– Norden er egentlig bare en myte, en mental konstruksjon som folk tror på. Finnene kjøpte den, så hvorfor kan ikke vi også?

Toomas Hendrik Ilves (64) er fortsatt sterk i troen: En dag vil landet hans bli sett på som en naturlig del av det nordiske fellesskapet. Det er bare et spørsmål om tid.

– Bildet av oss henger igjen fra tidlig på 90-tallet. Da var landet ganske trashy. Det var fattigdom, mye kriminalitet og mye korrupsjon. Men alt det har endret seg dramatisk, sier Ilves, som var president i Estland fra 2006 til 2016.

Toomas Hendrik Ilves var president i Estland i ti år og har også vært utenriksminister. I dag jobber han ved Stanford-universitetet i USA.
Michael Sohn / AP/ NTB scanpix

Tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF) viser hvor stor den økonomiske veksten har vært. I alle de tre baltiske landene har levestandarden økt med 170 prosent eller mer siden 1995.

En forenklet inndeling av Europa har bestått av et rikt nord, et halvrikt sør og et fattig øst, men den er i ferd med å bli utdatert.

Både Estland og Litauen har i dag en verdiskaping pr. innbygger som ligger over den greske og portugisiske. I 1995 lå den rundt 50 prosent under.

Deler jul og midtsommer med Norden

– Folk kaller oss fortsatt «det tidligere Sovjetunionen». Ettersom tiden går blir det mer og mer fornærmende. Du kan like gjerne omtale oss «det tidligere svenske kongeriket». Vi var under svensk styring mye lenger enn vi var en del av Sovjetunionen, sier Ilves.

Estland har nærmet seg de nordiske landene på viktige parametere. De er verdensledende innen digitalisering og har nådd et nordeuropeisk nivå i alt fra trafikksikkerhet til pressefrihet. På den siste PISA-rangeringen, som sammenligner ulike lands skoleresultater, slår de alle de nordiske landene.

Når folk omtaler noen som østeuropeere, mener de i praksis barbarer.

Ilves gjør et poeng av at ordet jul brukes i hele regionen og er et av mange eksempler på hvordan den kulturelle utvekslingen strekker seg tilbake til førkristen tid. Sankthans eller midtsommer er en merkedag i Estland og feries med store bål over hele landet.

– Føler meg nordisk

Språket ligger tett opptil finsk, og ute på den estiske vestkysten kan du til og med støte på folk du kan snakke norsk med – eller i alle fall svorsk.

Rett før andre verdenskrig bodde nemlig rundt ti tusen svensker i Estland. De fleste flyktet til Sverige, men fortsatt er det noen igjen. I tillegg er den øvrige lokalbefolkningen opptatt av båndene til naboene på andre siden av Østersjøen.

En av dem er Kristina Kivi (30) som bor på halvøyen Nuckö (Noarootsi på estisk).

– Jeg føler meg estisk og nordisk, men ikke baltisk. Men dette er kanskje det mest nordiske stedet i Estland, sier hun.

– Vi har noen som ønsker å lære seg svensk {{{silentplay:true}}}

Måtte sage båter i to

Kysten av Estland var også Sovjetunionens yttergrense frem til 1991. Her ble private båter saget i to så ingen skulle rømme. Selv det å ta et bad i sjøen med familien, var komplisert, forklarer Ülo Kalm. Han er leder for Aibolandsmuseet som er dedikert til estland-svenskenes historie.

– Vi måtte gå til vaktbua og melde fra om hvor mange vi var og hvor lenge vi skulle bade. Etterpå meldte vi fra om at alle fortsatt var til stede. Ingen hadde rømt. Det var sovjettiden, sier Kalm.

– Min morfar hadde en båt klar i 1944. De tok seg ut på havet, men ble stoppet av tysk kystvakt og sendt til Tallinn. Og da Sovjet-troppene kom, var det for sent. Alle grensene ble stengt. Derfor er jeg oppvokst i Estland, sier Ülo Kalm.
Torgeir Strandberg

Epoken vekker fortsatt svært sterke følelser. Da den tyske avisen Die Zeit inkluderte de baltiske landene i en serie om gamle sovjetrepublikker, fikk redaksjonen et sint brev undertegnet av alle de tre landenes ambassadører.

