Verden

Vil stanse blasfemien

Biskop Laila Riksaasen Dahl vil ikke lenger lukke øynene for krenkelser av kristne hellige symboler. Hun minner komikere om at de kan støte og såre andre.

  • Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen

I ytringsfrihetens navn har norske kristne i årevis godtatt krenkelser av det som er hellig, mener biskop Laila Riksaasen Dahl. — Vi må ta hellighetsbegrepet tilbake, sier hun.- Vi har vent oss til at det som er hellig i kristendommen, krenkes her i landet. I et samfunn med bred ytringsfrihet har vi en mye høyere terskel for å si ifra om overtramp, som vi for eksempel ser i satireprogram i mediene. Det kommer ingen massereaksjon fordi samfunnet er mindre religiøst. Vi få som reagerer, har ikke godtatt krenkelsene, men vi er blitt vant til å lukke øynene, sier fungerende preses og biskop i Tunsberg bispedømme, Laila Riksaasen Dahl. Og legger til: - Her har vi noe å lære av muslimene.

Kjenner seg igjen.

Hun mener alle religiøse, uavhengig av religion, kan kjenne seg igjen i muslimenes følelsesmessige reaksjoner på Muhammed-tegningene. Hun tar sterkt avstand fra bruken av vold, men forstår godt at det reageres.- Det er en utfordring fremover, for forkynnere i Den norske kirke, å blankpusse hellighetsbegrepet, sier Riksaasen Dahl.

Appellere til komikere.

— Hvordan vil dere gjeninnføre respekten for kristne hellige symboler?- Gjennom forkynnelsen, og gjennom undervisningen for konfirmantene. Ved å reflektere mer over gudsbegrepet vårt, hvor små vi er i forhold. Vi sier jo Hellige Gud, Himmelske Far. Vi sier ikke hei Gud, på en sleivete måte. Vi vil be folk tenke over at kirkerommet er et hellig sted hvor en oppfører seg deretter, ikke en kafé, sier Riksaasen Dahl.Hun ønsker ikke å ta offentlige oppgjør med komikere som harselerer med kirken.- Vi vil heller appellere til dem, og minne om at de kan støte og såre mange mennesker gjennom satiren, sier Riksaasen Dahl.Hun er for tiden leder for biskopene, og uttaler seg også på vegne av bispemøtet.

Muslimene utfordrer.

Muslimske innvandrere er godt synlig i Norge, særlig i de store byene. I Oslo er det drøye ti år siden den første synlige moskéen sto ferdig, og de fleste nordmenn vet nå at fredagsbønnen er et viktig samlingspunkt for muslimene. Riksaasen Dahl mener muslimenes handlingsmønster har ført til en større åpenhet rundt utøvelse av religion.- Det er spennende å få andre religioner inn på livet. Det utfordrer oss på hvordan vi utøver vår religion. Mens vi nordmenn har trengt et alibi for å gå til kirken i frykt for at naboen skulle tro vi var blitt religiøse, har muslimene gått til fredagsbønn med hevet hode, sier Riksaasen Dahl.

Respekten falt på 1970-tallet

Mindre autoritetstro 68'ere gjorde det mer legitimt å harselere med religion, ifølge professor i religionssosiologi ved Høgskolen i Agder Pål Repstad. Han peker på 1970-tallet som et tidsskille, men sier det er vanskelig å tallfeste nøyaktig. Prosessen har vært gradvis.- Mange kristne ser i dag "Life of Brian" og morer seg over den. De samme menneskene kan ha opplevd den som blasfemisk da den kom i 1979, sier Repstad.Selv om det å drive harselas med kristne symboler vekker liten oppsikt i Norge i dag, er det fortsatt grenser for hva de fleste av oss vitser med.- Det oppleves som langt mer harmløst å drive harselas med prestene, Guds sendemenn og kvinner, enn med selve jesusskikkelsen, sier Repstad.Han mener det også er store geografiske forskjeller i Norge, og at det nærmest bare er i noen intellektuelle miljøer og på Oslo vest det er helt ukomplisert å harselere med det hellige.

Gjennom appeller og forkynnelse skal Kirken gjeninnføre respekten for hellighetsbegrepet. - Her har vi noe å lære av muslimene, sier biskop Laila Riksaasen Dahl. BJØRN SIGURDSØN / SCANPIX

Trond Kirkvaag. KNUT ERIK KNUTSEN / VG

Alex Rosén. SIGNE DONS

Otto Jespersen. HEIKO JUNGE / SCANPIX

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Etterlyst: et konsekvent forsvar for ytringsfriheten

  2. VERDEN

    Tyrkia har fjernet Hagia Sofias status som museum

  3. KOMMENTAR

    Kjell Ingolf Ropstads egentlige problem er tapet av Den norske kirke

  4. KRONIKK

    Kristendommen vinner ikke på å gå løs på islam | Helge Simonnes

  5. DEBATT

    Fri oss fra religiøst preik! Vi har fått nok no av religiøse skribentar i Aftenposten. | Marianne Sunde

  6. VERDEN

    Gud er ondsinnet og dum, sa komikeren. Det førte til at blasfemiloven ble endret.