Vi fulgte riksrettshøringen direkte: Nøkkelvitne hevder de fulgte presidentens ordre

WASHINGTON (Aftenposten): Gordon Sondland knytter president Donald Trump til Ukraina-affæren og sier de presset landet ved å lokke med et møte i Det hvite hus.

Onsdag er EU-ambassadør Gordon Sondland et nøkkelvitne i riksrettshøringene. Granskerne undersøker om president Donald Trump misbrukte sin makt. Trump mistenkes for å ha forsøkt å presse et annet land, Ukraina, til å sverte Trumps politiske rival Joe Biden og Det demokratiske partiet.

Sondland var sentral i det aktuelle prosjektet og snakket direkte med presidenten flere ganger.

Nøkkelpunkter fra Sondlands vitnemål:

• President Trump beordret ham og andre til å samarbeide med Trump-advokat Rudy Giuliani.
• Det ble deretter lagt press på ukrainerne med krav om kunngjøring av etterforskninger av Trumps motstandere for at de til gjengjeld skulle få et møte i Det hvite hus.
• Han sa at han aldri hadde hørt Trump personlig stille betingelser for ukrainerne.
• Sondland antok, sier han, på egen hånd at også den tilbakeholdte militærhjelpen hadde samme funksjon.
• Han orienterte jevnlig Utenriksdepartmentet og Det nasjonale sikkerhetsrådet.

– Giuliani krevde quid pro quo

Gordon Sondland sier han og andre jobbet med Trump-advokat Rudy Giuliani fordi «presidenten beordret dem til å gjøre det».

Diplomatene gjorde dette, sier Sondland, men motvillig.

Han sa at Giuliani hadde et såkalt quid pro quo-krav - en ytelse for en motytelse - overfor ukrainerne.

Sondland sa at Giuliani krevde at ukrainerne skulle komme med en offentlig kunngjøring om etterforskninger av ukrainsk valginnblanding i 2016 og Burisma, et energiselskap der Joe Bidens sønn hadde et godt betalt verv.

– Giuliani uttrykte ønskene fra USAs president, og vi visste at dette var viktig for presidenten, sa Sondland.

Militærstøtte på vent

Sondland knytter gjennom Giuliani Trump til et press av Ukraina ved å lokke med et møte i Det hvite hus. Han går ikke like langt i det omstridte spørsmålet om hvorvidt militær støtte på over 390 millioner dollar var satt på vent for å presse ukrainerne.

– Jeg spurte mange ganger om hvorfor støtten var suspendert, men fikk aldri et klart svar, sa Sondland.

I mangel av en forklaring kom Sondland til den antagelse at pengene ikke ville bli utbetalt før ukrainerne kunngjorde etterforskning av Trumps motstandere.

Under utspørringen fremholdt Sondland at det neppe var så farlig med faktiske etterforskninger fra ukrainsk side så lenge de bare ble kunngjort.

Mobilsamtalen med Trump fra Kiev

Sondland sier han ikke husker innholdet i den fem minutter lange samtalen med Trump fra et restaurantbord i Kiev 26. juli. En ansatt ved ambassaden i Kiev har sagt at han hørte presidenten spørre om det ble noen etterforskninger.

– Det er sant at Trump i blant snakker høyt. Det er også sant at presidenten liker et fargerikt språk, sa Sondland og at han ikke har noen grunn til å tvile på det andre vitner sier om samtalen.

Faktisk ville han vært mer overrasket, sa han, hvis Trump ikke hadde nevnt etterforskningene.

I samtalen sa Sondland til Trump om Ukrainas president Volodymr Zelenskij: «He loves your ass».

– Det høres ut som noe jeg kunne si, bekreftet Sondland til latter i høringssalen.

– Ingen konspirasjonsteori for sær

Komiteleder Adam Schiff, demokrat, mente Sondland impliserer Trump, utenriksminister Mike Pompeo og visepresident Mike Pence i affæren.

Devin Nunes, republikanernes leder i komiteen, trakk onsdag frem Russlandsgranskningen som ifølge ham var en tre år lang svindel og ikke førte noe sted.

– Ingen konspirasjonsteori er for sær for demokratene, sa Nunes.

Han kritiserte demokratene for ikke å være interessert i å undersøke om Joe Bidens sønn hadde gjort noe tvilsomt i Ukraina. Han klaget igjen over at republikanerne ikke har fått innkalle vitner som kan fortelle om dette.

Republikanerne mener Sondland bare er enda et vitne som ikke hørte noe fra presidenten og som på egen hånd kom frem til dystre konklusjoner.

Diplomat uten erfaring

I fjor vår erklærte Trump-administrasjonen at de ville ha Gordon Sondland som USAs nye ambassadør til EU.

Den velstående hotellgründeren hadde liten eller ingen erfaring fra diplomati eller politikk. Derimot hadde republikaneren gitt rundhåndet til president Donald Trumps innsettelsesseremoni året før.

I juni i fjor ble Sondland godkjent i Senatet og reiste til Brussel. Snart var han sentral i Ukraina-diplomatiet selv om Ukraina ikke er medlem i EU. Når han ble spurt om hvem som hadde gitt ham myndigheten, skal han rett og slett ha svart «presidenten».

– Sjarmerende, morsom og smart

Noen av de andre vitnene har omtalt Sondland overfor granskningskomiteen. Fiona Hill, en Russland-ekspert i Det hvite hus, beskrev ham i sin lukkede høring som smart.

– Han er sjarmerende, han er morsom og han er velmenende, sa hun.

– Utenfor manus

Han ble også beskrevet litt som en løs kanon. En gang ble han fjernet fra listen over en presidentdelegasjon til Ukraina. Oberstløytnant Alexander Vindman i USAs nasjonale sikkerhetsråd forklarte det slik overfor granskerne:

– Det var utenfor hans portefølje, og han hadde en tendens til å gå utenfor manus. Så det var litt risikabelt, sa han.

Andre høytstående rådgivere i administrasjonen reagerte på at han ga telefonnumrene deres til folk han møtte. Plutselig sto det personer i porten i Det hvite hus og sa Sondland hadde sagt de kunne ta kontakt om de var i Washington.

Til andre snakket han stadig om hvor god tilgang han hadde til Trump, men i den lukkede høringen tonet han dette ned.

«Antok» sammenheng

Sondland har hittil i prosessen hatt problemer med å unngå selvmotsigelser. Etter at han vitnet i den lukkede høringen, leverte han inn en skriftlig tilføyelse.

Der innrømmer han å ha sagt tidlig i september til en ukrainsk presidentrådgiver at militærstøtten neppe ville bli utbetalt før de offentlig kunngjorde en etterforskning.

– Sannsynligvis sa jeg det, sa Sondland onsdag.

Han skriver at han «antok» at det forholdt seg slik. Han knyttet dermed ikke en beslutning om dette direkte til president Trump.

I høringen onsdag klaget Sondland på at UD ikke ville gi ham tilgang til dokumenter og arkiver som kunne hjelpe ham å huske bedre.

• Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.