forklarer hun.

I tillegg tar det å være ledig mye tid. I vesken har Sarah Ulme en stor grønn perm. Det er CV, attester, vitnemål og alt annet en arbeidssøkende trenger.

– Jeg presenterer meg selv, oppdaterer CV og så er det alle skuffelsene, medgir hun.

– Om du skulle gi den nye presidenten et råd, hva mener du må til for å få ned ledigheten?

– Øke lønningene slik at folk kan bruke penger igjen. Det er jo det som setter fart i økonomien, smiler hun.

Hun er engstelig etter ett år som ledig, fordi hun får hull i CV-en.

– Situasjonen nå er vanskelig. De unge som har mastergrad, får ikke jobb fordi de mangler erfaring. Jeg har erfaring, men får ikke jobb fordi jeg mangler en master.

Det siste vil hun gjøre noe med. Hun skal studere jus og spesialisere seg.

– På hva da?

– Arbeidsrett, sier hun kontant.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Frankrike
  2. Emmanuel Macron
  3. Presidentvalget i Frankrike

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Hennes velgere er helt oppslukt av innvandring, hans velgere bryr seg knapt

  2. DEBATT

    Macron ønsker en håndsrekning fra Merkel, men jobben med å få orden på franske økonomi må han gjøre selv!

  3. KOMMENTAR

    Bedriftene mangler arbeidskraft. Det skal vi være glade for.

  4. VERDEN

    Macron er Frankrikes neste president, Le Pen langt unna seier

  5. VERDEN

    Ytre høyre mot ytre venstre. Dette er «marerittscenarioet» Europa kan våkne til på mandag.

  6. VERDEN

    I et forsøk på å få liv i nedslitte boligstrøk, lokker byen med hus til én euro