Verden

Slik er veien videre etter det svenske valget

Usikkerheten preger Sverige etter et valg der ingenting er avgjort. Først onsdag får vi det endelige resultatet. Og hva skjer så? Her er en liten guide.

Spørsmålet er hvem av dem som skal regjere i Sverige – om Stefan Löfven skal fortsette, eller om Moderaternas Ulf Kristersson skal få ta over. Utfallet er langt fra klart. Foto: Anders Wiklund/TT / TT NYHETSBYRÅN

  • Marita E. Valvik
    Marita E. Valvik

Rundt 30.000 stemmer skiller de to politiske blokkene mandag. Det betyr at vi først onsdag vil få et svar på hvem som får det siste mandatet. Da telles stemmene fra svensker bosatt i utlandet opp.

  • Les også: Syv ting du må vite fra det svenske valget

Sverige er uansett nå delt i to, med Sverigedemokraterna på vippen. Utfordringen er at ingen av de to blokkene ønsker å gjøre seg avhengig av Jimmie Åkessons parti.

De to blokkene er de rødgrønne, med 144 mandater, og den borgerlige alliansen, med 143 mandater. Sverigedemokraterna (SD) har 62 mandater og er utropt til valgets vinnere.

Blir Löfven sittende?

Siden ingen av de to blokkene fikk flertall, og heller ikke har flertall i Riksdagen, sliter de svenske politikerne med å se hvem som skal bli landets neste statsminister.

Det ble klart i løpet av valgnatten at det er et flertall som mener dagens regjering med Stefan Löfven i spissen må gå av.

Likevel gikk ikke Löfven av valgnatten og må i løpet av de neste to ukene avgjøre om han vil sitte eller gå av. For å bli sittende er han avhengig av at Sverigedemokraterna eller noen av partiene i den andre blokken unnlater å stemme for å avsette ham, slik at dette ikke får flertall.

Hvis han skal få til det, må noen av partiene bryte løfter de har gitt velgerne.

Dermed vil de neste ukene trolig bli fylt med diskusjoner om hvilke løfter hvilket parti kan bryte, uten å ødelegge velgernes tillit til dem.

Talsmannen kan bli avgjørende

Når Riksdagen åpner den 24. september, skal det stemmes frem en talmann i Riksdagen, tilsvarende den norske stortingspresidenten.

Siden 1982 har denne personen vært hentet fra det største regjeringspartiet, men flere partier vil nå diskutere denne praksisen.

Socialdemokraterna ønsker at det største partiet i Riksdagen skal ha talmannen, mens Moderaterna ønsker at talmannen skal hentes fra det største partiet i regjeringen. Ifølge Svt.se, kommer de tre partiene trolig til å nominere hver sin kandidat.

Avstemningen skjer i maks tre runder. Den som får flest stemmer i siste runde, vinner talsmannposten.

Avstemning i Riksdagen

Deretter blir talmannens første oppgave å bestemme en dato for statsministervalget i Riksdagen.

I Sverige må statsministeren ikke få flertallet mot seg om han skal bli sittende, men de ulike partiene har mulighet til å avstå fra å stemme, slik at de hverken stemmer for eller imot.

Om 175 av 349 stemmer nei, må statsministeren gå. Dette valget må skje innen to uker etter Riksdagens åpning, det vil si innen 8. oktober.

Samarbeidspartiene i Alliansen har tidligere sagt at de vil stemme imot Löfven.

Han har også sagt nei til å forhandle med Sverigedemokraterna om flertall.

Dermed kan det synes som det er et lite sannsynlig utfall at Löfven blir sittende.

Det er første gang en slik avstemning skjer. Ved forrige valg valgte Fredrik Reinfeldt å gå etter valgnederlaget.

Nyvalg?

Hvis Löfven ikke får Riksdagens tillit til å fortsette som statsminister, er det opp til talmannen å se etter nye løsninger. Talmannens oppgave er da å finne ut hvilken partileder som har best forutsetning til å danne regjering.

I gjennomsnitt har det tatt seks dager å danne en regjering i Sverige.

Det finnes ingen begrensning i hvor lenge talmannen kan lete etter kandidater, men vedkommende får kun legge frem fire forslag. Om alle forslagene blir nedstemt, må det holdes nyvalg.

Det har aldri før skjedd i Sverige.

Kilder: Val.se, svt.se, Aftonbladet.se, svd.se

Les mer om

  1. Valget i Sverige
  2. Sverige
  3. Sverigedemokraterna
  4. Riksdagen
  5. Socialdemokraterna
  6. Stefan Löfven