Verden

Seks spørsmål og svar som forklarer skuffelsen etter årets klimatoppmøte

Klimatoppmøtet oppsummert: Alle er skuffet. Men det kunne vært verre.

Klimaaktivister demonstrerte utenfor klimatoppmøtet i Madrid 13. desember. Foto: Nacho Doce, Reuters/ NTB scanpix

  • Kjersti Nipen
    Journalist

1. Hva kom egentlig ut av klimatoppmøtet?

To temaer sto sentralt under klimatoppmøtet i Madrid, som ble avsluttet søndag – to dager på overtid.

Det ene er striden om kjøp og salg av klimakvoter. Denne karbonmarkedsavtalen blir en del av regelboken for hvordan Parisavtalen skal håndheves. Det meste av regelboken kom på plass i Polen i fjor, men landene klarte ikke å bli enige om regler for karbonmarkedet.

– Det mest skuffende er at man ikke fikk på plass de siste delene av Parisavtalen i år heller, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Målet er blant annet å forhindre at utslippskuttene telles to ganger.

– Hvis Norge for eksempel betaler for regnskogvern i Brasil, og både Norge og Brasil godskriver CO₂-effekten av dette, vil det bli dobbel bokføring som ikke gagner klimaet, forklarer Aftenpostens klimajournalist Ole Mathismoen, som har fulgt toppmøtet i Madrid.

Det er også uenighet om transparens, altså hvordan man overvåker at landene følger opp Parisavtalen, og hvorvidt man skal kunne overføre tidligere, ubrukte klimakvoter inn i Parisavtalen.

FNs generalsekretær António Guterres sa søndag at det internasjonale samfunnet har gått glipp av en viktig sjanse til å vise økte ambisjoner for hvordan man kan bremse, tilpasse seg til og finansiere tilpasninger til klimakrisen. – Vi må ikke gi opp, og jeg kommer ikke til å gi opp. Foto: MANU FERNANDEZ / AP/NTB scanpix

Det andre hovedtemaet har vært tap og skade og hvordan man skal håndtere konsekvensene av klimaendringer. Skal resten av verden være med og spleise på tap og skader i landene som utsettes for store klimaendringer?

– Dette arbeidet kom ikke i mål, men prosessen kom videre. Dette til tross for sterk motstand fra USA, som var veldig klar på at dette ikke skulle utløse krav om finansiering eller kompensasjon, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved Cicero.

I tillegg kommer slutterklæringen som skal gi signaler for arbeidet videre i 2020. I år har det vært masse debatt om ordlyden. Imøteser man økte ambisjoner? Inviterer til? Krever? Anbefaler? Til slutt endte det opp med en vag formulering om å øke ambisjonene.

– I det tempoet redder man kloden ganske sakte, bemerker Mathismoen.

2. Er det grunn til å være så skuffet som mange uttrykker i dag?

Det overveldende inntrykket etter møtet er stor skuffelse. Dette uttrykker både organisasjoner, statsledere og FNs generalsekretær António Guterres.

– De fleste hadde håpet og trodd at regelboken for Parisavtalen ville være på plass nå. Dette legger enda større press på neste års møte i Glasgow, sier Furevik.

I 2020 skal utslippsambisjonene fra alle land trappes opp, med virkning fra 1. januar 2021. Derfor må regelverket komme på plass innen den datoen.

– Mange håpet at vi ville komme mye nærmere på dette møtet. De fleste er nok skuffet i dag. Neste år må ting på plass. Nå ligger det veldig mye i potten, sier Furevik.

3. Har det vært noen oppturer?

– Det er en opptur at landene forhandlet til siste stund. Og med unntak av USA står fortsatt alle landene bak Parisavtalen, sier Furevik.

Han mener det var bedre å utsette resten til neste år, enn å komme med en avtale som er altfor svak, som utvanner Parisavtalen. Furevik bemerker at de aller fleste land tross alt ønsker seg en sterk avtale.

