Verden

Derfor konkurrerer islamist-statene om å få samarbeide med USA

Har USA funnet seg en ny alliert i regionen? Mens Iran er på vei inn i varmen, bekymrer Saudi-Arabia seg for vennskapet til USA.

Islamist-statene Saudi-Arabia og Iran er bitre fiender. Iran-avtalen gjør Saudi-Arabia redde for å miste sin lagvarige amerikanske allierte. På bildene er Irans president Hassan Rouhani (t.v.), USAs president Barack Obama og Saudi-Arabias konge Salman bin Abdulaziz (t.h.).
  • Silje Rønning Kampesæter
    Silje Rønning Kampesæter
Islamist-statene Saudi-Arabia og Iran er bitre fiender. Iran-avtalen gjør Saudi-Arabia redde for å miste sin lagvarige amerikanske allierte. På bildet er Saudi-Arabias konge Salman bin Abdulaziz (t.v.), USAs president Barack Obama og Irans president Hassan Rouhani (t.h.) .

Trekantdramaet mellom USA, Iran og Saudi-Arabia får store følger for både konfliktbildet og oljepris. USA og sunniislamske Saudi-Arabia har vært i et forhold i over 70 år.

Sjiaislamske Iran var også en gang i det gode selskap, men det endret seg etter den iranske revolusjonen i 1979.

Nå er flere av sanksjonene mot Iran løftet, og den tidligere erkefienden av USA har utlevert amerikanske fanger. Forholdet er i endring, noe Saudi-Arabia liker dårlig. Det får følger for både konfliktene i regionen og ikke minst oljeprisen.

Nye tider

— Vi ser starten på et nytt kapittel, sier Alex Vatanka ved tenketanken Middle East Institute.

Han har både innenlands- og utenlandsaffærer i Iran som spesialfelt og mener det er mer enn atomavtalen som viser at de to landene har startet en ny æra.

Forholdet mellom Iran og USA har ikke alltid vært kjølig. Sjekk bildekarusellen under:

Situasjonen som oppsto da to amerikanske marinefartøy kjørte inn i iransk farvann 12. januar er et eksempel. Han sier det er unikt at USAs utenriksminister John Kerry kunne plukke opp telefonen og ringe sin iranske motpart Javad Zarif for å få en løsning for mannskapet på ti personer. Dagen etter var de løslatt.

Men oppmykningen mellom USA og Iran er ikke problemfri. Kongressen i USA er skeptisk, det samme er Ali Khamenei, Irans øverste religiøse leder, og den med de facto makt i den islamske republikken.

Føler seg bedratt

Saudi-Arabia liker også dårlig at Iran – etter flere år på sidelinjen i internasjonal økonomi – på mange måter blir invitert inn i varmen igjen. De har oppfylt kravene nedfelt i atomavtalen og får lov til å selge oljen de produserer, samtidig som vestlige selskaper igjen kan handle med den islamske republikken. Det kan bety et rikere Iran og et rikere Iran truer Saudi-Arabias maktposisjon i regionen.

Nå når man har skapt et diplomatisk spor, så vil Iran også kunne spille en rolle i løse konflikter i regionen. Det må man i det minste håpe på. Janne Bjerre Christensen — Forsker

Forholdet mellom de to islamske statene ble mer anstrengt da Saudi-Arabia henrettet Nimr al-Nimr, en skriftlærd sjiamuslim som var i opposisjon til det saudiarabiske regimet.

— Henrettelsen var et forsøk på å sabotere atomavtalen. Det var innenrikspolitiske elementer som spilte inn på henrettelsen også, men det er et slag mot Iran, sier den danske forskeren og Iran-kjenneren Janne Bjerre Christensen ved Dansk institutt for internasjonale studier.

  • Her kan du lese mer om landet som både: Korsfester, pisker og halshugger – og er Vestens allierte.

Saudi-Arabias separasjonsangst

USAs president Franklin D. Roosevelt og kong Abdul Aziz Ibn Saud av Saudi-Arabia diskuterer diplomatiske forhold ombord det amerikanske marinefartøyet Quincy 14. februar 1945.

