Verden

Flyktet fra Ukraina-krig, blir permanent i Russland

Krigen øst i Ukraina drev Anna Gurovas familie på flukt til Russland. I likhet med mange andre tenker de seg ikke hjem igjen.

Anna Gurova (27) sammen med barna i Tula i Russland. Gurova og ektemannen forlot sitt hjem og jobb øst i Ukraina for å komme seg i sikkerhet i Russland.
  • Tula
  • The Washington Post
  • Michael Birnbaum

Nå har de fleste naboene i den gamle gaten hennes dratt også. Knapt noen har planer om å vende tilbake, sier hun, selv om freden skulle senke seg over industriregionen som engang var deres hjemsted.

Ettersom konflikten i Ukraina er gått inn i en roligere, men fremdeles blodig fase, bygger hundretusener av flyktninger opp livet sitt igjen andre steder.

De gir opp en region som ser ut til å være dømt til vedvarende ustabilitet. Nå som frontene er i ferd med å sette seg fast, kanskje for flere år fremover, ønsker de ikke å bo i et område som er så voldsomt polarisert mellom folk som støtter Kiev og dem som stoler på Moskva.

Les også:

Les også

Putin kan gå i Bush-felle

Utflyttingen i det østlige Ukraina kan få alvorlige konsekvenser for regionens status som landets industrielle kjerneområde.

Det er også et første signal om fremtidsutsiktene for et område som er i ferd med å bli en egen enklave. Siden Sovjetunionens fall har Kreml brukt andre sovende konflikter i Moldova og Georgia til å presse nasjonale regjeringer.

Betingelsene i våpenhvilen som ble inngått 5. september, kan gjøre det samme med Ukraina, sier lokale tjenestemenn.

Søker russisk statsborgerskap

— Vi har satt i gang prosessen for å bli russiske borgere, sier Gurova i en pause etter endt skift som billettør på bussen.

– Vi kom hit for å redde barna og komme videre med livet vårt, legger hun til.

Gurova flyktet fra hjembyen Snizjne øst for Donetsk i juni sammen med mannen og barna, overbevist om at kamphandlingene snart ville innhente dem.

Selv ga hun opp jobben hos en sukkertøyprodusent, og mannen slutten på fabrikken der han arbeidet. De brukte sine siste sparepenger til å kjøpe billetter på bussen til Russland. Etter hvert fant de veien til Tula. Byen ligger syv-åtte mil sør for Moskva og er kjent for sine praktfulle messingsamovarer.

Les også:

Les også

Historien viser at Ukraina er sin egen verste fiende

Sporadiske granatangrep

Nå har de ingen planer om å dra hjem, sier hun, særlig fordi det fortsatt er sporadiske granatangrep i Snizjne, som kontrolleres av prorussiske opprørere.

Dette skjerpå tross av våpenhvilen, ettersom begge parter ser ut til å posisjonere seg før frontene fester seg enda mer.

— Det kommer ikke til å bli fred med det første. Hvordan kan du leve fredelig når dine brødre kommer for å skyte deg, spør hun og skylder på de ukrainske styrkene for voldsbruken.

Fra Astrakhan til Magadan

Ukrainske flyktninger i Russland gjør seg klar for dagen i et midlertidig hjem i Tula i Russland. Mer enn et dusin sover i samme rom.

De fleste av vennene hennes hjemmefra er nå i Russland, men de har spredd seg ut over det enorme landet. Noen er dratt helt til Magadan, den østsibirske byen som engang var helt sentral i Stalins nett av Gulag-leirer. Andre er i Astrakhan ved Det kaspiske hav. FN sier mer enn en million ukrainere har forlatt sine hjem på grunn av kampene.

Anslagene over hvor mange som er flyktet til Russland varierer, men russiske kilder sier 875 000 er kommet, og 300 000 av dem har søkt om midlertidig oppholdstillatelse.

Varig befolkningsendring

Våpenhvilen har gjort det mulig for noen å vende hjem, men skytingen har fortsatt og holder mange borte. På lengre sikt betyr den sterke polariseringen mellom innbyggerne kanskje at de som er pro-russiske vil kvie seg for å vende tilbake til områder som ukrainerne kontrollerer.

Folk som støtter regjeringen i Kiev frykter for livet i områder som opprørerne kontrollerer. Myndighetene på begge sider av den russisk-ukrainske grensen ser ut til å forberede seg på en varig befolkningsendring.

Les også:

Les også

Slik dekker Putin over krigføringen i Ukraina

Medvedev: Vi må hjelpe

— Dette er en gruppe mennesker som vi bør ta oss av og skaffe dem tak over hodet, sa Russlands statsminister Dmitrij Medvedev i forrige uke. – De bor her nå for å jobbe og leve, og vi må skaffe dem jobber og skoleplass for barna.

Når så mange mennesker flykter, kan det by på komplikasjoner for gruvene som allerede er stengt og fabrikkene som ligger stille i Øst-Ukrainas industrilandskap.

Landets sentralbank har varslet at økonomien vil krympe med 10 prosent i år. Ukraina sliter med å skaffe penger til å betale avdrag på gjelden.

Russere murrer

I Tula må lokale myndigheter handle raskt for å skaffe jobb og bolig til nye folk som kommer fra Ukraina.

– Det begynner å ligne på en nødsituasjon, sier Marina Levina, viseguvernør med ansvar for flyktninger og migrasjon i Tula-regionen.

Myndighetene regner med at tre fjerdedeler av de 4000 som har slått seg ned i Tula, vil bli der for godt. Frivillige har gått sammen om å hjelpe ukrainerne.

– De behøver varme klær, for de er ikke vant til russisk vinter slik vi har det her, sier Tatjana Dejeva. 26-åringen leder 10 frivillige som forsøker å organisere forsyninger og støtte til flyktningene.

Selv om de stort sett har fått en positiv mottagelse i Tula, er det noen av de russiske innbyggerne som virker frustrert over at myndighetene ser ut til å være mer opptatt av ukrainernes behov enn deres egne.

— De får boliger, jobber og alt mulig. Russerne her får ikke det, sier Lena, en kvinne som sitter og røyker utenfor apoteket nær et flyktningmottak.

Norsk enerett: Aftenposten

Les også:

Les også:

Les også

Aggressiv Putin tenner patriotismen i Ukraina