Nå mobiliserer republikanerne

Mens Obama får et løft på meningsmålingene etter likvideringen av Osama bin Laden, melder republikanere, som har vært i tenkeboksen, seg nå inn kampen om å bli hans utfordrer.

— Men få av disse er sterke utfordrere til Obama, mener USA-ekspert Ole O. Moen, professor emeritus i Nord-Amerikastudier ved Universitetet i Oslo.

Mens Obama i begynnelsen av april bekreftet at han vil søke gjenvalg i presidentvalget i november neste år, har det lenge vært få klare kandidater til Republikanernes nominasjonsprosess.

Men nå strømmer navnene på. I løpet av de siste ukene har seks kandidater offisielt meldt sitt kandidatur, blant dem er eks-leder av Representantenes hus Newt Gingrich , som lanserte seg selv som kandidat gjennom meldinger på Twitter og et videoopptak på YouTube onsdag .

Ron Paul inn i kampen

Fredag opplyste også Ron Paul at han stiller som presidentkandidat, etter at han i flere måneder har ymtet frempå om at han kunne tenke seg dette.

75 år gamle Paul har representert Texas i Representatenes hus i mange år. Han stilte som kandidat for første gang som libertarianer i 1998, da sittende visepresident George H.W. Bush ble valgt til president. 20 år senere stilte han som kandidat i Republikanernes primærvalg i 2008, der han var sistemann som måtte gi tapt for Arizona-senator John McCain. Paul står sterkt hos Tea Party-bevegelsen.

— Tiden er riktig til å stille, uttalte Paul da han kunngjorde på ABCs Good Morning America, skriver CNN .

En rekke republikanere har også opprettet såkalte exploratory committees, noe som betyr at de undersøker muligheter for blant annet finansiering, men i praksis betyr det at de stiller som kandidater.

— Slåss om makten

— Jeg tror grunnen til at det først nå har løsnet med kandidater for Republikanerne, er fraksjonene som slåss om matkten i partiet. Tea Party-bevegelsen har fått mer gjennomslag enn man trodde. Den andre grunnen er Obamas nå sterke stilling. Selv om det er vanskelige økonomiske tider og Obama får relativt dårlige meningsmålinger, har han likevel styrket sin posisjon, og særlig nå med bin Laden. Jeg tror grunnen til at mange mulige kandidater har vært så forsiktige, er at de frykter Obama som motstander, sier USA-ekspert Ole O. Moen.

- Også ved valget i 1992, da Bush senior og Republikanerne sto sterkt etter Gulf-krigen og hadde støtte fra 90 prosent av amerikanerne, var det få demokratiske kandidater som turde gå løs på ham, tilføyer Moen.

Lang liste med navn

På listen over såkalte exploratory presidential candidates er tidligere Massachusetts-guvernør Mitt Romney , som trakk sitt presidentkandidatur i republikanernes nominasjonsprosess i 2008.

Videre finner vi her blant andre tidligere Minnesota-guvernør Tim Pawlenty , som lenge var med i kampen om å bli visepresidentkandidat for John McCain i 2008, og forretningsmann og pizzagründer Herman Cain . Sistnevnte er en nykommer i amerikansk politikk, men bruker sin erfaring fra næringslivet som trumfkort mot de etablerte politikere en en valgkamp der mange er lei av vanlige politikere.

Sarah Palin , kandidat til å bli visepresident for John McCain i forrige runde, er et av navnene som dukker opp hver gang det er spekulasjoner om hvem som kommer til å bli de viktigste kandidatene ved valget neste år. Hun har så langt ikke bekreftet om hun vil stille.

Andre som har sagt at de kan være interessert i å stille som kandidat, er forretningsmagnat og TV-personlighet Donald Trump og tidligere Arkansas-guvernør Mike Huckabee , som trakk sitt presidentkandidatur i 2008. Blant kvinnene som har gitt uttrykk for at hun kan tenke seg å stille, er Michele Bachmann , som har sittet i Representantenes hus for Minnesota siden 2007.

Holder en knapp på Pawlenty og Daniels

Moen tror kampen om presidentnominasjonen til slutt vil stå mellom Tim Pawlenty og Mitch Daniels . Begge har i følge Moen vært kjent som jordnære guvernører som er villige til å inngå kompromisser, og blir sett på som mer moderate enn for eksempel Mike Huckabee og Sarah Palin.

Både Pawlenty og Daniels har imidlertid blitt presset lenger til høyre i politikken, spesielt på grunn av Tea Party-bevegelsens innflytelse på Det republikanske partiet.

