Verden

Russland markerer 20-årsdagen for Kursk-dramaet

20 år har gått siden eksplosjonen om bord i den russiske atomubåten Kursk i Barentshavet. Onsdag ble det hold minnegudstjeneste for de 118 som omkom.

Videobilde som viser gassen som siver opp fra Kursk idet den indre luken ble åpnet.
  • NTB
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

En russisk gransking konkluderte i 2002 med at ulykken var forårsaket av at en av atomubåtens egne torpedoer eksploderte i utskytningsrøret under en marineøvelse 12. august 2000.

Ulykken fant sted i Barentshavet, rundt 80 kilometer utenfor kysten av Kolahalvøya, og den ble først registrert av det norske forskningsinstituttet Norsar, som trodde at det var snakk om et jordskjelv.

Daværende direktør ved det norske forskningsinstituttet Norsar, Anders Dahle, vurderer målingene som ble gjort da de russiske ubåten Kursk eksploderte under en øvelse i Barentshavet 12. august 2000.

Norsar måte den første eksplosjonen om bord i ubåten til 1,5, mens den andre ble målt til hele 4,2.

Den russiske marinen, som holdt sin første øvelse på ti år i området, innså først ikke at det hadde skjedd en ulykke. Først seks timer senere ble det satt i verk leting etter den 154 meter lang ubåten. Ytterligere 10 timer gikk før den ble lokalisert på havbunnen.

Norske og britiske dykkere

De to norske dykkerne Rune Spjelkavik og Pål Stefan Dinessen var med på operasjonen der man til slutt greide å ta seg inn i den russiske ubåten Kursk, som sank i Barentshavet etter en eksplosjon for 20 år siden.

Russiske fartøy forsøkte de neste dagene å feste dykkerklokker på ubåten i håp om å evakuere overlevende, men uten å lykkes.

Russlands daværende forsvarsminister Igor Sergejev medga senere at det ble hørt bankelyder fra ubåten i tre dager, før det ble stille.

Etter først å ha dysset ned ulykken og takket nei til hjelp fra utlandet, ga russiske myndigheter etter fem dager Norge og Storbritannia grønt lys til å bistå i redningsarbeidet.

Sju dager etter ulykken lyktes norske og britiske dykkere med å ta seg inn i Kursk, der det ikke ble funnet overlevende. Konklusjonen var imidlertid at 23 av mannskapet hadde levd i flere dager etter eksplosjonen om bord.

Kritikk av Putin

President Vladimir Putin fikk omfattende kritikk i russiske medier etter ulykken, blant annet for ikke å ha avbrutt ferien ved Svartehavet.

Russiske myndigheter nektet også å frigi navnene på de omkomne, og ikke engang de pårørende fikk beskjed. Først da avisen Pravda bestakk en offiser og trykket listen over 118 besetningsmedlemmer, ble omfanget av ulykken kjent.

Putin møtte til slutt flere hundre pårørende i et møte som var lukket for pressen, men to journalister snek seg inn og var vitne til hvordan presidenten ble skjelt ut etter noter.

Kritiserte mediene

Sergejev og toppledelsen i den russiske marinen tilbød seg å gå av etter ulykken, noe Putin avslo. Han langet i stedet ut mot mediene, som han anklaget for å lyve om myndighetenes redningsinnsats etter ulykken.

Etter omfattende press gikk myndighetene med på å betale erstatning til de etterlatte, som fikk tilbud om ti års lønn, fri bolig i valgfri russisk by og gratis skolegang for barna.

Hevet

To år etter ulykken konkluderte en 133 sider lang topphemmelig granskingsrapport med at den ble forårsaket av «slående brudd på disiplin, samt gammelt og dårlig vedlikeholdt utstyr» i den russiske marinen.

Rapporten, som russiske medier fikk et kort utdrag av, slo også fast at «forsømmelse, inkompetanse og vanstyre» hadde bidratt til ulykken.

I oktober 2001 greide russiske og utenlandske eksperter å heve mesteparten av ubåtvraket, som ble tauet inn til Rosljakovo-verftet i Murmansk.

De omkomne fra Kursk ble stedt til hvile under fulle militære æresbevisninger på Serafimovskaja-kirkegården i St. Petersburg.

Les også

  1. Hitler var junkie, og soldatene gikk på dop

  2. Den russiske flåten forfaller