Verden

De fleste migrantene som ankommer Italia, får ikke asyl i Europa. Likevel blir få sendt tilbake.

Como-innbygger Cristiana har fått et mottak som kan huse opptil 300 migranter rett utenfor stuevinduet. Hun frykter løsningen blir permanent.
Like ved jernbanestasjonen i den italienske byen Como har migrantene bygget en camp. Den skal rives. Beboerne får plass på et nytt mottakssenter.

COMO, ITALIA (Aftenposten): Grensene er stengt og tallet på migranter som er strandet i Italia, øker for hver uke. I byen Como krever innbyggere at migrantene sendes hjem.

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Se så nærme de er, bare noen meter unna husveggen!

Cristiana veiver med armene og er tydelig frustrert.

– Alt tar lang tid i dette landet, men dette senteret kom på plass i løpet av en måned. Jeg har aldri sett dem jobbe så fort, sier kvinnen, som ikke vil oppgi sitt etternavn.

Vi er ved et nytt mottakssenter for migranter i Como, byen nord i Italia som er mest kjent som et feriested for superstjerner som George Clooney og Madonna.

Noen av naboene henger ut av vinduene for å se hva som foregår på plassen utenfor, der det stadig kommer nye migranter. Gjennom sommeren og høsten har de bodd på områdene rundt byens togstasjon, men nå skal leiren rives og menneskene flyttes til det nye senteret. Cristiana er i harnisk.

Naboene følger nøye med på det som skjer i mottaket på andre siden av veien. - Jeg vet ingenting om disse menneskene. Er de farlige? Kan de true meg? Jeg får nervesammenbrudd, sier naboen Cristiana.

– Dette er ikke flyktninger, men illegale migranter som ikke engang ønsker å være her i Italia. Det er bare én løsning: De må sendes hjem, sier hun.

132.000 migranter er ankommet Italia hittil i år, men i motsetning til tidligere møter de nå helt eller delvis stengte grenser mot Frankrike, Sveits og Østerrike.

– Jeg går på toget til Sveits nesten hver dag, men blir stoppet igjen og igjen. Jeg vet ikke om noen som har klart å komme seg igjennom, sier en frustrert mann fra Gambia utenfor togstasjonen, som ikke ønsker å oppgi navnet sitt.

Kommer du deg til Europa, er du trygg. Du får kanskje ikke status som flyktning, men du blir ikke deportert.

Han virker sikker i sin tro på at han kan få asyl og oppholdstillatelse bare han kommer seg litt lenger nord i Europa.

– Tyskland er et bra land. De vil ta meg imot, sier han.

Flere hundre migranter har bodd i områdene rundt togstasjonen i idylliske Como de siste månedene. Håpet er å få reise videre til Tyskland, men grensene er stengt.
  • De har ikke hatt regjering på åtte måneder. Likevel er landet Europas vekstvinner

Mange får avslag

Statistikken er imidlertid ikke på gambierens side. Flertallet av dem som kommer sjøveien til Italia, får blankt avslag på asylsøknadene sine i Europa, viser tall fra Eurostat. For eksempel har 72 prosent av gambiere som har søkt om asyl i EU det siste året, fått nei. Blant nigerianere, som er den desidert største gruppen, har 79 prosent av søknadene blitt avslått.

Selv om sannsynligheten for å få asyl er lav, kan det likevel være rasjonelt å håpe på å få bli i Europa, understreker Demetrios G. Papademetriou, leder i tenketanken Migration Policy Institute.

– Potensielle migranter trekker én lærdom fra det som har skjedd med dem som har reist før: Kommer du deg til Europa, er du trygg. Du får kanskje ikke status som flyktning, men du blir ikke deportert. Du kan bli, hvis du vil.

Mens 146.600 personer fra land i Afrika fikk pålegg om å forlate EU i fjor, var det kun 26.700 som returnerte etter å ha fått en slik ordre, ifølge Eurostat.

Ingen vet eksakt hvor det er blitt av resten. Noen kan ha reist uten å bli registrert, mange har antagelig forsvunnet under jorden eller reist til andre EU-land, ifølge ekspertene.

– Dette er et stort problem for Europa. Selv de landene som har rykte på seg for å ha den tøffeste asylpolitikken, har svært store utfordringer med å få sendt ulovlige migranter tilbake, sier Papademetriou.

Ser man på alle land under ett, er det rundt 40 prosent av dem som får ordre om å dra, som ender med å forlate EU, ifølge EU-kommisjonens egne tall.

Andelen returer har ligget omtrent på dette nivået de siste årene.

Nye tall fra tyske myndigheter som avisen Bild har fått tak i, understreker utfordringen: 550.000 personer som har fått avslag på asylsøknaden, var bosatt i landet ved utgangen av juni.

75 prosent av disse har bodd i Tyskland i over seks år, og mer enn halvparten har nå permanent eller midlertidig oppholdstillatelse.