— Pawlenty har gått sterkt ut mot Obamas helsereform, og har bedt om unnskyldning for at han i sin tid var tilhenger av «cap and trade» i miljøspørsmål, men akkurat det tror jeg er et spill for galleriet for å gjøre seg tekkelig i nominasjonsprosessen. Daniels har kastet seg på anti-fagbevegelse-bølgen som går over USA nå, sier Moen.

— Men en presidentkandidat må være mer mot sentrum av partiet for å tekkes velgerskaren og bli valgt, så de bør roe seg litt, sier han.

Hverken Pawlenty eller Daniels er imidlertid spesielt profilerte, og det kan gjøre det vanskelig for dem å fremstå som klare presidentkandidater, understreker Moen.

Mulige jokere

Han tror ikke kjente kandidater som Sarah Palin, Newt Gingrich og Donald Trump vil nå opp i kampen om å bli Republikanernes presidentkandidat:

— Businessmenn er veldig populære blant amerikanerne, men å drive et land er noe annet enn å drive butikk. Donald Trump er full av slagord, men jeg ser ikke på ham som en seriøs utfordrer. Palin tror jeg har spilt seg selv ut over sidelinjen, hun har hatt noen uheldige utspill, mener Moen, som tror Palin er for langt på høyresiden til å å bli valgt til presidentkandidat.

— Er det noen jokere blant de mindre kjente som er nevnt som mulige kandidater?

— Paul Ryan , formann av budsjettkomiteen i Representantenes hus, holdt responstalen på Obamas state of the union-tale, og er veldig sentral i partiet. Han har ymtet frempå om at han kan tenke seg å stille som kandidat til presidentvalget, men da haster det. Bobby Jindal , guvernør i Louisiana, ble sett på som en kronprins og coming man. Han er andre generasjons inder, og skulle være Republikanernes svar på Obama. For et år siden dro han opp til Iowa, hvor primærvalgkampen starter med tydelige ambisjoner. Nå har han imidlertid sagt at han ikke stiller i 2012, men kanskje er kandidat i 2016. Jeg kan også nevnte Rand Paul , som sitter i Senatet fra Kentucky, han er libertarianer og Tea Party-kandidat.

Penger og planlegging

— Nå har Republikanerne bare tiden og veien med å sile ut de klareste kandidatene, planlegge valgkampen og starte arbeidet med å få penger og finansiering på plass, sier Moen.

— Obama har allerede begynt valgkampen, og i 2008 vant han jo delvis på at han klarte å få så mye penger til valgkampen, blant annet gjennom mobiliseringen på nettet.

De første primærvalgene starter i januar neste år og fortsetter til juni, etterfulgt av landsmøtet i [juli og august.

Så begynner valgkampen for fullt i september. 6. november 2012 går til slutt amerikanerne til stemmelokalene for å velge president for fire nye år.

Oppsving for Obama

For Barack Obamas del har dårlig økonomi og problemer i Midtøsten gjort at populæriteten hans har falt, og nylig viste meningsmålingene at bare omkring halvparten av amerikanerne syntes at han gjør en god jobb i presidentstolen. Presidenten har også gjort seg upopulær i kongressen, der det har vært stor misnøye med at han tok beslutningen om Libya-aksjonen uten å konsultere dem.

Men det var altså før Obama annonserte at Osama bin Laden etter nitid etterforskning var sporet opp nord i Pakistan, der han ble skutt og drept av amerikanske styrker.

— Aksjonen mot bin Laden forstummet nok litt av kritikken fra høyresiden om at Obama ikke er tøff nok utenriks og prater mye, men gjorde lite. Nå har han fått vist at han er en handlingens mann, kommenterer Moen.

Vanskelig å utfordre en sittende president

Han understreker at det også alltid er vanskelig å utfordre en sittende president.

— Obama sitter ved makten, han har styrket sin posisjon og fått gjennom mange ting, sier Moen, og nevner redningspakken for bilindustrien, skattereformen, helsereformen, godkjenningen av START-avtalen, den nye nedrustningsavtalen mellom USA og Russland, samt opphevelsen av «Don't Ask Don't Tell» og forbudet mot å være åpent homofil i forsvaret. Alt dette gjør i sum Obama til en formidabel motstander, mener Moen.

— Hva vil nå være avgjørende fremover for Obama for at han skal klare å posisjonere seg fram mot valget og sikre fire nye år i presidentstolen?

— Obama må bli flinkere til å selge og kommunisere sine resultater og politiske seire. Økonomien og arbeidsledigheten vil stå veldig sentralt. Nå gikk ledighetstallene i USA litt opp igjen, til 9,0 prosent. Amerikanerne stemmer i stor grad etter lommeboken, og folk må føle at de har det bedre enn for ett år siden.

- Som Bill Clinton sa det i valgkampen mot George H. W. Bush i 1992: «It´s the economy, stupid!», sier Ole Moen.