E-tjenesten endrer formuleringer om russiske kjernevåpen nær Norge
Mandag la Etterretningstjenesten frem sin trusselrapport. Tre dager senere endret de den. Militærekspert mener de forsøker å mane til varsomhet overfor russerne i nordområdene.
E-tjenestens årlige vurdering av trusselbildet for Norge ble lagt frem mandag. Det var knyttet spesiell interesse til vurderingen av Russland og norske nærområder.
«Fokus 2023», som er på 72 sider, nevnte Russland 231 ganger. Mest oppsikt vakte teksten om Russlands utplassering av atomvåpen til sjøs:
«En sentral del av de kjernefysiske kapasitetene befinner seg på Nordflåtens ubåter og overflatefartøy. Taktiske kjernevåpen utgjør en særlig alvorlig trussel i flere operasjonsscenarioer som kan involvere NATO-land.»
Senket atomterskel
Formuleringen kan bety at Russland har senket terskelen for bruk av atomvåpen ved at også taktiske våpen taktiske våpen Våpensystemer som kan brukes på kortere avstand. De er bygd for å vinne fremgang på slagmarken.er en del av arsenalet til sjøs. Det har lenge vært kjent at strategiske kjernevåpenstrategiske kjernevåpenAtomvåpen som er kraftige nok til å legge hele byer i ruiner. Noen av disse stridshodene er montert på raketter og kan treffe mål på andre kontinenter. befinner seg om bord på russiske skip og ubåter.
Redaktør i avisen Barents Observer, Thomas Nilsen, sa til Forsvarets Forum at han aldri har sett kilder som sier at det finnes taktiske kjernevåpen utplassert på overflatefartøy i Nordflåten.
– E-tjenesten sier at Russlands terskel for bruk av kjernevåpen i en regional konflikt er senket, også i norske nærområder. Det er det jeg blir mest skremt av å lese, sa Nilsen.
Endret etter tre dager
Nå er formuleringene endret, og det var Barents Observer som først skrev om saken.
Ny versjon i trusselrapporten: «Som en konsekvens av krigen i Ukraina er russisk konvensjonell evne svekket. Dette betyr at Russlands strategiske våpen får økt viktighet. Nordflåtens strategiske ubåter er i denne sammenheng en sentral kapasitet da disse er utrustet med kjernefysiske våpen. Vi ser ikke noen endring i bestykningen av russiske overflate-kampfartøy i Nordflåten».
Men hvorfor endret de ordlyden?
– Det var rom for ulike tolkninger av teksten, uttaler Ann-Kristin Bjergene, kommunikasjonssjef i Etterretningstjenesten, til Barents Observer.
Hva prøver de å si?
Hva er det egentlig E-tjenesten prøver å fortelle? Vi spurte professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole. Han peker på at russisk forsvarsevne er sterkt svekket etter store tap i Ukraina.
– Dermed blir de russiske kjernevåpnene relativt sett viktigere. Dette er fordi russiske myndigheter ikke lenger har like stort handlingsrom, skriver Heier i en e-post.
– En slik manøvrering ville ikke vært et like stort problem dersom Russland hadde hatt tilgang på mange konvensjonelle styrker, som på kort varsel kunne etablert en troverdig avskrekkende slagkraft i møtet med vestlige rivaler. Men når mange av disse styrkene er brukt opp eller svekket, sier det seg selv at veien opp til kjernefysiske styrker er litt kortere.
Vil unngå misforståelser
For amerikanske og norske fly, ubåter og overflatefartøyer, som til daglig opererer nokså tett på de russiske atomstyrkene i Barentshavet, betyr dette bare én ting: At de vestlige styrkene mest sannsynlig nå utviser nokså stor varsomhet, rett og slett for å unngå unødige feiltolkninger eller misforståelser.
Og det samme gjør antagelig de russiske militære, mener Heier.