Verden

Terroreksperter om sikkerhetstjenestene: - De har for dårlige kilder

Det er ikke godt nok at det nesten bare er hvite middelklassemenn som kartlegger de stadig mer profesjonelle terrornettverkene, mener terroreksperter.

tab84d19_doc6n80h4ei6f71dz4rd6vj-hBDCnDZHz3.jpg
  • Christina Pletten
OPT__D3A6787_doc6oysmamz0nad1apra9n_doc6oyuptt31mpjqylbaaj-mnSYKFp3wn.jpg

— De som jobber i sikkerhetstjenestene er for like. Det er mye hvite middelklassemenn. Uten god nok kunnskap og bakgrunn i andre kulturer og religioner. Det gjør at de svikter i kildearbeidet, sier Magnus Ranstorp ved den svenske forsvarshøyskolen. Han er en av Europas fremste forskere på terrornettverkene, og er bekymret for etteretningstjestenes bredde.

Følg vår direkteblogg og få de siste oppdateringene.

Les også

Direkte fra Brussel-eksplosjonene

I Belgia, dagen etter den svarte tirsdagen, har mange vært opptatt av å si at dette ikke betyr krig. Avisen Le Soir skriver på lederplass at terroristene ikke skal få forandre det belgiske samfunnet, noe som minner om holdningene som preget Norge i etterkant av 22. juli.

Likevel har mange stilt spørsmålet: Hvordan er dette mulig?

  • Det er uvanlig at man får et angrep rett etter at myndighetene har slått til mot et nettverk, sa terrorforsker Thomas Hegghammer til Aftenposten tirsdag. — Dette er et vannskille for terror i Europa
- Se her, sier Marie Bouchat og fekter med hånden oppover gaten, der hun sitter på en stol og røyker. -Det ser så stille og fordragelig ut. Men du vet ikke hvem naboen din er lengre. Det kan være hvem som helst.

I bydelen Schaerbeek, der terroristene sannsynligvis planla angrepet tirsdag, er innbyggerne provoserte og sinte.

— Politiet har ikke gjort jobben sin. Dette er en varslet katastrofe som sikkerhetsmyndighetene burde ha fanget opp, sier Marie Bouchat og fekter med hånden oppover gaten, der hun sitter på en stol og røyker.

— Det ser så stille og fordragelig ut. Men du vet ikke hvem naboen din er lengre. Det kan være hvem som helst.

At tilknytning mellom de to angrepene er så sterk, og at terrorister fra samme nettverk har klart å gjennomføre to store angrep med fem måneders mellomrom i Paris og Brussel mens de har vært under hele Europas radar skaper stor bekymring for om sikkerhetsmyndighetene har godt nok arbeid for å stanse dem.

Det er nemlig slik at flere av de sentrale gjerningsmennene bak Brussel-terroren også var knyttet til terrorangrepene mot Paris 13. november. Dette har den belgiske statsadvokaten bekreftet.

Politiet har ikke gjort jobben sin

Brødrene Khalid og Ibrahim El Bakraoui sto bak terrorangrepene på flyplassen og metroen i Belgia tirsdag.

Kjenninger av politiet

Brødrene Ibrahim El Bakraoui og Khalid El Bakraoui har i mange år vært i kriminelle miljøer i Brussel og skal ha vært godt kjent av politiet. De skal også ha vært knyttet til Paris-terroren. Khalid El Bakraoui skal under falskt navn ha leid en av leilighetene som ble brukt av terroristene til å forberede Paris-angrepet.

En av cellens bombeeksperter skal ha deltatt i Brussel-angrepene på flyplassen, var en av selvmorsbomberne og er død. Han har vært etterlyst siden pågripelsen av Salah Abdelsam forrige uke. Politiet skal ha funnet hans DNA på sprengstoff som ble brukt i terrorangrepet i Paris 13. november i fjor. Han er også mistenkt for å ha laget bombene som ble brukt i Paris, og kan også stå bak eksplosivene som ble detonert på flyplassen i Brussel. Han har studert elektronikk på en katolsk skole i Schaerbeek i Belgia.

Få de siste oppdateringene fra Brussel-terroren:

Les også

Angrepene i Brussel: Dette vet vi - og dette vet vi fortsatt ikke

Profesjonelt nettverk

— Det haster å få en større bredde i rekrutteringen til sikkerhetstjenestene. De trenger bedre kvalitet på kildene som arbeider opp mot disse miljøene og de trenger bredere kunnskap og innsyn, sier Magnus Ranstorp.

Samtidig sier han at nettverket knyttet til Abdeslam er svært profesjonelt og rutinerte i å ikke bli oppdaget.

Den svenske terrorismeforskeren Magnus Ranstorp mener terrornettverkene er uoversiktilige og profesjonelle.

— Noen av disse har vært kjent for politiet og i høyeste grad vært på radaren. Det har de visst og de har nok brukt venner til kommunikasjon og selv ligget lavt. De har trolig ikke brukt mobiltelefoner eller annen elektronisk kommunikasjon.Han forteller at de er topptrente i å holde seg unna og under radaren og at de er svært vanskelige å få oversikt over.

Saken fortsetter under tidslinjen.

