Verden

Dette er den farligste grensen i Europa akkurat nå

DONETSK (Aftenposten) Flere hundretusen mennesker har flyktet over den. Flere tusen har mistet livet for å flytte den mot øst eller vest. Dette er for øyeblikket Europas farligste grenseområde.

  • Tor Arne Andreassen
  • Kyrre Lien (foto) Reportere I Oslo: Henning Carr Ekroll
  • Helene Skjeggestad

Det er flate jorder og goldt landskap så langt øyet kan se. Noen høyspentmaster kaster skygger i vintersolen. Til tross for enkelte store hull, er veien solid nok for pansrede militærkjøretøy. Og disse er det mange av langs frontlinjen mellom Ukraina og Donbass-regionen helt øst i det krigsherjede landet.

Dette området utgjør den ikke-anerkjente grensen mellom Ukraina og de separatistkontrollerte områdene – et livsfarlig skille mellom øst og vest.

Aftenpostens team i Ukraina: Fotograf Kyrre Lien og reporter Helene Skjeggestad Foto: Kyrre Lien

Høy sikkerhet

For å krysse frontlinjen, må en gjennom seks ulike veisperringer – tre på ukrainsk side og tre på russisk side. Grensen deler mange familier i to, og sikkerheten er så høy, og byråkratiet rundt så massivt, at mange ikke har sett venner og familie på lang tid.

— Min datter har nettopp født et barn. Det er helt forferdelig ikke å få besøke dem, sier Vladimir. Han står i kø sammen med et tyvetalls andre i den lille byen Velyka Novosilka, der han venter på et nytt dokument som vil la ham passere over frontlinjen til Donetsk og resten av familien.

— De sa det skulle ta fire dager, nå har tatt nesten 20 dager, sier han oppgitt, og forteller hvordan krigen det siste året har snudd livet hans på hodet.

— Jeg hadde en god jobb på et kontor i Donetsk. Da okkupasjonen ble et faktum, flyttet kontoret til Krasnoarmijsk, og jeg begynte å pendle frem og tilbake. Jeg måtte kjøre hjemmefra klokken fire om morgenen og var ikke hjemme før klokken åtte om kvelden. Men det var likevel bedre enn nå, nå får jeg ikke reise hjem i hele tatt. Jeg bor i en leilighet uten vann og strøm, sier Vladimir, som de aller fleste i dette området, ikke vil oppgi etternavnet.

Les også

Aftenposten mener: Ingen militær løsning i Ukraina-konflikten

Kraftige angrep i Donetsk

Vladimir står fast på ukrainsk side, mens familien hans fremdeles bor i Donetsk. Byen ligger i området som er kontrollert av prorussiske opprørere, og i hele går var området under av kraftig rakett— og artilleribeskytning. I 12-tiden traff en rakett et sykehus i Kirovskij-området i den sørvestlige delen av byen.

Vladimir bor i Donetsk og har vanskeligheter med å krysse grensen. - De sa det skulle ta fire dager, nå har tatt nesten 20 dager, sier han. Foto: Kyrre Lien

Ifølge en reporter fra nyhetsbyrået AFP ble minst tre personer drept, mens en annen kilde sier til det russiske nyhetsbyrået RIA at fire mennesker mistet livet.

Kampene mellom ukrainske regjeringsstyrker og prorussiske opprørere har tiltatt i styrke de siste ukene. Dette har særlig gått ut over Kirovskij-området i Donetsk, men også i sentrale deler av byen høres lyden av jevnlige granatnedslag.

De siste dagene har situasjonen også eskalert rundt den strategisk viktige byen Delbaltseve, som ligger nord for Donetsk. Byen har blant annet en jernbanestasjon, og anses som et viktig transportnav i området. Mange har flyktet fra området, og ifølge Amnesty International har antallet innbyggere i byen falt fra 25.000 til 7000.

Donetsk: En forlatt by

Utviklingen er også tydelig i bybildet i Donetsk. Mange av innbyggerne har valgt å teipe igjen vinduene for å begrense skadene dersom deres nabolag blir rammet av granat— eller rakettnedslag. Donetsk hadde nærmere én million innbyggere, men flere hundre tusen har nå forlatt byen, og etter mørkets fall er det få ute i gatene.

Ved første øyekast ser det ut som en livlig handleby, men de fleste butikker er mørklagt. Mange er helt tomme.

Donetsk er preget av måneder med blodig konflikt. Gatene i byen er delvis folketomme, og de fleste butikker er stengt. Foto: Kyrre Lien

Ifølge en ny rapport fra Human Rights Watch (HRW), bruker begge sider upresise våpen som treffer tettbefolkede områder, blant annet i nærheten av skolebygninger.

