Mer enn tre år etter sjokket i folkeavstemningen er britene enda mer splittet
Du har sikkert sett nok av skrikende politikere i det britiske Parlamentet. Kaoset handler egentlig om mennesker. Vi reiste ut for å møte dem.
Hvorfor ville Storbritannia ut av EU?
Men la oss starte med det som utløste folkeavstemningen:
- Storbritannia har vært medlem av EU siden 1973.
- I begynnelsen var det et lykkelig forhold.
- Britene var entusiastiske forkjempere for EUs økonomiske samarbeid. Det indre marked, med fri flyt av varer, arbeidskraft, tjenester og kapital, var i Margaret Thatchers markedsliberale ånd.
- Så kom Maastricht-traktaten. Den omdannet EU fra kun et økonomisk til også et politisk prosjekt. EU beveget seg i føderal retning. Det ble bygget opp felles institusjoner, en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, en felles valuta og en «sosial dimensjon» med felles minstestandarder for arbeidstagerrettigheter.
- Margaret Thatchers etterfølger John Major fikk Det konservative partiet motvillig med på prosjektet.
- Men det ble også starten på den voldsomme EU-motstanden som har ridd Det konservative partiet siden.
Hvorfor ble det en folkeavstemning?
Under David Camerons statsministerperiode fortsatte den interne krangelen i Det konservative partiet, og den lammet Camerons muligheter til å få gjennomført sin politikk.
- Cameron mente at en folkeavstemning om EU-medlemskap, som han var overbevist om at ville resultere i et ja til EU-resultat, en gang for alle ville stoppe krangelen i partiet. Cameron feilberegnet den britiske EU-motstanden totalt.
- Parallelt vokste det frem et ekstremt EU-fiendtlig parti til høyre for det høyrepopulistiske Uavhengighetspartiet (Ukip). Ved valget i 2015 ble det høyrepolitiske partiet, ledet av Nigel Farage, tredje største parti.
- Etter at Storbritannia åpnet for fri arbeidsinnvandring i 2005, i forbindelse med EU-utvidelsen som åpnet døren for de østeuropeiske landene, økte britenes EU-motstand.
- Storbritannia var ett av bare tre EU-land (de to andre var Irland og Sverige) som ikke innførte noen overgangsordning for arbeidsinnvandring fra EUs nye medlemsland i øst. Innvandringen fra EU økte dramatisk.
Hva har skjedd etter folkeavstemningen?
- Etter nærmere to år med forhandlinger ble daværende statsminister Theresa Mays skilsmisseavtale undertegnet i november i 2018.
Men avtalen måtte godkjennes i Parlamentet. Da startet problemene.
- Theresa Mays avtale er blitt stemt ned tre ganger.
- Britene innser at de ikke klarer å forlate EU som planlagt 29. mars 2019.
- Storbritannia og EU ble enige om å utsette brexit til 31. oktober.
Theresa May ga opp. 24. mai trakk hun seg som leder for det konservative partiet.
22. juli vant Boris Johnson ledervalget i Det konservative partiet. Han ble Storbritannias nye statsminister.
Han lovet å reforhandle avtalen. Dersom han ikke skulle lykkes, lovet han å ta britene ut av EU 31. oktober uansett. Med eller uten avtale.
Sluttspillet
Nå ryker trolig også denne fristen.
Storbritannia vil antagelig be om en ny utsettelse fordi britene ikke greier å bli enige med EU om en exit.
Dersom EU godtar det, vil Storbritannia fortsatt hangle videre i EU. Samtidig vil diskusjonen om nyvalg og ny folkeavstemning ri landet det neste halve året.
