Verden

Konkurrentene sliter på hjemmebane. Det utnytter Frankrikes nye leder.

Selv utlånet av et historisk teppe blir sett på som symbol på hvordan Frankrikes president slår seg opp som internasjonal leder.

Det har alltid vært rivalisering mellom Frankrike og Storbritannia. Da den franske presidenten besøkte statsminister Theresa May denne uken, mente mange at han hadde en mye sterkere posisjon enn henne. Foto: PETER NICHOLLS / TT / NTB scanpix

  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist

– Han prøver å fylle tomrommet som er skapt av brexit, den politiske svekkelsen av Angela Merkel og uforutsigbarheten til president Trump, sier Alexandra de Hoop Scheffer, som har doktorgrad i internasjonal politikk og leder Paris-kontoret til tenketanken German Marshall Fund.

Snakker med alle

En rekke utenlandsreiser den siste tiden viser hvordan Emmanuel Macron jobber med sitt internasjonale image. De Hoop Scheffer beskriver hvordan han oppfordrer europeiske kolleger og Kina til å erstatte amerikansk lederskap på klimaområdet og hvordan Frankrike prøver å overta en meglerrolle i Midtøsten.

– Mens Trumps uberegnelige twittermeldinger har undergravet amerikansk diplomati og forhandlingsmuligheter, har Macron styrket Frankrikes diplomatiske tradisjon for å «snakke med alle», inkludert Iran, Russland og Tyrkia.

  • Macron kan bli Europas nye sjef, men først må ha fikse sitt eget land.

1. Slaget om England

Denne uken var det toppmøte mellom Macron og britenes statsminister Theresa May i Storbritannia. Fra britisk side ble besøket sett på som en mulighet til å styrke forholdet til Frankrike, til tross for brexit. Britene gikk med på å betale mer for grensekontrollen på fransk side av kanalen ved Calais.

Til gjengjeld hadde Macron med seg et løfte om å låne ut det historiske Bayeux-teppet, som til vanlig henger på museum i den lille byen Bayeux i Normandie. Utlånet av det 70 meter lange veggteppet, som beskriver normanneren Wilhelm Erobrerens seier over den engelske kongen i 1066, ble av endel EU-skeptiske britiske medier tolket som et pek til britene.

Det 70 meter lange Bayeux-teppet var ferdig rundt 1077 og beskriver Wilhelm Erobrerens seier over den engelske kongen ved Hastings i 1066. Foto: Reuters

– Det var en typisk fransk gest, både et stikk og en påminnelse om vennskap, sier de Hoop Scheffer, men understreker at det først og fremst handler om at Macron sårt trenger britisk støtte for sitt initiativ for et europeisk forsvarssamarbeid.

Fredag lovet Macron en kraftig økning i landets forsvarsbudsjett blant annet for å få til det.

Alexandra de Hoop Scheffer leder den amerikanske tenketanken German Marshall Funds Paris-kontor. Foto: BAHI ABDELMALEK PHOTOGRAPHE

Det har alltid vært et elsk-hat-forhold mellom britene og franskmennene og en rivalisering om makten, selv om den naturligvis ikke lenger er blodig. Ifølge Politico er styrkeforholdet nå i Frankrikes favør.

President Emmanuel Macron besøkte Kinas president Xi Jinping i begynnelsen av januar. Foto: Mark Schiefelbein / TT / NTB scanpix

2. Hestediplomati

I begynnelsen av januar var Emmanuel Macron den første europeiske lederen som besøkte Kina etter den viktige Folkekongressen der president Xi Jinpings posisjon ble befestet. The Guardian peker på at Macron også ved dette besøket hadde med en symbolsk gave.

– Utlån av Bayeux-teppet er del av Macrons kulturelle diplomati, som springer ut fra den samme motivasjon som da han ga en hest fra presidentens garde til den kinesiske presidenten. Det minner om kinesisk panda-diplomati, påpeker Alexandra de Hoop Scheffer.

Hun understreker at Kina-besøket handlet om mer enn symboler, og var viktig for å styrke forbindelsene til Kina. Frankrike har stort underskudd i handelsbalansen med landet.

– Macron har etablert seg selv som en kraft på verdensscenen og som de facto leder for EU. Han fremsto som leder for EU da han nylig besøkte Kina.

Frankrikes forhold til tidligere kolonier i Afrika er ikke uproblematisk. Macron sier at han ikke skal fortelle dem hva de skal gjøre, men at han vil utvikle tettere partnerskap. Her fra et solenergiverk i Ouagadougou i Burkina Faso i november i fjor. Foto: Reuters

3. Ikke lenger koloniherre

Macron har besøkt syv afrikanske land i løpet av sine åtte måneder som president. Han har sagt at han tilhører en generasjon ledere som ikke forteller de tidligere koloniene hva de skal gjøre, men heller vil at de skal være partnere, ifølge France24. Blant annet ivrer han for tettere samarbeid i det som kalles G5 Sahel, som består av Mauritania, Mali, Burkina Faso, Niger og Tsjad. Frankrike har utplassert 4000 soldater i Sahel-beltet for å bekjempe terrorisme, og Afrika regnes fremdeles som strategisk viktig for Frankrike.

4. Avhengig av Merkel likevel

Macrons første utenlandstur som president, gikk til Berlin. Fredag ettermiddag skulle forbundskansler Angela Merkel komme til Paris for å diskutere «Europas fremtid». Macron har lansert flere ideer for enda tettere europeisk integrasjon. Men selv om Angela Merkel sliter med å få på plass en ny flertallsregjering, skjer det lite på europeisk nivå før hun får til det.

– Macron kan ikke lede Europa alene og venter nå på svar fra Tyskland. Frankrike trenger også Storbritannia, tross brexit, og USA, tross uenigheter, spesielt innenfor sikkerhets- og forsvarssamarbeid, mener Alexandra de Hoop Scheffer.

Les mer om

  1. Brexit
  2. Emmanuel Macron
  3. EU
  4. Theresa May
  5. Angela Merkel
  6. Kina