Verden

Fire tegn på at Tyrkia går mot diktatur

Det strømmer på med advarsler om at Tayyip Erdogan beveger Tyrkia mot en totalitær stat.

Like etter at han vant valget i fjor høst, signaliserte Tayyip Erdogan at han ville utvide presidentembetets makt. Mange frykter at Tyrkia nå reverserer reformene de gjennomførte på 2000-tallet, blant annet med mål om å søke medlemskap i EU.
  • Christina Pletten
    Christina Pletten

- Tyrkia er på vei inn i en mørk tid, sier Emma Sinclair-Webb fra Human Rights Watch.

1 Kontroll over rettsvesenet

Den tyrkiske regjeringen gjennomførte en massiv omorganisering av domstolene i 2013. Det skjedde etter at president Tayyip Erdogan, hans familie og flere av hans nærmeste medarbeidere ble implisert i en stor korrupsjonssak. Dommere, statsadvokater og politiledere ble sparket, forflyttet eller nedgradert. De ble erstattet med regjeringslojale tjenestemenn. Snart var korrupsjonssaken historie.

Men det stanset ikke der. Erdogan etablerte et helt nytt domstolssystem, som regjeringen bruker aktivt for å feste grepet om det tyrkiske samfunnet. Slik har presidenten skaffet seg et effektivt redskap for å straffe dissens og kritikk. Dommere, journalister, akademikere og andre regimekritikere blir arrestert og fengslet, mens private selskaper blir raidet og deres eiendeler konfiskert.

Les også

Aftenposten mener: Tyrkia er et problem for NATO

To dommere, Metin Özcelik and Mustafa Baser, sitter fengslet fordi de beordret løslatelse av tiltalte. Den internasjonale dommerforeningen (IAJ) har fulgt saken nøye, og uttrykt sterk bekymring for situasjonen. Rettsvesenet i Tyrkia er «under sterkt politisk press» og «skillet mellom statsmaktene er blitt undergravd,» advarer EU i sin landrapport for Tyrkia for 2015.

- Erdogan har nesten total kontroll over rettsvesenet nå. Han har systematisk svekket de uavhengige statsmaktene som skal sikre demokratiet, sier Emma Sinclar-Webb, senioranalytiker i Tyrkia for Human Rights Watch (HRW).

2 Innskrenking av ytringsfriheten

Over tusen tyrkere er blitt fengslet for å ha fornærmet Erdogan det siste halvannet året, ifølge HRW. Ytringsfriheten blir stadig mer begrenset. Redaksjoner raides, journalister blir trakassert, og nettsteder blokkert. Store medieselskaper er blitt konfiskert, og TV-kanaler nedlagt.

Les også:

Les også

  1. Aftenposten kastes ut av NATO-landet Tyrkia

  2. En kritisk twittermelding er nok til å havne i fengsel i Tyrkia

Det er imidlertid ikke bare mediene som knebles. Nylig ble 27 akademikere arrestert for å ha signert et opprop mot behandlingen av det kurdiske folk. Samtlige 1100 personer som signerte oppropet etterforskes nå for mulig terrorvirksomhet og fornærmelser mot staten.

«Dette vil ha en svært negativ effekt på legitim politisk debatt i det tyrkiske samfunnet,» advarte USAs ambassadør John Bass i en skarp uttalelse.

3 Større fullmakter til politi og etterretning

Det tyrkiske etterretningsvesenet MIT har fått utvidede fullmakter til å drive overvåking, ved hjelp av tyrkiske domstoler. Lederen for MIT, Hakan Fidan, var tidligere rådgiver for Erdogan. MITs agenter har også fått større immunitet fra rettsforfølgelse.

Politiet har fått mer ressurser og større fullmakter i Tyrkia. Her blir en demonstrant anholdt under en markering i Istanbul i fjor.

Flere kilder rapporterer at tyrkisk politi de siste par årene har opptrådt stadig mer aggressivt og brutalt. En journalist forteller at politiet ikke lenger «virker som om de er redde for at konsekvensene av sine handlinger». Demonstrasjoner blir ofte slått hardt ned på, spesielt etter de massive protestene i 2013 i forbindelse med Giza-parken i Istanbul.

Les også

EU kritiseres for manglende kritikk av Tyrkia

4 Sterkere grep om økonomien

Forskjellen på Erdogan og tidligere sterke ledere er at han har mye strammere kontroll på økonomien, sier professor Ihsan Dagi ved Middle East Technical University. Presidenten har utnevnt sin svigersønn til energiminister, mens sønnen Bilal styrer et rederi. Sistnevnte blir beskyldt av Russland for å smugle olje til IS.

Erdogan har også angrepet bedrifter eid av politiske motstandere, som eksil-presten Fethulla Gülen. Det koster dyrt å ikke ha venner i høye, statlige stillinger. «Etter å ha åpnet opp tyrkisk økonomi, gjorde regjeringspartiet AKP helomvending så snart de fikk nok makt,» skrev to tyrkiske økonomer nylig i en analyse. «Gradvis har landets styrende elite tatt mer og mer kontroll, hjulpet av økt korrupsjon og tilfeldige beslutningsprosesser».

Her kan du lese en reportasje fra 2014 om en av Gülens skoler i Istanbul:

Christina Pletten