Da Kina åpnet for pakkereiser til utlandet etter pandemien, manglet noen sentrale land fra listen over tillatte reisemål. Årsaken er politisk.
Harens år var bare en dag gammel da det første flyet med kinesiske turister landet på flyplassen på den indonesiske øya Bali 22. januar. Blide tilreisende fra Midtens rike ble tatt imot med dans og blomsterkranser. Nok et tegn på at pandemien er forbi, også i Kina.
Inntekten fra Kina-turistene er etterlengtet i Indonesia. I 2019 besøkte to millioner kinesere det langstrakte øyriket. I fjor var antallet bare rundt 100.000. For turistnæringen har dette vært en viktig årsak til at de siste årene har vært svært magre.
– Vi står klare til å ta dem imot på rød løper, sa Indonesias turismeminister, Sandiaga Uno, om de kinesiske tilreisende.
154 millioner turister
Den samme optimismen og gleden går igjen i mange land akkurat nå, spesielt i nærområdene rundt Kina.
– Når de kommer, er det gode penger å tjene, sier en speedbåtfører i den thailandske turistbyen Phuket til Hongkong-avisen South China Morning Post.
Thailandske myndigheter håper på fem millioner besøkende fra Kina i løpet av 2023. Det vil skape arbeidsplasser og inntekter i et land i økonomisk krise.
Kinesiske pakketurister har lenge hatt et relativt dårlig rykte i regionen. Lokalbefolkningen har klaget over uhøflige tilreisende som viser liten respekt for lokal kultur.
Men de legger igjen enorme summer i landene de reiser til. I 2019 reiste 154 millioner kinesere utelands. Til sammen skal de ha brukt 2500 milliarder kroner – 20 prosent av de totale globale turistinntektene.
Nå er altså slusene åpnet igjen. Men noen land er mer populære reisemål akkurat nå enn andre – og det har delvis med politikk å gjøre:
Covid-tiltak skapte misnøye
Da Kina fjernet koronarestriksjonene i begynnelsen av desember, flommet covid-viruset over hele landet som en tsunami. Det britiske analysebyrået Airfinity anslår at minst 160 millioner er blitt smittet i Kina de to siste månedene og at 1,2 millioner er døde.
Smittebølgen gjorde at flere land krevde negative covid-tester for kinesiske tilreisende. Blant disse var Japan og Sør-Korea. Kinesiske myndigheter svarte ved å innføre visumnekt for japanere og sørkoreanere. De to landene står heller ikke på listen over 20 land som kinesiske pakketurister kan reise til fra 6. februar.
– Kinesiske reisende foretrekker reisemål med en vennligsinnet politikk, slår den statlige nyhetstjenesten ecns.cn fast.
Flere propagandakanaler beskriver hvordan kinesiske turister velger vekk «uvennlige» land som USA, Storbritannia, Japan og Sør-Korea når de skal velge reisemål i tiden fremover.
Slik «turismediplomati» er ikke noe nytt.
- I 2012, for eksempel, sank antallet kinesiske turister til Japan med 40 prosent da forholdet mellom de to landene surnet på grunn av en konflikt om en øygruppe i Øst-Kina-havet.
- Samme år fikk kinesiske reisebyråer beskjed om å ikke selge eller markedsføre Norge som et turistland. Bakgrunnen for dette var kinesiske myndigheters raseri over at menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo var tildelt Nobels fredspris.
- Og i 2019 sluttet kinesiske myndigheter å gi utreisetillatelse til Taiwan for alle andre enn pakketurister. Det ga en nedgang på 60 prosent i antallet innreiser. Også den gangen skyldtes det en politisk konflikt mellom landene.
Norge trolig ikke blant «uvennlige» land
Nå som kineserne igjen er på reisefot, blir det i hovedsak «vennlige» land som får nyte disse inntektene, påpeker propagandakanalen Global Times.
Også i Europa er det flere som er optimistiske. Italienske Milano er blant byene som tidligere har hatt mange kinesiske tilreisende. Økonomisjef Mariella Eliaved luksusbutikken La Rinascente forteller Reuters at hun håper å være tilbake på normalt nivå i årets tredje kvartal.
For Norges del har kinesiske turister – etter at Nobel-floken ble løst i 2016 – vært en stadig større inntektskilde. I 2019 ble det registrert 417.000 reisedøgn fra Kina i Norge.
Politisk sett er det lite som tyder på at Norge skal regnes som et «uvennlig» land for kinesiske myndigheter. Så sent som i august takket Kinas ambassadør i Oslo norske myndigheter for det han omtalte som «støtte» i det betente spørsmålet om Taiwan.
Norge har heller ikke omtalt undertrykkelsen av uigurer og andre minoritetsgrupper i Xinjiang-regionen som folkemord, noe både amerikanske og britiske myndigheter har gjort.
