Verden

Streiker og protester har ikke stoppet presidenten. – Det er ingen tvil, Macron endrer Frankrike

BRUSSEL (Aftenposten): På hjemmebane gjennomfører Emmanuel Macron reformer i høyt tempo. Men revolusjonen han skulle skape i Europa, lar vente på seg.

Frankrikes president Emmanuel Macron bruker denne uken på å forsøke å overtale resten av EU om behovet for reformer. Tirsdag gjestet han EU-parlamentet i Strasbourg, torsdag besøker han Angela Merkel i Berlin. Foto: François Lenoir / Reuters

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Når du ser hvor mye han har satt i gang og hvor mye han har gjennomført, er det ingen tvil: Macron endrer Frankrike, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Et snaut år er gått siden Macron vant det franske valget med løfter om å reformere både EU og Frankrike.

Orban viser til at mange hadde spådd at Macron ville bli møtt med lammende streiker og protester og at reformagendaen ville spore av etter bare noen måneder. Det skjedde ikke.

– Det er motstand mange steder, men foreløpig har de ikke klart å slå seg sammen til én felles front med ett felles mål. Både fagbevegelsen og opposisjonen mangler personen som kan bli symbolet på motstanden, sier Orban.

Demonstranter henger opp en Macron-dukke i en galge i byen Nantes. Budskapet er at demonstrerende studenter og jernbanearbeidere må kjempe en felles kamp. Det har ennå ikke skjedd. Foto: STEPHANE MAHE / REUTERS

Macron har blant annet gjennomført en stor arbeidsmarkedsreform, fjernet formuesskatten på alt unntatt eiendom, kuttet i budsjettposter og innført en ny etikklov som stiller strengere krav til politikerne. Regjeringen gjennomfører også en asylreform, reform av reglene for arbeidsledighetstrygd, utdanningssystemet, pensjonssystemet og lærlingordningene.

Denne våren har Macron i tillegg gått i gang med å reformere det statlige togselskapet SNCF. Blant annet vil han åpne for konkurranseutsetting, forsøke å få kontroll med store underskudd og gjøre noe med de ansattes sjenerøse avtaler som blant annet åpner for at de kan gå av med pensjon når de er 52 år.

Store streiker lammer nå Frankrike flere ganger i uken, og striden omtales som Macrons største test til nå.

Franske jernbanearbeidere streiker mot Macrons reformer. Arbeidstagerorganisasjoner har uttalt at streiken skal fortsette to dager pr. uke hver uke til tidligst 28. juni, med mindre regjeringen trekker tilbake planen om å reformere SNCF. Foto: PASCAL ROSSIGNOL / REUTERS

– Transportarbeiderne er de best organiserte av alle i Frankrike. Vinner Macron denne kampen, vil det fremstå som en stor seier over fagforeningene. Dette blir en brytekamp som kan vare til juni, og det kan gå begge veier. Men når du ser på antall streikende nå, er det ikke så ille som man kunne antatt på forhånd, sier Orban.

  • «France is back», sier Macron. Ekspert mener det bør få konsekvenser for norsk politikk.

Visjoner for EU kan bli mageplask

Gjennomføringskraften på nasjonalt nivå står i kontrast til det Macron ser ut til å få til på EU-nivå.

Denne uken er presidenten på turné i Europa for å forsøke å overbevise resten av EU om behovet for reform og tettere samarbeid.

– Det blir tydeligere og tydeligere at det han ville gjennomføre, ikke vil la seg gjøre. Noen ideer har vært urealistiske helt siden starten, men også ting som det egentlig er ganske stor enighet om, ser ut til å trekke ut i tid, sier Leopold Traugott, analytiker i tankesmien Open Europe, til Aftenposten.

Særlig reformer av eurosonen har vært viktige for Macron. Han har blant annet ønsket seg en egen finansminister og et eget budsjett for valutaområdet. I tillegg presser han på for å få gjort om den europeiske stabilitetsmekanismen (ESM), som ble opprettet i kjølvannet av finanskrisen, til et mer omfattende europeiske pengefond (EMF) som skal være underlagt parlamentet i Brussel.

Han er også en pådriver for å opprette en ordning der eurosonen som helhet garanterer for kundenes innskudd i nasjonale banker.

Motstand i Nord-Europa

Macrons plan var å gjenopplive den fransk-tyske motoren i Europa og at de to EU-stormaktene skulle drive gjennom endringene. Men det kunne først skje etter at det hadde vært valg i Tyskland.

– Jeg ønsker ikke å tilhøre en generasjon av søvngjengere, en generasjon som har glemt sin fortid, sa Macron om behovet for tettere samarbeid i Europa da han talte i EU-parlamentet tirsdag. Foto: VINCENT KESSLER / REUTERS

Etter lange forhandlinger kunne Angela Merkels kristendemokrater og sosialdemokratene endelig legge frem en regjeringsplattform i februar. Den la opp til «en ny start for Europa» og ga enkelte håp om at ambisiøs reform kunne være mulig.

– Erklæringen var veldig proeuropeisk, og det var en følelse av at det kunne skje noe stort, men vi ser nå at Tyskland ikke legger opp til å sette handling bak ord. Merkels parti snakker i økende grad ned formuleringene i regjeringsplattformen, sier Traugott.

Wolfgang Münchau, kommentator i Financial Times, konkluderer med at «de fransk-tyske hvetebrødsdagene er over».

Motstanden i Tyskland kommer på toppen av motvillighet også i andre deler av EU. I mars gikk de nordiske landene, de baltiske landene, Nederland og Irland sammen om en kunngjøring der de heller kaldt vann over Macrons reformiver og tar til orde for mindre og mer gjennomførbare endringer.

Mer grensekontroll?

Orban mener Macron bruker omtrent samme oppskrift på hjemmebane og på EU-nivå: Først kommer presidenten med en deklarasjon der han klart og tydelig viser hva han vil og hva som er målet. Så setter han handling bak ordene og forsøker å bygge konsensus.

– Men i Frankrike kan Macron til slutt komme med en beslutning. Det går ikke på samme måte i EU, sier Orban.

Han viser til at populistenes valgseire i Italia og Ungarn denne våren har gjort jobben enda vanskeligere.

Leopold Traugott i Open Europe frykter for hva som vil skje dersom Macrons forsøk på å endre EU ender i et stort mageplask.

– Hvis Macron ikke lykkes, vil det styrke de EU-skeptiske kreftene på hjemmebane. Dette er en enorm risiko også for Tyskland, og dette vet de, sier han.

Selv om en dyp reform av eurosonen sitter langt inne, viser Traugott og Orban til at det er muligheter for å få til mer samarbeid på andre områder. Et eksempel kan være en betydelig styrking av Schengens yttergrense.

– Dette er noe velgerne bryr seg om, sier Traugott.

Les mer om

  1. Eurosonen
  2. EU
  3. Euro
  4. Frankrike
  5. Emmanuel Macron

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Enige om felles budsjett i eurosonen

  2. VERDEN

    Mot enighet om euro-reform

  3. KRONIKK

    Frankrike står på hodet. Det er slett ikke sikkert at alle kommer seg hjem til jul.

  4. VERDEN

    Macron knuste de etablerte partiene i Frankrike. Erna Solberg tror ikke det samme kan skje i Norge.

  5. VERDEN

    Han ble kalt den nye solkongen. Nå er han i ferd med å miste grepet. Foran helgens valg er liberale Macron blitt knallhard.

  6. VERDEN

    EU snublet inn i koronakrisen. Nå skal tysk makt samle et splittet Europa.