— De vet godt hvordan sikkerhetstjenestene jobber, har lært av tidligere feil, og har vært effektive med å flytte kommunikasjon over til pikselerte apper, telegram og annet for å unngå å bli lyttet til.

Han viser til at de under angrepet på Bataclan-konserten i Paris for eksempel brukte ofrenes mobiltelefoner til å kommunisere.

Unge jenter og gjengkriminelle

Ranstorp forteller at nettverket knytter til seg av alt fra unge jenter som er nyrekruttert uten kriminell bakgrunn til gjengkriminelle uten religiøs tilknytning, til ekstremister og toppledere i erfarne nettverk som har vært i Syria lenge. Og alt imellom. Og de benytter venner, løst tilknyttede og sympatisører til småjobber og kommunikasjon.

Dette krever at etterretningen skaffer like gode kilder i de klassiske kriminelle gjengmiljøene som i de radikaliserte miljøene.

— Noen kan ha vært involvert i gjengkriminalitet og så kan de på noen uker veksle over til ekstremistiske grupper. Man må overvåke disse miljøene på tvers og ha kilder på tvers for å se hvordan de flytter seg og jobber sammen.

Les intervjuet med kaféeieren i nabolaget til Brussel-terroristene:

Les også

Driver kafé rett ved leiligheten til en av gjerningsmennene: - Paristerroristen har flere ganger drukket kaffe her

Angriper på impuls

Ståle Ulriksen ved Norsk utenrikspolitisk institutt er enig med Ranstorp i at kilde— og spaningsarbeidet i etterretningstjenestene ikke er godt nok.

FS00032213.jpg

— Det er et stort problem i politiet at de er skjevt rekruttert i forhold til de behovene man har. Inntrykket er at de ikke har nok folk med for eksempel islamsk bakgrunn, og dermed har de ikke kunnskap og bredde nok til å fange opp gode nok kilder inn i miljøene.Ulriksen tror El Bakraoui-brødrene og andre sentralt involverte i paris-terroren kan ha gått under radaran fordi det ikke nødvendigvis har vært veldig aktiv planlegging i forkant av Brussel-angrepene.

— Når du først har folkene og utstyret så kan det gå ganske raskt å sette i verk et slikt angrep. Det kan nærmest gjøres på impuls når man ikke trenger forfalskede dokumenter og slår til på åpne, offentlige plasser.

Bombefabrikk i Belgia

Ulriksen sier at det som tar tid er å skaffe utstyret og folkene. Slik det virker har nettverket bygget opp et depot av våpen og har en bombefabrikk et sted i Belgia. I tillegg har det vært en sterk rekruttering de siste årene.

Når det i tillegg er fri flyt av varer og tjenester mellom landene gjør det nettverkene og deres bevegelser mer uoversiktlige.

Ulriksen mener det også er et stort problem at samarbeid mellom etterretningstjenestene ikke er godt nok.

Samtidig er det ingen enkel løsning.

— Dette handler om landenes suverenitet og borgeres rettigheter. Hva kan man dele av informasjon om egne statsborgere til andre lands etterretningstjenester. Der ligger det ofte gode lovverke i bunn for at slike demokratiske rettigheter skal beskyttes.

Vi må ikke gi dem full krig

Ulriksen advarer mot tiltak som det blant andre Nasjonal Front i Frankrike nå har foreslått: at alle som står på de ulike landenes etterretningslister skal interneres.

— Hvem skal i så fall interneres, og hva skal være grunnlaget for å anholde folk uten dom og tiltale? Det vil i prinsippet være det samme som å innføre unntakstilstand og gå til full krig. Jeg tror ikke det vil skape mindre terrorisme, tvert imot. Mange flere vil føle seg krenket og det vil arne mer uro og hat og gjøre det lettere for terroristene å rekruttere.

Ulriksen mener det viktigste vi kan gjøre nå er å beskytte våre demokratiske verdier.

— IS vil ha full krig. For dem finnes det ingen middelvei. De ønsker full polarisering, og det er det bare vi som kan gi dem. Det må vi ikke gi dem. Vårt mottrekk må være å tviholde på de demokratiske verdiene våre. Skal vi ha en sjanse til å få en bedring på sikt må vi stå fast på våre grunnleggende verdier og ikke la oss blende av sinne og frykt.

Mange angrep er avverget

Magnus Ranstorp understreker at europeiske sikkerhetsmyndigheter på tross av at de sliter med kildearbeid og samarbeid på tvers har avverget en rekke attentatforsøk de siste årene.

— Siden 2013 har det vært avverget rundt 30 attentatplaner bare i vestlige EU-land. I fjor forhindret politiet i Storbritannia alene syv attentat. Ett attentat er ett for mye, men vi må ikke glemme at det gjøres et enormt arbeid fra europeiske sikkerhetsmyndigheter. Man ser ikke det som går bra, man ser det som mislykkes. Og sånn må det være, sier Ranstorp.

Les Frank Rossaviks kommentar:

Les også

Det må bli slutt med aksepten for parallellsamfunn

Les også:

Les også

IS på retrett kan satse mer på terror i Vesten

Aftenposten besøkte bydelen Molenbeek dager etter terrorangrepene i Paris.

Les også:

Les også

Denne bydelen i Brussel produserer terrorister - igjen og igjen