Også britiske The Guardian fikk kritikk da de i 2014 tok landene med i et nettverk som skulle se på «15 land som reiste seg fra asken etter Sovjetunionen».

Vil ikke være østeuropeere

«Øst-Europa» er heller ikke en betegnelse som faller i god jord. Da Latvias tidligere utenriksminister Artis Pabriks i fjor oppdaget at landet hans var klassifisert som en del av «Nord-Europa» i FNs offisielle statistikker, tvitret han triumferende: «Det er her vi hører hjemme!».

Det hele bygget på en misforståelse, men oppmerksomheten meldingen fikk vitner om hvor viktig temaet er for mange.

– Når folk omtaler noen som østeuropeere, mener de i praksis barbarer. Enkle folk som ikke helt har skjønt ting, sier Pabriks, som i dag sitter i EU-parlamentet i Brussel.

Han mener at det å se nordover for inspirasjon og samarbeid ikke kun er forbeholdt Estland.

– Tenkemåten, maten vår, historien, naturen – alt knytter oss til Nord-Europa. Nei, vi er ikke 100 prosent skandinaviske, men vi er nordiske eller i alle fall nordlige, sier Pabriks.

Da Finland var baltisk

Men baltiske land i Norden? For mange skurrer det veldig. Det har lenge vært en selvfølge at Norden er det geografiske området som omfatter Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland. «Nordic» har etter hvert blitt et sterkt symbol og varemerke over hele verden. Vi har den nordiske modellen, nordisk design og krimsjangeren nordic noir.

Men slik har det ikke alltid vært. Da Finland, Estland, Latvia og Litauen rev seg løs fra det russiske imperiet mot slutten av første verdenskrig, ble ikke Finland automatisk sett på som nordisk av alle.

– Finnene liker ikke å høre dette, men konseptet nordisk er flytende, sier Estlands ekspresident Ilves.

Det tok nemlig tid å endre folks oppfatning. Da Hitler og Stalin delte Europa mellom seg i Molotov – Ribbentrop-pakten i 1939, ble Finland bare avskrevet som en baltisk stat og overlatt til russerne.

Men i 1955 ble de med i Nordisk råd, og i dag er det ingen som setter spørsmålstegn ved Finlands nordiskhet.

Ilves håper at også Estland på sikt vil bli innlemmet i Nordisk råd, men han vedgår at det ikke er veldig sannsynlig med det første.

For Estland har en vei å gå i å overbevise andre om at de er nordiske. Mens 53,5 prosent av unge estere oppga at en nordisk identitet var viktig eller veldig viktig for dem, var det vesentlig færre i landene rundt som så det på samme måte, viser en rapport fra 2013.

– Russland og Estland har ingenting til felles, sier Ove Riisik (72) i tettstedet Österby på den estiske kysten. – Old time thinking, legger han til på engelsk.
Torgeir Strandberg

Frykter Russland

Estlands nåværende president har uttalt at hun vil unngå ladede begreper som «baltisk» og «nordisk». Hun vil heller snakke om «et nordisk Benelux».

Latvias tidligere utenriksminister Pabriks mener det er Russland som gjør identitet til et så vanskelig tema. Den dagen naboen i øst eventuelt skulle prøve seg på noe, kan det være av avgjørende betydning hvordan omverdenen ser på dem.

– Å være eller ikke være: For oss er det faktisk et spørsmål. I større grad enn dere trenger vi jevnlige bekreftelser på hvem vi er, sier Pabriks.

Oser av Sovjet

Dermed fortsetter diskusjonene. Martin Tamm (25), som underviser i naturfag på en videregåendeskole i Tallinn, sier han ikke helt ser hva Estland skal få ut av å kalle seg nordisk.

