Hvorfor ville Storbritannia ut av EU?

Men la oss starte med det som utløste folkeavstemningen:

  • Storbritannia har vært medlem av EU siden 1973.
  • I begynnelsen var det et lykkelig forhold.
  • Britene var entusiastiske forkjempere for EUs økonomiske samarbeid. Det indre marked, med fri flyt av varer, arbeidskraft, tjenester og kapital, var i Margaret Thatchers markedsliberale ånd.
  • Så kom Maastricht-traktaten. Den omdannet EU fra kun et økonomisk til også et politisk prosjekt. EU beveget seg i føderal retning. Det ble bygget opp felles institusjoner, en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, en felles valuta og en «sosial dimensjon» med felles minstestandarder for arbeidstagerrettigheter.
  • Margaret Thatchers etterfølger John Major fikk Det konservative partiet motvillig med på prosjektet.
  • Men det ble også starten på den voldsomme EU-motstanden som har ridd Det konservative partiet siden.

Hvorfor ble det en folkeavstemning?

Under David Camerons statsministerperiode fortsatte den interne krangelen i Det konservative partiet, og den lammet Camerons muligheter til å få gjennomført sin politikk.

  • Cameron mente at en folkeavstemning om EU-medlemskap, som han var overbevist om at ville resultere i et ja til EU-resultat, en gang for alle ville stoppe krangelen i partiet. Cameron feilberegnet den britiske EU-motstanden totalt.
  • Parallelt vokste det frem et ekstremt EU-fiendtlig parti til høyre for det høyrepopulistiske Uavhengighetspartiet (Ukip). Ved valget i 2015 ble det høyrepolitiske partiet, ledet av Nigel Farage, tredje største parti.
  • Etter at Storbritannia åpnet for fri arbeidsinnvandring i 2005, i forbindelse med EU-utvidelsen som åpnet døren for de østeuropeiske landene, økte britenes EU-motstand.
  • Storbritannia var ett av bare tre EU-land (de to andre var Irland og Sverige) som ikke innførte noen overgangsordning for arbeidsinnvandring fra EUs nye medlemsland i øst. Innvandringen fra EU økte dramatisk.

Hva har skjedd etter folkeavstemningen?

  • Etter nærmere to år med forhandlinger ble daværende statsminister Theresa Mays skilsmisseavtale undertegnet i november i 2018.

Men avtalen måtte godkjennes i Parlamentet. Da startet problemene.

  • Theresa Mays avtale er blitt stemt ned tre ganger.
  • Britene innser at de ikke klarer å forlate EU som planlagt 29. mars 2019.
  • Storbritannia og EU ble enige om å utsette brexit til 31. oktober.

Theresa May ga opp. 24. mai trakk hun seg som leder for det konservative partiet.

22. juli vant Boris Johnson ledervalget i Det konservative partiet. Han ble Storbritannias nye statsminister.

Han lovet å reforhandle avtalen. Dersom han ikke skulle lykkes, lovet han å ta britene ut av EU 31. oktober uansett. Med eller uten avtale.

Sluttspillet

Nå ryker trolig også denne fristen.

Storbritannia vil antagelig be om en ny utsettelse fordi britene ikke greier å bli enige med EU om en exit.

Dersom EU godtar det, vil Storbritannia fortsatt hangle videre i EU. Samtidig vil diskusjonen om nyvalg og ny folkeavstemning ri landet det neste halve året.