Det er flere grunner til at Saudi-Arabia er bekymret. I 1945 inngikk de en avtale med USA. USA fikk sikker tilgang på olje, og Saudi-Arabia fikk militær beskyttelse. Denne gikk ut i 2005 og siden har skiferoljerevolusjonen i USA gjort at landet har gått fra å være en stat som kjøper olje til å bli en stat som selger olje.

Amerikansk oljeselvstendighet skremmer Saudi-Arabia, som får nesten alle inntektenesine fra oljeeksport. De har svart med å pumpe ut mer olje ut på et allerede mettet marked for å senke prisene. Slik forsøker de å svekke den amerikanske fremgangen på energimarkedet.

Konsekvenser for regionen

USAs utenriksminister John Kerry (t.v.) i møte med Saudi-Arabias ferske kong Salman i den saudiarabiske hovedstaden Riyadh den 7. mai 2015.

Selv om atomavtalen har møtt mye motstand, er flere eksperter optimistisk til effekten den kan ha på regionen.

— Det finnes politiske områder hvor de ser at det finnes like interesser, sier seniorforsker Patrick Cullen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Han peker blant annet på kampen mot IS – en terrorgruppe som mener alle som ikke følger deres versjon av islam, inkludert sjiamuslimer, må drepes. Andre felles interesseområde er Irak og til en viss grad borgerkrigen Syria. Selv om de er uenig om fremtiden til Syrias president Bashar al-Assads – USA vil ha han fjernet, mens Iran støtter han – tror Cullen at de sammen kan komme frem til en løsning.

Iran er blant annet invitert til forhandlingene om Syria som er planlagt i Genève i slutten av januar.

Også Bjerre Christensen er forsiktig optimist.

— Nå når man har skapt et diplomatisk spor, så vil Iran også kunne spille en rolle i løse konflikter i regionen. Det må man i det minste håpe på, sier hun.

Ingen alliert

Men skal man tro ekspertene trenger ikke Saudi-Arabia bekymre seg for å bli byttet ut med Iran – ennå.

— Det er fortsatt mye spenning, spesielt med tanke på Israel som har mange sterke støttespillere i USA. Kongressen vil forbli anti-iransk og Saudi-Arabia og deres allierte vil fortsette å motarbeide avtalen, sier Vatanka.

Han legger også til at det er mer enn oljen som holder USA og Saudi-Arabia sammen. Sistnevnte har flere milliarder av dollar investert i USA. Han mener denne «kjærlighetsaffæren med Iran, handler om det Iran pleide å være».

Irans siste Sjah Reza Pahlevi og konen Farah Diba. 16. januar 1979 ble de tvunget til å flykte fra Iran etter et år med ekstrem uro og offentlige protester. Dette satte i gang den iranske revolusjonen. Før dette var forholdet annerledes enn det vi kjenner i dag.

— Det store spørsmålet er om det vil føre frem, sier han og sikter til parlamentsvalget som finner sted 28. februar.Kun 40 prosent av kandidatene til valget av ny nasjonalforsamling i Iran er godkjent av landets valgkomité. Mange av dem som er vraket, regnes som reformvennlige.

Også Cullen mener at det er langt igjen før Iran kan sees på som en alliert av USA. Det samme gjør Bjerre Christensen. Men én ting er hun ikke i tvil om.

— Dette kommer til å endre den regionale maktbalansen.

Kilder: Reuters, Council of Foreign Relations, The Washington Post, OPEC

Ønsker du flere nyheter fra Midtøsten? Følg vår Midtøsten-korrespondent på Facebook, Instagram og Twitter.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.

Visste du at utenriksredaksjonen i Aftenposten lager podkast hver uke? Under kan du lytte til den og flere andre:

Les også

  1. Korsfester, pisker og halshugger – og er Vestens allierte

  2. Iran får tilgang til milliardene de har tilgode

  3. Fall i oljeprisen sender Oslo Børs ned

Les mer om

  1. USA
  2. Iran