Verden

Mer enn tre år etter sjokket i folkeavstemningen er britene enda mer splittet

Du har sikkert sett nok av skrikende politikere i det britiske Parlamentet. Kaoset handler egentlig om mennesker. Vi reiste ut for å møte dem.

  • Eirin Hurum
    Aftenpostens Europa-korrespondent

Det er tre og et halvt år siden Storbritannia i en folkeavstemning stemte for å forlate EU. Foto: Matt Dunham/AP/NTB scanpix

Det har vært tre år med politisk drama, kaos og raseri. Nå er britene enda mer splittet. Landet er på randen av sammenbrudd. Foto: Vudi Xhymshiti/AP/NTB scanpix

Hva har egentlig skjedd etter folkavstemningen? Og hvorfor er det blitt slik? Foto: Jørgen Lom

Vi la ut på den britiske landeveien for å finne svar. Foto: Jørgen Lom

Hvorfor ville Storbritannia ut av EU?

Men la oss starte med det som utløste folkeavstemningen:

  • Storbritannia har vært medlem av EU siden 1973.
  • I begynnelsen var det et lykkelig forhold.
  • Britene var entusiastiske forkjempere for EUs økonomiske samarbeid. Det indre marked, med fri flyt av varer, arbeidskraft, tjenester og kapital, var i Margaret Thatchers markedsliberale ånd.
  • Så kom Maastricht-traktaten. Den omdannet EU fra kun et økonomisk til også et politisk prosjekt. EU beveget seg i føderal retning. Det ble bygget opp felles institusjoner, en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, en felles valuta og en «sosial dimensjon» med felles minstestandarder for arbeidstagerrettigheter.
  • Margaret Thatchers etterfølger John Major fikk Det konservative partiet motvillig med på prosjektet.
  • Men det ble også starten på den voldsomme EU-motstanden som har ridd Det konservative partiet siden.

Hvorfor ble det en folkeavstemning?

Under David Camerons statsministerperiode fortsatte den interne krangelen i Det konservative partiet, og den lammet Camerons muligheter til å få gjennomført sin politikk.

  • Cameron mente at en folkeavstemning om EU-medlemskap, som han var overbevist om at ville resultere i et ja til EU-resultat, en gang for alle ville stoppe krangelen i partiet. Cameron feilberegnet den britiske EU-motstanden totalt.
  • Parallelt vokste det frem et ekstremt EU-fiendtlig parti til høyre for det høyrepopulistiske Uavhengighetspartiet (Ukip). Ved valget i 2015 ble det høyrepolitiske partiet, ledet av Nigel Farage, tredje største parti.
  • Etter at Storbritannia åpnet for fri arbeidsinnvandring i 2005, i forbindelse med EU-utvidelsen som åpnet døren for de østeuropeiske landene, økte britenes EU-motstand.
  • Storbritannia var ett av bare tre EU-land (de to andre var Irland og Sverige) som ikke innførte noen overgangsordning for arbeidsinnvandring fra EUs nye medlemsland i øst. Innvandringen fra EU økte dramatisk.

Hva har skjedd etter folkeavstemningen?

  • Etter nærmere to år med forhandlinger ble daværende statsminister Theresa Mays skilsmisseavtale undertegnet i november i 2018.

Men avtalen måtte godkjennes i Parlamentet. Da startet problemene.

  • Theresa Mays avtale er blitt stemt ned tre ganger.
  • Britene innser at de ikke klarer å forlate EU som planlagt 29. mars 2019.
  • Storbritannia og EU ble enige om å utsette brexit til 31. oktober.

Theresa May ga opp. 24. mai trakk hun seg som leder for det konservative partiet.

22. juli vant Boris Johnson ledervalget i Det konservative partiet. Han ble Storbritannias nye statsminister.

Han lovet å reforhandle avtalen. Dersom han ikke skulle lykkes, lovet han å ta britene ut av EU 31. oktober uansett. Med eller uten avtale.

Sluttspillet

Nå ryker trolig også denne fristen.

Storbritannia vil antagelig be om en ny utsettelse fordi britene ikke greier å bli enige med EU om en exit.

Dersom EU godtar det, vil Storbritannia fortsatt hangle videre i EU. Samtidig vil diskusjonen om nyvalg og ny folkeavstemning ri landet det neste halve året.

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Storbritannia
  4. Cameron
  5. Folkeavstemning

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Britisk minister går av i protest mot Johnson

  2. VERDEN

    Så Boris Johnson vant valget. Blir det brexit nå?

  3. VERDEN

    Exit fra EU, ny folkeavstemning eller rød revolusjon? Her er fem mulige utfall av dagens skjebnevalg.

  4. VERDEN

    «En super avtale»: Johnson har ankommet feiring i Brussel. Men lykkerusen kan bli kortvarig.

  5. VERDEN

    Blir det brexit til jul? Her er grunnene til at Boris Johnson ikke bør glede seg for tidlig.

  6. VERDEN

    Kan gå mot historisk brexitavtale. Disse tungvekterne kan ha reddet avtalen i siste sekund.