— To av de dødeligste angrepene som har ført til sivile tap den siste tiden, skyldes ulovlig bruk av raketter fra de russisk-støttede opprørerne, sier Ole Solvang i HRW.

— Alle parter må avstå fra å bruke slike våpen i befolkede områder, sier han.

Dødstallene i konflikten er nå kommet opp i 5358 siden april i fjor. Ifølge FN er minst 900 000 mennesker drevet på flukt.

Også tapene hos de stridende parter eskalerer. Onsdagen meldte det ukrainske forsvaret at fem ukrainske soldater var drept og 27 såret i kamper det siste døgnet. De prorussiske separatistene skal ha avfyrt over 80 raketter.

Saken fortsetter under grafikken

NATO-land vil ikke støtte Ukraina militært

Til tross for at de prorussiske separatistene fremstår som stadig mer slagkraftige, er det ingen sterk vilje blant NATO-land for militær støtte til Ukraina.

— Jeg er overbevist om at denne konflikten ikke kan løses med militære midler, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel på en pressekonferanse tirsdag.

Heller ikke USA eller Frankrike ønsker å bidra. Likevel bruker NATO, der de tre landene er sentrale militære bidragsytere, sterke ord når de skal beskrive situasjonen i Øst-Ukraina. Alliansen legger ikke skjul på at de mener at Russland har en sentral rolle i konflikten. Det pekes spesielt på det tunge militærmateriellet separatistsoldatene er i besittelse av.

— Det er bakke til luft-raketter, det er sofistikerte stridsvogner, pansrede kjøretøy, et spenn av tungt utstyr som ikke finnes på det åpne markedet i Donetsk, sa talsperson Oana Lungescu på en pressekonferanse der NTBs korrespondent var til stede.

Samtidig avviser alliansen Russlands anklager om at NATO bidrar til å eskalere konflikten. NATO har gjentatte ganger brukt begrepet «sludder» om disse påstandene, melder NTB.

Hver kveld møtes en gruppe sivile for å be for byen Donetsk som er under angrep. Donetsk i Øst-Ukraina har blitt hovedstaden for de prorussiske opprørerne som har etablert seg i området. Foto: Kyrre Lien

Ber om våpenhvile

Russiske myndigheter har avvist at de er militært involvert i Ukraina, og insisterer på at de gjør alt de kan for å skape fred i nabolandet. EUs utenrikssjef Federica Mogherini har oppfordret partene i konflikten om umiddelbart å legge ned våpnene, og onsdag kom Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) med en uttalelse der de ber om en tredagers humanitær våpenhvile i de hardest rammede områdene rundt Debaltseve.

«På humanitært grunnlag ber OSSEs ledelse om at alle parter i Deltatseve-området etablerer en lokal, midlertidig våpenhvile i minst dager, med umiddelbart effekt. Dette vil muliggjøre evakuering av sivilbefolkningen i området», skriver organisasjonen i en pressemelding.

Foreløpig er det få utsikter til bedring. De russiskstøttede separatistene sier at de i ferd med å øke antallet stridende til 100.000 mann, selv om det har blitt sådd tvil om hvor realistisk dette tallet er. Fra Kiev meldes det at regjeringshæren skal styrkes med 50.000 soldater.

Få siste oppdateringer fra Aftenpostens reporter i Donetsk på Twitter:

  1. Les også

    Voldsomme kamper i Øst-Ukraina - OSSE ber om våpenhvile

  2. Les også

    Kan Putin stole på Kina?

  3. Les også

    Dasja (3) bor seks mil unna krigen i Ukraina

  4. Les også

    Obama-rådgiver: USA vil ikke sende våpen til Ukraina

  5. Les også

    Russlands opptreden i Ukraina undergraver vårt naboforhold

  6. Les også

    USA vurderer våpenhjelp til Ukraina

  7. Les også

    Ukraina arresterte russiske journalister

  8. Les også

    24 drept i Øst-Ukraina etter en rekke angrep

  9. Les også

    NATO-landene bruker mindre på forsvar

  10. Les også

    EUS utenriksministere enige om å forlenge sanksjoner mot Russland

  11. Les også

    Russlands skal bruke mer penger på militær opprustning enn velferd i 2015

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Flere drepte på begge sider av frontlinjen i Øst-Ukraina

  2. VERDEN

    Kraftig oppblussing i konflikten i Øst-Ukraina - flere drept i kamper i natt

  3. VERDEN

    Stoltenberg ber Russland dempe Ukraina-konflikten

  4. VERDEN

    Fredshåp eller en kapitulasjon for Russland? Presidentens nye grep skaper reaksjoner.

  5. VERDEN

    Darja Kazimirova (15) leste til eksamen. Da kom granaten. Europas glemte krig blusser opp.

  6. VERDEN

    Kulden rammer innbyggere i Øst-Ukraina: – Nå er vi tilbake i en nødssituasjon