– Det er en håndfull land som streiker.

I tillegg kom man videre med temaet om kompensasjon for tap og skade.

– Det til tross for at USA som alltid var veldig klare på at dette ikke skulle utløse krav om kompensasjon, sier Kallbekken i Cicero.

4. Hvorfor er det så vanskelig å bli enige?

196 land skal bli enige om flere spørsmål som går inn i hverandre, i en global dugnad. Men samarbeidsklimaet har vært dårlig under årets toppmøte. Noen få, store land har motsatt seg forpliktende samarbeid.

– Dette er et spill, der Brasil, USA, Saudi-Arabia og Australia har vært gjengangere i mange diskusjoner, sier Furevik i Bjerknessenteret.

Det som kjennetegnet prosessen frem mot Parisavtalen i 2015, var en enighet om behovet for en global avtale. Siden den gang har det politiske klimaet i verden endret seg.

– Det har vært en tendens de siste årene, med mer nasjonalisme og populisme, mindre vekt på globalt samarbeid, sier Furevik.

Det politiske skiftet i Brasil og USA har hatt ringvirkninger også utover disse enkeltlandene, og kompromissviljen er nå merkbart lavere.

Medlemmer av Brasils delegasjon, som blir utpekt som bremseklosser i arbeidet med å få på plass et bindene regelverk for Parisavtalen innen 2021. Foto: NACHO DOCE /Reuters, NTB-scanpix

– En ting er hva landene selv sier i forhandlinger. Noe annet er at de tidligere har lagt indirekte press på andre, som India og Saudi-Arabia. Når man fjerner dette presset, er det blitt mer spillerom for dem som ikke ønsker å oppnå så mye i disse forhandlingene, beskriver Kallbekken i Cicero.

At de store landene har så steile holdninger, kan være et dårlig tegn i forkant av det viktige året som kommer.

5. Har ungdomsopprøret over store deler av verden hatt noen effekt i praksis?

Selv om mange er skuffet etter møtet, kunne resultatet ifølge klimaforskerne vært verre. Landene kunne blitt enige om svake regler. Det kan tenkes at ungdomsopprøret har påvirket dette.

– Det kan nok tenkes at en del land sto hardere på sitt, og ikke godtok et svakere regelverk som ville undergrave klimaeffekten av Parisavtalen, sier Kallbekken i Cicero.

Greta Thunberg ble utropt til årets navn i Time Magazine i desember. Men gjennomslag på klimatoppmøtet ble det slett ikke. Foto: Paul White / AP/NTB scanpix

6. Hva skjer nå?

Parisavtalen er laget slik at alle land hvert femte år skal melde inn nye mål, slik at innsatsen gradvis trappes opp. I 2020 skal alle land melde inn sine mål frem mot 2025.

Derfor blir de neste månedene viktige, frem mot toppmøtet i Glasgow om ett år. Da må regelboken for Parisavtalen komme på plass. Derfor har det hele tiden vært klart at neste års toppmøte er det avgjørende.

– Det blir et veldig viktig diplomatiarbeid i perioden frem mot desember 2020, sier Furevik ved Bjerknessenteret.

Mange har sett på karbonmarkedsavtalen som en lakmustest for om Parisavtalen vil bli iverksatt i praksis.

– Jeg var mer optimistisk for en måned siden, sier Furevik.

Les mer om

  1. Parisavtalen
  2. Klima
  3. Cicero

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ingen enighet på FNs klimakonferanse i Madrid

  2. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  3. ØKONOMI

    Equinor ville sponse FNs klimatoppmøte: «Hvor mye penger vil dere ha av oss?»

  4. NORGE

    Norge skal halvere utslippene på ti år

  5. A-MAGASINET

    Svalbard smelter. Kloden varmes opp. Kan koronakrisen hjelpe oss ut av knipen?

  6. POLITIKK

    Regjeringen vil utrede hel eller delvis elektrifisering av Mongstad, Kårstø og Melkøya