Han bor i en høyblokk i bydelen Lasnamäe. Mens andre deler av byen har moderne, blankpussede bygg i glass og stål, er dette et område som oser av Sovjet.

– Vi er allerede en del av EU, og jeg liker at Estland er en av tre baltiske stater. Det gir oss litt særpreg. Vi kan la oss inspirere av Norden uten å ville bli en del av det, sier Tamm.

I leiligheten har han beholdt noen møbler og lamper fra sovjettiden. Tamm samler også på et type servise som ikke lenger blir produsert. Foreldregenerasjonen hater det. De unge omfavner det.

– Det gir en litt annen følelse enn en sånn moderne, minimalistisk stil. Du går liksom automatisk i sparemodus med en innredning som dette, sier Tamm.

Før var bydelen Lasnamäe kjent for å være farlig, i dag sier Martin Tamm at han føler seg helt trygg. – Situasjonen i Estland har forbedret seg mye i min levetid. Vi pleide å ha gamle russiske dieseltog, nå farter vi rundt i fine sveitsiske tog.
Torgeir Strandberg

I Estland, på russisk tid

I denne delen av Tallinn er Estlands russiske minoritet i flertall. Tamm må ofte ty til engelsk for å snakke med venner og naboer. Folk kan ikke estisk.

– På nyttårsaften sender noen opp rakettene sine en time før alle andre. De er på russisk tid, sier han.

Og selv om de omfavner tradisjonen med Sankthansbål, gjør de det på sin egen måte.

Russisk midtsommer i Estland {{{silentplay:true}}}

For russerne ser diskusjonen om identitet ganske annerledes ut. Kun 12,7 prosent av unge russere i Estland ser på seg selv som nordiske, ifølge rapporten fra 2013.

Rundt bålet møter vi flere tilflyttere fra land lenger øst som mener at den baltiske identiteten er noe Estland bør bygge videre på.

– Det er veldig mange mennesker fra andre land i Estland. Jeg har venner fra Russland, Estland og Ukraina, sier Dzamilja Vares.

Selv er hun fra Kasakhstan, mens mannen er fra Ukraina. Sønnene sier de er estiske.

– Men vi føler oss baltiske selv om vi er en internasjonal familie, sier Vares.

– En naturlig allianse

Så betyr det noe om du ser på deg seg selv som østeuropeisk, russisk, nordisk eller baltisk? Ja, mener Estlands tidligere president.

– Ser vi på oss selv som nordiske, importerer vi også et syn på hvordan ting bør være. Noe blir uakseptabelt, som for eksempel korrupsjon og forsøk på å kneble sivile friheter, sier Ilves.

Tidligere har det kommet forslag om å bytte ut de tre stripene i Estlands flagg med et kors i mer nordisk stil, men det er et skritt for langt for mange estere.
Wikipedia

Kritikere av ideen peker på at det er mange forskjeller mellom Baltikum og Norden. De baltiske landene er mer liberalistisk orienterte med mindre velferdsstater og lavere skatt. Den økonomiske ulikheten ligger nærmere nivåene i USA enn i Norden. Og mens de nordiske landene har hatt høy innvandring, er fraflytting en stor utfordring, særlig i Latvia og Litauen.

Dessuten er levestandard fortsatt et helt åpenbart skille.

Norge, Sverige, Island, Danmark og Finland er alle blant verdens 15. rikeste land, ifølge tall fra IMF for bruttonasjonalprodukt pr. innbygger (nominelt). Estland, det rikeste av de baltiske landene, er nummer 38.

Men ser man på data som tar høyde for at Baltikum har et langt lavere prisnivå enn Skandinavia, blir avstanden mindre markant.

EU-parlamentariker Pabriks tror skillene kommer til å bli visket helt ut på sikt.

– Vi danner allerede en naturlig allianse, og ettersom fremgangen vår fortsetter, vil vi bare bli knyttet tettere og tettere sammen. Det er ingen annen mulighet, og det vil skje enten vi aksepteres som nordiske etter ikke.