Mangler avtaler for retur

Pierre Vimont, tidligere øverste diplomat i EUs utenrikstjeneste, mener det er viktig å være realistisk og erkjenne at andelen returer «aldri har vært veldig høy».

Han peker på at mange illegale migranter gir betydelige skjevheter i den lavest utdannede delen av arbeidsmarkedet og at dette skaper frustrasjon og gir grobunn for veksten til partier på ytre høyre.

– Jeg tror ikke det står på viljen til å sende folk tilbake, men i praksis mangler landene ofte returavtaler. Selv å få sendt et tyvetalls mennesker tilbake kan være en lang og kostbar prosess med kronglete forhandlinger. Folk mangler dokumenter og det strides om hvilket land de er fra, sier Vimont, som nå er tilknyttet tenketanken Carnegie Europe.

En annen viktig forklaring på hvorfor det er komplisert å returnere migranter uten lovlig opphold, er at selve asylprosessen ofte er veldig treg, påpeker Jørgen Carling, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– Grensen for hvor lenge man kan holde folk innesperret er gjerne noen uker, mens saksbehandlingen kan ta måneder og år. Når det endelige avslaget på søknaden kommer, har folk forsvunnet, sier Carling.

Denne utfordringen er bare blitt enda større med den store tilstrømningen til Europa siden i fjor vår som legger press på landenes asylsystemer.

– De fleste er enige i hovedprinsippet om at de som ikke har rett til opphold, må reise, men i praksis er de etiske og juridiske gråsonene ofte vanskelige. Det gjenstår å se hva slags utslag flere og raskere utsendelser vil få.

Han peker på at grunnene til å ville motsette seg retur kan være mange.

– Prosessen med å reintegreres i hjemlandet er ofte vanskelig. Mange føler at de har sviktet folk rundt seg, som hadde troen på at de skulle klare det. Dessuten kan folk være genuint redde for å reise tilbake selv om europeiske myndigheter har konkludert med at det er trygt nok, forklarer Carling.

– Hver gang det kommer en journalist gir jeg intervju, men ingenting skjer. Hvor er løsningen? Når skal vi få reise videre? Man skulle tro jeg fortsatt er i Libya, ikke i Italia, sier Muhammed Abdela fra Etiopia.

– Bryr seg ikke om prat

Samholdet i EU er under sterkt press, men en av sakene det er bred enighet om er at langt flere ulovlige migranter må returneres. Dette var blant annet en av hovedkonklusjonene på toppmøtet i Bratislava tidligere denne måneden.

– Migrantene bryr seg ikke om signaler og prat fra lederne, men en varig opptrapping av returer, vil ha en effekt på sikt. Noen vil fortsatt ta sjansen på å reise, men ikke i den størrelsesordenen vi har nå, sier Papademetriou.

Han mener EU må gjøre det de kan for å være rustet for en stor migrantbølge fra Afrika 5–10 år frem i tid.

– Det virker som lederne begynner å innse at dette kan bli den neste store migrantkrisen og at de må bruke hele verktøykassen for å møte den. Vi snakker dype investeringer i utenrikspolitikk og bistand, bedre grensekontroll, nye returavtaler og gjennomføring av returer. Ingen tror det blir lett, men det er nødvendig, sier han.

Vil ha lovlig midlertidig innvandring

EU-landene har varslet at de vil jobbe for å få på plass flere returavtaler med nøkkelland i Afrika. Vimont i Carnegie trekker frem Storbritannia som et av landene som har lykkes med returer. En viktig grunn er at landet har flere returavtaler, blant annet med Nigeria. Men landene i Afrika står ikke akkurat i kø for å signere slike avtaler med EU, understreker han.

– De har et helt annet perspektiv på dette enn landene i Europa. For dem er migrasjonen et økonomisk spørsmål, altså en måte for innbyggerne å finne seg jobber på. Summene de sender tilbake til hjemlandet, kan være store. Derfor er viljen til å ta tilbake egne borgere, liten, sier Vimont.

Et tyvetalls migranter ber idet solen er på vei ned bak fjellene rundt Como-sjøen. Flere og flere er strandet rundt om kring i Italia etter at landene i nord har stengt grensene.

EU må derfor få på plass omfattende avtaler som gir afrikanske land tydelige gevinster i retur. En måte å sukre pillen på vil være å opprette programmer der migranter kan komme til Europa for å jobbe eller utdanne seg i en kort periode.

– Da vil viljen til å ta imot det vi i Europa oppfatter som illegale migranter, bli større, sier han.

Enkelte av dem Aftenposten møter på togstasjonen i Como har vært i landet i flere år allerede. Mannen fra Gambia avfeier muligheten for at han må reise tilbake til hjemlandet, slik noen av innbyggerne krever.

– Det går bare ikke. Da kan jeg like gjerne dø.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. Migrasjon
  3. Migrantkrisen i Europa
  4. EU
  5. Asyl
  6. EU-kommisjonen
  7. Italia