– IS er der nede, de er bare en kilometer eller to unna. Vil du bli med ned og se på stillingene våre?

Kommandant Adel Cudi fra Syrias Demokratiske Styrker (SDF) drar capsen sin lenger bakover på hodet. Han har bremmen ned i nakken, som om han skulle vært en rapper.

Hovedkvarteret til Adel Cudis soldater ligger på en liten høyde med utsikt ut over sletten der soldatene fra Den islamske staten (IS) har sine posisjoner. En skyttergrav markerer grensen mellom de to væpnede styrkene.

Tor Arne Andreassen og Afshin Ismaeli rapporterer fra Syria.
Tor Arne Andreassen

IS saboterte alt før de dro

På den samme bakketoppen er det to store oljetanker. I området rundt oss ligger det rundt 1000 oljepumper og et stort gassanlegg.

Noen kilometer unna er byen Ash Shaddadi, der de oljeansatte bodde i moderne boligblokker. Alt er helt eller delvis ødelagt og forlatt.

Selv om dette området ble erobret fra IS for ett og et halvt år siden, står gassanlegget og 97 prosent av oljepumpene stille fordi IS saboterte maskineriet før de trakk seg tilbake. Fremdeles står altså terrororganisasjonens krigere bare noen kilometer unna det verdifulle anlegget.

En soldat ser på de maltrakterte restene av et oljeanlegg i Ash Shaddadi.
Afshin Ismaeli

IS utgjør fremdeles en dødelig trussel

– Så sent som for tyve dager siden angrep de oss på tre forskjellige steder. Seks av dem brukte selvmordsvester. Fire av våre soldater ble drept, forteller Cudi.

Vi er allerede langt ut på ettermiddagen og vi haster ut til selve produksjonsfeltet. Det er best å komme oss videre før nattemørket siger på.

Her møter vi en kurdisk kriger som kaller seg Brusek.

Tankbiler fylles opp med olje i det solen er på vei ned i horisonten.
Afshin Ismaeli

En gretten kriger gir oss en omvisning

I tillegg til at han er en kriger, har han også erfaring med maskiner og oljeutvinning. Derfor er det han som har fått ansvar for å forsøke å få oljeproduksjonen i gang igjen.

På grunn av tidspresset ber vi om at vi skal dra rett ut på feltet og droppe den obligatoriske te-drikkingen. Brusek brummer, helt klart misfornøyd, men han tar på seg skoene og tar med seg bilnøklene.

Mens kalasjnikov-geværet ligger i baksetet på pickupen, og en væpnet soldat står på lasteplanet, tas vi med på en rask tur på feltet.

– IS var basert på inntektene fra oljen, sier Brusek.

At oljen trolig var svært viktig for IS, støttes av oljeanalytiker Thina Saltvedt fra Nordea Markets.

– Både tilgang på drivstoff og ikke minst inntekter har vært avgjørende for at IS skulle få tilgang til våpen og andre ting, mener hun.

Det er 1000 slike oljepumper på Ash Shaddadi-feltet. Motorene som skulle ha drevet pumpene er blitt fjernet av IS. Nå bruker man motoren på traktorer for å holde noen pumper i gang.
Afshin Ismaeli

IS outsourcet oljedriften

Oljen ga IS på det meste inntekter på 400 millioner kroner pr. måned. Nå ligger det på mindre enn 32 millioner kroner i måneden, sier en kilde i den amerikanskledede koalisjonen til AP.

Brusek forklarer at IS ikke drev oljevirksomheten selv, men solgte rettighetene til å drive oljevirksomhet videre til private aktører.

Den kurdiskdominerte SDF-militsen har bare fått i gang 30 av de 1000 pumpene på oljefeltet. De mangler penger til å erstatte motorene som IS stakk av med, og må bruke traktorer for å drive oljepumpene i stedet.

Viljen til å investere mye i dette feltet er begrenset inntil trusselen fra IS er blitt fjernet.

En soldat ser på råoljen som samles opp i en åpen tank i bakken.
Afshin Ismaeli

Krigen mot IS stoppet ikke oljesalget

I mellomtiden fortsetter produksjonen på et begrenset nivå. Hver dag fyller man opp 40 tankbiler med råolje. Vi møtte mange av dem mens vi kjørte fra Raqqa-regionen mot Shaddadi-feltet. Tankbilene kjørte på veien som tar dem til den delen av Syria som kontrolleres av Bashar al-Assads regime.

SDF-soldater Aftenposten har snakket med, hevder at det under IS’ tid ble solgt olje til både Assad, Tyrkia, Irak og Iran, altså til enhver som var villig til å betale. Hvem de selv selger til, er et tema de unngår å svare på.

Et av de mange oljeanleggene i Ash Shaddadi.
Afshin Ismaeli

Kamp om Syrias største oljefelt

Både på vei til oljefeltet og på vei tilbake, møter vi horder med flyktninger. Flere hundre meter lange kolonner med kjøretøy av alle slag. De er overfylt med mennesker og alt av verdi som de kunne få med seg.

Menneskene flykter fra Deir ez-Zor-provinsen. Det er en provins med store oljeverdier. I avslutningen av krigen mot IS har både Russlands og USAs allierte stormet østover og sørover for å ta så store områder som mulig. For en knapp uke siden sikret den USA-støttede SDF-militsen seg Al-Omar-oljefeltet som er Syrias største.

Torsdag denne uken sikret Assad-vennlige styrker seg den strategisk viktige oljepumpestasjonen som kalles T2. Dette bli sett som et viktig utgangspunkt for å sikre seg resten av det området som IS kontrollerer i Syria.

Råolje tappes på tanken til en tankbil.
Afshin Ismaeli

– Oljen kan bli et forhandlingskort

– Hvor er det vi ser kamper? Det er ved oljeinstallasjonene. Det ser vi også i Libya, sier Saltvedt.

– Det er bare dersom vi får et alternativ som kan erstatte oljens betydning for transport, at oljens betydning vil bli redusert.

Orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskoles pressegruppe tror oljefeltene kan ha noe økonomisk betydning, men at det kan ha større verdi som forhandlingskort.

– Oljerørledningene ligger slik at de som kontrollerer oljefeltene, må forholde seg til Assad. Å sende ut olje med tankbiler, vil ikke gi de helt store inntektene. Derfor kan oljefeltet nok heller bli et forhandlingskort, sier Slensvik.

En motorsykkel suser av gårde gjennom den svarte røyken fra en brann.
Afshin Ismaeli

– USA vil legge hindringer i veien for Iran

Han tror det store målet for styrkene som støttes av henholdsvis USA på den ene siden, og av Russland og Iran på den andre siden, er grenseovergangen mot Irak litt lenger sørøst.

– USA vil gjøre det vanskeligere for Iran å flytte tungt materiell til Syria og til Hizbollah i Libanon, tror Slensvik.