Le Pen og Macron videre til andre valgomgang

BRUSSEL/HÉNIN-BEAUMONT (Aftenposten): Finalerunden i det franske presidentvalget blir et oppgjør mellom en liberal EU-forkjemper og en kandidat som vil ut av Schengen, euroen og NATO.

Ytre høyres Marine Le Pen og sentrumskandidaten Emmanuel Macron møter hverandre i den andre og avgjørende finalerunden i det franske presidentvalget 7. mai.

Det viser resultatene for første valgomgang.

Macron får 23,9 prosent, mens Le Pen får 21,5 prosent, ifølge det franske innenriksdepartementet. De konservatives François Fillon ender på 19,9 prosent, mens ytre venstres Jean-Luc Mélenchon får 19,6.

Jordskjelv for det politiske systemet

Det er andre gang i fransk historie at Nasjonal Front tar seg til finalerunden. Første gang var i 2002, da Jean-Marie Le Pen overrasket alle og gikk til andre runde sammen med Jacques Chirac.

Valgresultatet er et jordskjelv for det franske politiske systemet: For første gang i etterkrigshistorien er kandidatene til de to store og dominerende partiene, sosialistpartiet og de konservative, begge slått ut i første valgomgang.

I stedet er det nå Emmanuel Macron som er håpet til de moderate kreftene i fransk politikk.

Macron brøt ut av sosialistpartiet i fjor og startet sin egen sentrumsbevegelse En Marche. Med sin liberale politikk og sterke støtte til EU, er han på mange måter Marine Le Pens rake motsetning.

Sang nasjonalsang

Aftenpostens journalist på Le Pens valgvake i Hénin-Beaumont, forteller at resultatene ble tatt imot med høy jubel og synging av nasjonalsangen.

– Valget står nå mellom vill globalisering, en verden der terrorister kan reise fritt, og et Frankrike med sterke grenser, sa hun til tilhengerne.

Delphine og Quentin, to Nasjonal Front-aktivister, sier at det ikke blir lett i andre runde, men at det blir en kamp mellom globalisering og nasjonal suverenitet.

– Uansett hvem som kom til andre runde måtte Marine være klar til å duellere med dem, sier de.

- Men er det mulig å vinne?

- Det er det umulige som er det franske, sier de.

• Droppet dødsstraff og fjernet navnet. Her er 9 måter Marine Le Pen gjør partiet sitt spiselig på.

Elendig for sosialistpartiet

Selv om det har vært jevnt på målingene blant de fire første kandidatene, har det lenge vært klart at det ville bli en dårlig kveld for det franske sosialistpartiet.

Det ble bekreftet søndag kveld.

Deres kandidat i presidentvalget, Benoît Hamon, får kun 6,4 prosent av stemmene.

Dette er partiets klart dårligste resultat i nyere tid, men er bare et av svært mange eksempler på europeiske arbeiderpartier i dyp krise.

Hamon gikk søndag kveld ut og ba tilhengerne stemme på Macron i andre runde. Det samme gjorde konservative Fillon.

– Det er ikke noe annet valg enn å stemme imot Nasjonal Front, sa han.

Test på populistopprør

Det franske valget følges av en hel verden og blir sett på som den første virkelig store testen på om velgeropprøret i Vesten sprer seg. Det startet med britenes EU-exit i juni i fjor og fortsatte med valget av Donald Trump i USA i november.

Frankrike er en av EUs grunnleggere og har eurosonens nest største økonomi, men flere av kandidatene, med Le Pen i spissen, har gått til valg på å ta landet ut av NATO, kvitte seg med euroen og holde en folkeavstemning om EU-medlemskapet.

Gjennom valgkampen har så godt som alle de elleve kandidatene forsøkt å fremstille seg som outsidere som vil ta et oppgjør med det etablerte politiske systemet i Frankrike. Dette til tross for at mange av dem har erfaring som statsråd eller til og med, i François Fillons tilfelle, som statsminister.

Valgresultatet viser at radikale partier og kandidater på ytre høyre og ytre venstre kaprer rundt 49 prosent av stemmene, en kraftig økning fra tidligere valg.

Samtidig er liberale Macron, som har tilhengere som vifter med EU-flagg på sine arrangementer, favoritt til å bli ny president.

• Frank Rossavik: Emmanuel Macron er nå favoritt, men ikke utelukk Marine Le Pen.

Flere enn ventet stemte

Enkelte fryktet at en uengasjerende valgkamp ville gi lav valgdeltagelse, men den ble bedre enn ventet.

Ifølge det franske innenriksdepartementet endte den på 78,2 prosent, mens snittet av målinger på forhånd anslo at valgdeltagelsen ville ende på 75 prosent.

Skandaler og overraskelser

Oppkjøringen til valget har budt på overraskelser og skandaler i fleng. Det startet med at François Fillon overraskende vant primærvalgkampen i det konservative partiet i november og fort ble den fremste favoritten til å vinne hele presidentvalget. Men i vinter ble han ble rammet av skandaler som har forfulgt kampanjen hans frem til nå.

Fillon er siktet for å ha brukt millioner av kroner til å lønne sin kone og barn i fiktive jobber som rådgivere i hans stab i nasjonalforsamlingen. Avsløringene gjorde at Fillon falt på målingene og at Emmanuel Macron tok over favorittstempelet.

Også Marine Le Pen etterforskes for misbruk av partistøtten hun får fra Europaparlamentet, uten at det slo ut i lavere oppslutning på meningsmålingene for henne.

• Velgeropprøret i Vesten består ikke bare av rasende, gamle menn. I dette landet surfer ytre høyre på en ungdomsbølge.

Intens kamp starter

For Macron og Le Pen starter nå to svært intense uker med valgkamp, møter og debatter. Målinger gjort før søndagens valg viser at Macron ligger an til å slå Le Pen i runde to.

64 prosent oppga at de ville stemme på Macron, mens 36 ville stemme på Le Pen i et slikt scenario, i en fersk måling fra OpinionWay.